– Det var noen poster som dro skikkelig opp, for eksempel da jeg skulle være flink og bruke opp noe gammelt til å bake en kake. Den var det ingen som likte, så da måtte jeg kaste den, forteller Krogh lattermildt om familiens første møte med MatVinn-prosjektet.
Sammen med mannen Erlend Falch-Pedersen og barna Sigrid (7) og Torkil (4) skal de i løpet av fire uker se hvor mye de klarere å redusere matsvinnet i husholdningen sin. Den første uka skulle de gjøre som de pleier, og måle hvor mye mat som går i søpla.
– Vi kastet i underkant av 2 kilo, og halvparten av det var kaka. Ellers kastet vi noen brød som hadde blitt mugne og den typen ting. Men det er en grunn til at de hadde blitt mugne, og det er at vi ikke har vært flinke nok til å spise det underveis, fastslår Krogh.
Nakkegrep
– Hvis man regner ut fra den uka vi hadde nå blir det mellom 25 og 30 kilo i året på hver av oss fire, og det er under snittet på 42 kilo. Men så svinger det litt fra uke til uke, legger Erlend Falch-Pedersen til.
Det var han som foreslo at familien skulle melde seg på prosjektet – som er et samarbeid mellom Framtiden i våre hender (FIVH) og Halden kommune.
– Det er lett å tenke at det er de store tingene som gir utslag, men det er de små tingene hver dag som vi egentlig tenker at går greit. Jeg tror mye handler om bevisstgjøring og litt dedikasjon – at man tar et oppgjør med seg selv. Det er ingen andre som tar oss i nakken.
Familien har vært bevisste på matsvinn-problematikken også tidligere, noe som bevises når Dagsavisen møter dem rundt middagsbordet.
– Det vi har gjort er å lage en kjempestor fiskesuppe som vi frøs ned i mindre porsjoner. På hektiske dager har det vært veldig lett å bare ta opp det fra fryseren. Det er nok en strategi vi kommer til å bli mer bevisste på, sier Krogh.
Les også: Har kuttet matsvinnet med 25 prosent på ett år
Planlegging og gjenbruk
Og etter innrulleringsuka har de fått nyttige tips som skal gjøre det enda enklere å få faktiske resultater.
– Det ene var å skaffe en boks med et «spis meg først»-klistremerke på, til å ha i kjøleskapet. Et annet var å planlegge middager for hele uka, og gjerne se om man kan gjenbruke noe underveis.
I tillegg har familien skaffet seg et lite drivhus der de dyrker egne urter og bær.
– Jeg har aldri likt å kaste mat, og kjenner på det hver gang jeg slipper noe i bøtta, sier Krogh.
Prosjektleder Elisabeth Riise Jenssen fra FIVH skryter villig vekk av alle familiene som deltar i Halden.
– Det fine med MatVinn-familiene er at de er helt vanlige familier, med helt vanlige hverdager og utfordringer som andre kan kjenne seg igjen i. Man trenger ikke å være «supermennesker» for å få til å kaste litt mindre mat.
– Den første uka har nok åpnet øynene for flere av familiene for noen «gjengangere» i matsøpla, legger Jenssen til.
Les også: Slik vil de sørge for at vi kaster mindre mat
Kunnskapsoverføring
Halden er den sjuende kommunen som blir med i Matvinn-prosjektet. Tidligere har blant annet Fredrikstad gjennomført, og der klarte en av familiene å redusere matsvinnet med 80 prosent.
– Vi håper familiene ser at det ofte kun skal litt bevissthet og små justeringer til for å unngå det meste av matkastingen, i tillegg til å se alle gevinstene som finnes ved å kaste mindre mat, sier prosjektlederen.
Det er også et ønske at holdningene videreføres fra foreldre til barn, og det tar familien på Knardal i Halden på alvor.
– Vi har snakket litt med dem om hvor maten kommer fra, hva som ligger bak og hvordan ressursene er fordelt i verden. Jeg merker at de får et helt annet forhold til dette de dagene de selv er med på å lage maten. De spiser mer, og kanskje også ting som de ikke ville spist om de bare kom rett til bords. Sånne ting kan vi nok bli enda flinkere til, sier Cecilie Krogh.
Hun tror deltakelsen i prosjektet vil føre til en varig endring for familien.
– Vi har stort fokus på kildesortering, og føler at dette er i tråd med våre verdier. Jeg merker at bare det å melde oss på har gjort meg flinkere til å gå i halv pris-kassa på butikken for å se hva som ligger der.
– Vi håper å kunne være til inspirasjon for andre, bare gjennom å snakke om dette uten å moralisere. Alle kaster jo litt mat, slutter Krogh.