Annonse
MILJØBEVISSTE: Kostombud og hjelpepleier Halldis Flesjå Olsen og virksomhetsleder Anne Normann ved Gressvik sykehjem er strålende fornøyde med å ha kuttet en fjerdedel av matsvinnet, men vil gjerne redusere det ytterligere.

– Det handler om å utnytte maten bedre

Ved bedre å utnytte restemat og kartlegging av beboernes matvaner har Gressvik sykehjem i Fredrikstad tatt et stort steg mot målet om å halvere matkastingen innen 2030.

Annonse
Fredrikstad24

– Vi ble med i et prosjekt fra Østfoldforskning, som er igangsatt via kommunen. På de første målingene hadde vi mye matsvinn, og vi fant ut at det var veldig mye saus og desserter vi fikk for mye av fra storkjøkkenet. Da gikk vi ned på det, forklarer virksomhetsleder Anne Normann om den formidable snuoperasjonen ved Gressvik sykehjem.

Fra 2016 til 2017 klarte sykehjemmet nemlig å kutte matsvinnet med 25 prosent, og det ved hjelp av enkle tiltak.

– La oss si det er rester til overs fra middag, så går det an å steke det opp som kveldsmat. Ikke alle beboerne ønsker det, men matrestene er ikke så store heller. Det handler bare om å forsøke å utnytte maten.

Brennende engasjert

– I tillegg har vi et kostombud på hver avdeling, som gjør at vi fort får greie på hvilken mat som går best og hva beboerne syns er godt. Da har vi hele tida oppsyn med hva vi bør servere, i alle fall på lunsjrettene vi kan lage selv, utdyper Normann.

Virksomhetslederen mener nøkkelen til suksessen er bevisstgjøring, men er samtidig klar på at miljøtiltaket ikke skal gå på bekostning av beboernes trivsel.

– Vi som er ledere brenner for dette – både jeg som virksomhetsleder, de tre avdelingslederne og de som jobber på kjøkkenet. Det viktige er at vi ser det virker, og at vi gjør noe for miljøet uten at noen blir skadelidende. Det går overhodet ikke ut over beboerne, de kommer først, forsikrer Normann.

– Stjerneeksempel

Fredrikstad kommune vedtok i høst en strategi for mat og miljø. Ett av målene i strategien er å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030 – i tråd med de nasjonale ambisjonene.

Miljøvernrådgiver Grete Rasmussen, som holder i arbeidet fra kommunens side, er storfornøyd med at Gressvik sykehjem går foran som et godt eksempel.

– De er et stjerneeksempel på det vi ønsker å få til. Vi er veldig glade for at de tok ballen da vi startet prosjektet sammen med Østfoldforskning. De var også tidlig ute med å melde seg da vi ønsket å prøve såkalte klimavennlige menyer med kjøttfri dag, så det er en veldig dyktig og engasjert gjeng, mener Rasmussen.

Nye målinger

Kommunen har gjennom en kartlegging kommet fram til at det årlige matsvinnet i deres virksomheter er på 55 tonn, hvorav nærmere 40 stammer fra sykehjemmene.

– Det er naturlig, i og med at de er de eneste institusjonene der det serveres fire måltider daglig, så vi skal absolutt ikke henge ut sykehjemmene for dette. Men det er viktig at vi fortsetter å se på hvordan vi kan kutte. Derfor vil vi nå gjennomføre to årlige målinger ved alle våre virksomheter, forteller Rasmussen.

Også i Moss og Halden har reduksjon av matsvinn blitt løftet på dagsorden, og begge kommuner er i gang med å iverksette tiltak.

– Vi følger noe av den samme modellen som i Fredrikstad, med veieuker på tre institusjoner for å kartlegge matsvinnet og hvilke matvarer det kastes mest av. Vi har ikke et konkret mål ennå, men tror det kan være realistisk å halvere matkastingen enda tidligere enn 2030, sier rådgiver Cecilie Kildahl i Moss kommune.

Imponerer FIVH

– I Halden har vi blant annet inngått et forpliktende samarbeid med Framtiden i våre hender og satt ned en tverrfaglig gruppe, som skal se på hvordan vi kan kutte matsvinn. Dette har også bred politisk støtte, og vi er veldig bevisste på at dette er en viktig problemstilling å ta tak i, sier leder Jens-Petter Berget i avdeling for samfunnsutvikling i Halden kommune.

Framtiden i våre hender (FIVH) er en organisasjon som er svært opptatt av å få nordmenn til å kaste mindre mat. De er imponert over det Gressvik sykehjem har fått til på ett år.

– Det viser at det ikke er så store endringer som skal til for å kaste mindre mat. Jeg håper andre sykehjem, skoler, barnehager og lignende blir inspirert til å gjøre det samme, sier leder Anja Bakken Riise i FIVH.

– Kaster for mye

Hun påpeker at det hvert år kastes 361.000 tonn spiselig mat i Norge.

– Matkastingen tilsvarer klimagassutslippene til 375.000 biler. Det er lett å tenke at det vi gjør i hverdagen ikke teller, men klimaendringene er tross alt summen av alle våre handlinger. I dag kaster vi nordmenn altfor mye mat, sier Riise.

Selv om virksomhetsleder Anne Normann er fornøyd med den store forbedringen fra 2016 til 2017, er de stadig på jakt etter nye tiltak.

– Men vi reagerer ikke med en gang hvis vi ser det er for mye mat en dag, for det kan være beboerne spiser mer dagen etter, så vi må alltid ha et mål som ikke er knapt. Vi må hele tida ha i bakhodet at det skal være mer enn nok mat til at alle skal få, men at vi ikke behøver å være med på å kaste så mye, sier Normann.

Fyrtårn

Og det er ikke bare matsvinn som bekjempes på sykehjemmet. De har også blant annet innført en egen klimavennlig meny med kjøttfri dag.

– Vi har hatt vegetarretter, grønnsakssupper som har vært veldig populære. Helt i starten var det en burgerrett som beboerne kanskje syns var litt sterk, men vi må prøve og feile. Det handler om å gjøre to ting på en gang – vi skal gjøre det beste for beboerne samtidig som vi bidrar til å spare miljøet for avfall, fastslår Normann.

– En klimavennlig meny behøver ikke bare være grønnsaker. Det kan være fugl og fisk, men det handler om å ikke spise for mye rødt kjøtt, og bevisstgjøring rundt det.

Nylig ble sykehjemmet godkjent som såkalt miljøfyrtårn.

– Miljø er viktig for oss og for kommunen generelt. Rådmannen ønsker at alle sykehjem skal være godkjent som miljøfyrtårn innen 2020, og det har vi vært interessert i å få til fra første stund, sier Normann.

Sluttet med plastglass

Ved sykehjemmet er de også svært nøye på sortering av avfall, og særlig plast.

– Vi tenkte først på at det var mye plastemballasje på mat, men det er også plast i medisininnpakning og engangsservise. Tidligere brukte vi mye store plastglass ved besøk eller i undervisningssammenheng, men nå bruker vi kun vanlige glass. Så vi oppdager hele tida nye ting, avslutter Normann.

Annonse