UDIs tall fra januar 2017 viser at 98 enslige mindreårige asylsøkere fikk midlertidig opphold denne måneden.
– Det er et voldsomt høyt tall og viser bare at det ikke er noen tegn til bedring. Den dramatiske utviklingen vi så i 2016 fortsetter med full kraft inn i 2017. Vi, verger og mange andre organisasjoner har ropt varsku lenge. Nå må det gjøres noe, sier Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna.
Les også: Unge asylsøkere går til grunne
– Forverres dag for dag
I 2016 fikk 316 enslige mindreårige midlertidig oppholdstillatelse. Året før var tallet 15. Nesten alle som fikk midlertidig opphold kommer fra Afghanistan. En av grunnene til at færre afghanske mindreårige får permanent opphold, skyldes at UDI gjorde en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan i fjor. Ingen provinser blir lenger sett på som så utrygge at afghanske asylsøkere ikke kan sendes tilbake. I tillegg vedtok Stortinget i fjor å fjerne «rimelighetsvilkåret» for internflukt – som betyr at afghanere som kommer fra utrygge områder kan sendes tilbake til en annen provins uten at det blir vurdert om dette er rimelig eller ikke.
– Situasjonen i Afghanistan forverres dag for dag. Det gjør det enda mer uforståelig at man fortsetter denne praksisen, sier Engeset.
Ett flertall på Stortinget gikk i fjor inn for at bruken av midlertidige tillatelser må ned. Begrunnelsen var at en midlertidig oppholdstillatelse påvirker barna negativt og at det ikke er bevist at en slik praksis hindrer at flere barn legger ut på flukt.
– Politikerne må komme på banen og få på plass en endring. Denne praksisen er uholdbar og kan ikke fortsette, sier Engeset og legger til:
– Regjeringen argumenterer for at det er viktig å opprettholde praksisen for å sende signal til andre barn om å ikke legge ut på flukt. Det er klart det er viktig å forhindre at barn legger ut på flukt. Men midlertidig opphold er ingen god løsning. Det er svært usikkert om praksisen har den ønskede effekt. Uansett er påkjenningen for det enkelte barn så alvorlig vi ikke kan forstå at det kan forsvares.
Les også: «Svært alvorlig»
Politisk motstand mot praksisen
Før jul sendte Redd Barna og 26 andre organisasjoner et bekymringsbrev til statsminister Erna Solberg. Redd Barna mener bruken av midlertidige tillatelser er i strid med folkeretten og et klart brudd på barns rettigheter. SV og flere av partiene på Stortinget har reagert kraftig på praksisen og bedt regjeringen ta grep.
– De entydige signalene som nå kommer fra Redd Barna og vergene til enslige unge asylsøkere er svært alvorlige. Regjeringen kan ikke lenger lukke øynene for disse barnas situasjon, uttalte KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagsavisen for noen uker siden.
For to uker siden kom også Arbeiderpartiet på banen. Oslo Ap ba eget parti stoppe praksisen til Sylvi Listhaug.
– Midlertidigheten bare øker og øker, og det er en stadig innstramming i returpraksisen. Flere og flere plasseres i denne kategorien der de får midlertidig opphold, og dette kan ikke bli en hovedregel, uttalte Bjørn Tore Godal i Oslo Ap til Dagsavisen.
Les også: Presses av sine egne
– Situasjonen er fortvilet
I fjor forsvant 182 ungdommer fra norske mottak. Flest forsvinninger skjedde rett før jul etter at politiet gjennomførte en storaksjon mot unge afghanere midt på natta. Vergeforeningen har kontakt med mange av guttene som forsvinner. De får rapporter fra mindreårige som bor på gata i storbyer i Europa.
– Situasjonen er helt fortvilet. Det virker som om myndighetene synes det er helt greit at barna bare forsvinner. Vi hadde aldri godtatt at norske barn ble behandlet sånn. Jeg kan nesten ikke tro at vi lar det skje, uttalte Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen til Dagsavisen.
– De vet at de ikke får bli, og føler at de ikke har noe mer å leve for. Skuffelsen og redselen som disse guttene opplever er enorm. De aller fleste av de mindreårige har et reelt beskyttelsesbehov og har flyktet for sitt liv.