Sykkelbyen Oslo på felgen

Det var en guffen marsdag med røde, rennende neser og spisse snøfnugg i lufta. Direktørene i de europeiske sykkelorganisasjonene samlet seg foran Oslo rådhus for å legge ut på sykkeltur rundt Akershusstranda, ned til Oslo S, så til Torggata og videre opp Markveien på Grünerløkka.

I etterkant av turen grep Dagsavisen anledningen til å stille følgende spørsmål:

* Hva er det beste ved å sykle i Oslo?

* Hva er det verste ved å sykle i Oslo?

Les også: Oslos travleste sykkelvei

– Bredere enn i Italia

Francesco Baroncini fra italienske FIAB, Federazione Italiana Amici della Bicicletta:

– Det beste er bredere gater enn i italienske byer, slik at det er plass til god infrastruktur.

– Det verste er mangel på merking. Nye syklister kan miste oversikten og havne i farlige situasjoner i veikryss. Vedlikeholdet er dårlig.

Mikaël Eeckhoudt fra belgiske Fietsersbond:

– Det beste er at dere har få biler i sentrum og mye bredere gater enn i de fleste europeiske middelalderbyer. Dere har plass til trygge og komfortable sykkelveier.

– Det verste er mangelen på vedlikehold, ingen komfort og sykkelruter som er usynlige for nye syklister. Jeg savnet tydelig skilting. Det var ikke tydelig hvor vi kunne sykle og hvordan vi skulle komme oss over veikryss.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Veldig, veldig dårlig

Klaus Bondam fra det danske Cyklistforbundet:

– Det beste er en sterk og dedikert politisk ledelse som skaper offentlig debatt og lykkes med å forandre innbyggernes reisevaner, og en god bysykkelordning, gode parkeringsmuligheter og samarbeidet og dialogen med Syklistenes Landsforening.

– Det verste er veldig, veldig dårlig vedlikehold, for mange hull, sykkelfelt hvor markeringen er nesten borte, for få adskilte sykkelfelt og dårlig skilting. Det er også veldig uklart hvor du kan og ikke kan sykle.

Bernhard Ensink fra ECF, European Cyclist Federation:

– Jeg opplevde at sentrum potensielt kan bli fullstendig dominert av fotgjengere, kollektivreisende og stadig flere syklister, etter som det er vesentlig færre biler i byen enn tidligere, og synlige tegn på en ambisiøs politikk.

– Det som ikke er bra er vedlikeholdet av sykkelveiene og sykkelrutene.

Les opgså: Satser på sykkel

Saskia Kuit fra nederlandske Fietsersbond:

– Det beste er at dere har et ambisiøst bystyre i Oslo som velger å jobbe for konkrete resultater, ikke bare på kort, men også på lengre sikt. Ambisjonen om et sammenhengende sykkelnettverk er veldig bra. Sykkelhotellet vi så på sentralstasjonen var veldig imponerende, selv i nederlandsk sammenheng. Jeg synes også at kvaliteten på bysyklene er ganske god.

– Det jeg synes var mindre bra var vedlikeholdet på infrastrukturen. Sykkelveiene er ofte for smale til at det føltes trygt og de er nesten aldri fullstendig adskilt fra bilene. Hull i gatene er også farlige for fotgjengere.

Les også: Får to bøter om dagen i Oslos sykkelfelt

– Ta fra bilene

Burkhard Stork fra tyske ADFC, Allgemeiner Deutscher Fahrrad-Club:

– Oslo er ikke den beste sykkelbyen i verden, i likhet med alle tyske byer, men Oslo er den mest ambisiøse byen jeg har sett. Den politiske ledelsen er overbevisende. Jeg så mye framgang i gatene med brede sykkelfelt og det vidunderlige sykkelhotellet på sentralstasjonen.

– Det avgjørende er en veldig god infrastruktur som kan appellere til et vidt spekter av folk, menn og kvinner, unge og gamle, født her og andre steder. Det må settes av nok arealer til virkelig god sykkelinfrastruktur. Den plassen må tas fra den plassen vi ga bilene for mange tiår siden.

Generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening, syklet som vert i spissen for de europeiske sykkelsjefene.

– De ser et stort potensial for Oslo, men det er en lang vei å gå. En god og sammenhengende infrastruktur er alfa og omega. Det må til for at barn, kvinner og eldre skal kunne føle seg trygge som syklister i Oslo, påpeker Andersson.

Byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG), erkjenner at «Oslo ligger milevis etter de beste sykkelbyene.»

– Det er fordi Oslos politikere altfor lenge har planlagt byen på bilens premisser, noe som har skapt helsefarlig byluft, utrygge skoleveier og farlige forhold for syklister, sier Berg.

– Nå er vi endelig i gang med reisen mot å bli en ordentlig sykkelby. I fjor satte vi Oslo-rekord ved å bygge hele 15 kilometer med ny sykkelvei, noe som er en tidobling i forhold til hva som var vanlig før jeg ble byråd. Tidligere byråder lovet stadig bedre forhold for syklister, men fulgte ikke opp med handling. Om vinteren ble sykkelfeltene nærmest brukt til å lagre snø. Selv følte jeg lenge at det var med livet som innsats, da jeg først begynte å sykle i Oslo. Nå har vi begynt å brøyte sykkelfeltene om vinteren, og vi ser det gjør store utslag i vintersyklingen.

Like fullt kunne Andersson ønsket seg en enda mer offensiv politikk.

– Vi har sett i byer som Amsterdam og København at det er mulig å få til store endringer på kort tid. Hvis det virkelig satses er det mulig å få på plass et sammenhengende sykkelveinett i Oslo i løpet av ti år.

Les også: Vintersykling for nybegynnere

Tilretteleggingen

* Mellom 2005 og 2014 ble det i gjennomsnitt bygd 1,5 kilometer med ny sykkelinfrastruktur i året i Oslo.

* I fjor ble det bygd 15 kilometer med ny sykkelvei. Det er ny rekord for Oslo.

* Byrådets mål er å slå denne rekorden i år med bygging av 26 kilometer med ny sykkelvei.

* Så langt i denne byrådsperioden er det etablert 34 kilometer med ny sykkelvei.

* Planen til byrådet har vært 60 kilometer med ny sykkelvei i løpet av fireårsperioden. For å klare det må byrådet følgelig innfri årets ambisjon.

* Likevel kan det drøye til 2040 før Oslo har et sammenhengende sykkelveinett.