Bestselgende korrupsjonsforfatter: – Dere er ikke trygge i Norge

– To av mine favoritthistorier om korrupsjon kommer fra Norge, sier Bullough.

Den britiske forfatteren, journalisten og Russland-eksperten er for tiden i Oslo for å lansere den norske utgaven av sin internasjonale bestselger «Moneyland» («Pengeland»).

Her tar han leserne med på en reise til et land få vil oppholde seg i: et sted der de superrike benytter seg av smutthull store som låvedører for å skjule formuen sin og lure seg unna skatt, og der banker og finansinstitusjoner i Europa og USA er blitt viktige sentre for hvitvasking av penger fra kriminell aktivitet.

Saken fortsetter under bildet. 

Journalist, historiker og Russland-kjenner Oliver Bullough har gjort suksess med boken sin «Moneyland». Nå er den tilgjengelig også på norsk. Foto: Mina B. Ræge

Og nei, Norge er intet unntak, ifølge forfatteren. Snarere tvert imot: Bullough mener vi tjener som et godt eksempel på hvordan «Pengeland» fungerer.

Les også: Finansrådgiver om NRK-«Exit»: – Det er bare å ta seg en tur på Tjuvholmen en lørdag kveld. Da ser du mye rart

Iranske sønner og usbekiske døtre

– Jeg leter alltid etter gode eksempler for å illustrere poengene mine, og sånn sett setter jeg stor pris på Statoil- og Telenor-skandalene, sier han og humrer.

Skandalene han viser til, er for de fleste godt kjent: I 2004 ble Statoil, nå Equinor, bøtelagt av Økokrim etter å ha betalt bestikkelser til den iranske presidentens sønn via et selskap registrert i skatteparadiset Turks- og Caicosøyene. Rundt ti år senere ble det kjent at Vimpelcom, som da var et deleid datterselskap av Telenor, hadde overført store summer til et postboksselskap på Gibraltar tilknyttet den usbekiske diktatordatteren Gulnara Karimova.

– Det som er fantastisk med disse to historiene, er at du har to uavhengige selskap som operer i to ulike land via to britiske øystater som ikke har kjennskap til hverandre, men likevel er narrativet det samme: vestlige land som bestikker barna til diktatorer via britisk territorium. Det viser med all tydelighet hvordan «Pengeland» fungerer. For hvem sin korrupsjon er det, egentlig? Iran og Usbekistan? Ja. Norge? Absolutt. Turks- og Caicosøyene og Gibraltar? Javisst. For å forstå problemet med skitne penger, må du forstå at det ikke tilhører ett enkelt land. Det er alles problem, sier Bullough.

Saken fortsetter under bildet. 

Den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova er knyttet til Vimpelcom-skandalen som rystet Telenor. Foto: NTB Scanpix

Les også: Krigen ble avsluttet for 27 år siden. Likevel har dette landet den nest høyeste mordraten i verden (+)

Grenseløs griskhet

Ideen til boken fikk Bullough da han besøkte Ukraina i 2014, etter revolusjonen som fjernet den mildt sagt pengegriske presidenten Viktor Janukovitsj fra makten. I et samfunn gjennomsyret av korrupsjon, innså Bullough at korrupsjon var roten til alle landets problemer.

– Uansett hva jeg skrev om, så hang det sammen med korrupsjon: krig, alkoholisme, infrastruktur, alt. Derfor gir det ikke mening å se på korrupsjon ut fra en indeks, slik Transparency International gjør, for korrupsjon er alltid internasjonal. Vi kan ikke si at korrupsjon i Ukraina bare er et ukrainsk problem. Det er også et britisk, dansk og sveitsisk problem fordi pengene har vært innom alle disse stedene på veien. Penger, og personene som eier dem, oppfører seg som om de tilhører et eget land der grenser ikke betyr noe, sier Bullough.

Les også: Disse afrikanske lederne klamrer seg fortsatt til makta (+)

– Ikke trygg i Norge

Mangel på grenser til tross: Bullough mener det er mulig å skille mellom mer og mindre ærlige land. Norge tilhører førstnevnte, men heller ikke vi kan vaske hendene våre helt rene for skitne penger, hevder forfatteren.

– Norge er generelt et mer ærlig land enn Storbritannia eller Nederland fordi dere ikke har den samme finansielle industrien. På den måten er det enklere for dere å si at «dette er ikke vårt problem». Men det er det, sier Bullough og fortsetter:

– Det er fordi det er de samme pengene som er i omløp. Selv om du tror du er trygg i Norge, så er du ikke det. Det er som at en sykdom skulle bryte i Frankrike, og du tenker at du er trygg fordi du er i Norge. Men på et tidspunkt vil sykdommen spre seg helt hit. Det er systemet som er problemet.

Les også: Her kutter myndighetene internett for å stanse demonstrasjoner (+)

– Dreper demokratier

Årsaken til at korrupsjon i det hele tatt oppstår, er ifølge Bullough enkel: Fordi det er så lett å slippe unna med det. Det er rett og slett god business. Men konsekvensene er store og alvorlige, advarer han. Han forteller om korrupte helsesystemer i Ukraina og Russland og fremveksten av nye, antibiotikaresistente sykdommer, og om et boligmarked i London som er så brennhett at ingen vanlige folk har råd til å kjøpe seg inn.

Og om tillit som forvitrer.

– Se på folk som Gerhard Schröder, som begynte å jobbe for russiske Gazprom med en gang han ga seg som Tysklands forbundskansler. Eller Tony Blair, som begynte å jobbe for presidenten i Kasakhstan etter at han var ferdig som Storbritannias statsminister. Det får deg til å lure. Ble beslutningene de tok mens de var statsoverhoder, påvirket av jobben de skulle gå til etterpå? Det samme skjer med Joe Biden i USA nå. Tvilen er der, og demokrati er avhengig av tillit. Uten tillit dør demokratiet. Pengeland dreper den tilliten.

Saken fortsetter under bildet. 

Sønnen til Demokratenes presidentkandidat Joe Biden (t.v.), Hunter Biden (t.h.), påtok seg i 2014 et styreverv i et ukrainsk gasselskap som ble ledet av en ukrainsk minister som på den tiden ble etterforsket for hvitvasking. Samtidig var Bidens far, Joe Biden, USAs visepresident og ledet Obama-administrasjonens anti-korrupsjonsarbeid i samme land. Foto: NTB Scanpix

Men alt håp er ikke ute, skal vi tro Bullough. Penger følger folk, og folk vil til fine steder. Derfor bør det være mulig å spore opp og sette en stopper for pengestrømmen, mener han.

– Vi har valgt at det er mulig å gjøre anonyme investeringer og at penger kan krysse grenser skattefritt, men det trenger ikke være slik. Vi vet at rike folk kommer til Norge fordi de vil være her. Bare se på de russiske oligarkene som seiler inn og ut av fjordene i de fine båtene sine. De vil dra til Norge og til Capri og til Mykonos, de vil sende barna sine på skole i Storbritannia eller til et universitet i USA. De vil ha yachter fra Nederland og villaer i Sør-Frankrike. Den kunnskapen gir makt.

– Hvordan bruker vi den makten?

– Ved å si til skurkene: her får du ikke komme med yachten din. Sorry.

Les også: Biden mener Trump bør stilles for riksrett: – Trumps løgner matches kun av hans enorme inkompetanse