FERSKVARE: Frukt og grønt er blant matvarene som ofte går i søpla. Gjennom MatVinn-prosjektet ønsker Framtiden i våre hender og Halden kommune å øke nordmenns bevissthet rundt matkasting.

Halden søker ti barnefamilier til matsvinn-prosjekt

Vil ha byens innbyggere med på laget i kampen mot at fullt spiselig mat ender i søpla i stedet for på middagstallerkenen.

Halden24

– Å redusere matsvinnet er en vinn-vinn-situasjon. Ikke bare gir det en miljø- og klimagevinst, men det innebærer også en solid økonomisk gevinst. Det er beregnet at vi nordmenn kaster mat for 2.500 kroner hver i året, og for en familie på fire utgjør det 10.000 kroner man kan bruke på andre ting, sier leder Jens-Petter Berget i avdeling for samfunnsutvikling i Halden kommune.

Kommunen har nå inngått et samarbeid med Framtiden i våre hender (FIVH) om deltakelse i det såkalte MatVinn-prosjektet. Dette går kort fortalt ut på å gi innbyggerne enkle verktøy for å unngå å kaste fullt spiselig mat i søpla.

– Vi inviterer i første omgang ti barnefamilier til å være med på et fire uker langt opplegg, forteller Berget.

Inspirasjon

Familiene skal først gjennom en uke der de lever som normalt, men veier og registrerer hvor mye mat de kaster. Deretter får de veiledning og kunnskap om hvordan de kan redusere denne mengden, og de tre neste ukene skal de forsøke å sette tipsene ut i livet.

– I etterkant blir det en evaluering der man ser på hva de har lært, og om de faktisk kaster mindre. Håpet er at de etterpå skal bidra til å inspirere andre familier i kommunen til å få ned sitt matsvinn.

– Mye av dette handler om bevisstgjøring og planlegging. Det er ingen som ønsker å kaste mat, men det skjer likevel, fordi vi kanskje ikke er flinke nok til å planlegge innkjøpene våre og ender opp med å handle mer mat enn vi trenger, sier Berget.

Les også: – Det handler om å utnytte maten bedre

Halveringsmål

Han trekker fram forholdet vårt til holdbarhetsdatoer som ett eksempel.

– Selv om en matvare har passert best før-datoen betyr det ikke automatisk at den må kastes. Melk kan for eksempel brukes i en vaffelrøre selv om den kanskje ikke lenger er drikkbar, sier Berget.

I Norge kastes det 355.000 tonn spiselig mat i året, eller 42,1 kilo per nordmann. Forbrukerne står for over 60 prosent av dette.

Gjennom FNs bærekraftsmål har Norge forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030.

– Det er ikke veldig lenge til, og vi i Halden ønsker å gjøre vår del. Det skjer ingenting om vi bare sitter på sidelinjen og ser på, sier Berget om hvorfor kommunen har valgt å delta i prosjektet.

Les også: Circle K med på laget for å stoppe matsvinn

– Viktig effekt

– Vi er veldig glade for at Halden kommune er med og engasjerer seg i den nasjonale dugnaden for mindre matkasting. At de nå har fokus på dette og reduserer matsvinnet vil absolutt ha en viktig effekt, sier prosjektleder Elisabeth Riise Jenssen i FIVH.

Miljøorganisasjonen forteller at det er flere kommuner som har meldt interesse for i MatVinn-prosjektet, og at sju kommuner så langt er med.

– Fredrikstad kommune var en av de første MatVinn-kommunene og gjennomførte flere ulike aktiviteter med gode resultater. En av MatVinn-familiene som deltok klarte for eksempel å redusere mengden mat de kastet med hele 80 % i løpet av måneden de var med i prosjektet, sier Riise Jenssen entusiastisk.

Hun fastslår at lokalt engasjement er essensielt for å oppfylle ambisjonen om halvering av matsvinnet.

– Kommunene har både et stort ansvar og mulighet til å redusere matsvinn i egen drift, men også legge til rette for engasjement blant innbyggerne om at de spiller en viktig rolle. Skal vi nå målene om redusert matsvinn, må vi starte med vår egen hverdag. Der kan kommunene spille en avgjørende rolle.

Les også: Kaster 85 tonn mindre mat

Snarlig oppstart

Halden kommune og FIVH håper å få på plass de ti familiene så raskt som mulig, slik at de kommer i gang med prosjektet allerede i slutten av april.

– Vi ønsker å få med helt «vanlige» familier i ulike former og størrelser som er nysgjerrige på hvor mye mat som faktisk havner i søpla og hvilke enkle grep de kan gjøre for å kaste mindre. Det handler om å snu fokuset vekk fra pekefinger og skyldfølelse til mestring, muligheter og alle gevinstene ved å kaste mindre mat, både for verden og oss selv, slutter Riise Jenssen.