Innenriks
Kristendomskrangel i Ap
I 2015 var ikke K-en i KRLE en del av Arbeiderpartiets politikk. De ville ha den fjernet. I 2017 lar de den stå. – Det er ikke en så viktig prinsipiell sak, sier Jonas Gahr Støre.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av Sofie Prestegård og Marie Melgård
Samme år som stat og kirke skilles, vil Aps programkomité la K-en for kristendom stå i religions- og livssynsfaget i grunnskolen.
– Det har skjedd endring i faget i tråd med internasjonale bestemmelser, som gjenspeiler det som skal være i tros- og livssynsfag. Da er ikke dette en så viktig prinsipiell sak at vi vil endre på det, sier Støre.
– Er dette en samarbeidsinvitasjon til KrF?
– Når vi lager partiprogram tar vi utgangspunkt i våre primærstandpunkt, sier Hadia Tajik, leder av programkomiteen.
Les også:– Historisk stor feil
KrF-hyllest
K-ens comeback er KrFs fortjeneste. I 2013 fikk de gjennomslag i samarbeidsavtalen med regjeringen for å innføre K-en på ny, og at 55 prosent av undervisningen skulle inneholde kristendom.
– Det er fint at Ap vil beholde K-en i KRLE. De har skjønt at det for oss først og fremst handler om kulturarven vår, og å grunnfeste den i dette faget, sier nestleder i KrF, Olaug Bollestad.
– Ap var kritisk til KRLE så sent som i 2015, men har kanskje sett på saken med nytt blikk, legger hun til.
Les også: Raser mot religionsfag
Opp av skuffen
Da KRLE ble drøftet i en høring på Stortinget i 2015, hadde nemlig Aps pipe en annen låt: Putt K-en i skuffen, sa Aps utdanningspolitiker Marianne Aasen. På spørsmål om Ap kunne forsvare å beholde K-en i faget om de kom til makten, svarte Aasen:
«Nei. Det kan vi ikke gjøre. Ap har vært mot navneskifte og endringer i RLE-faget hele tida. Navnet KRLE er kort og godt ikke vår politikk».
Konfrontert med dette svarer Ap-lederen slik i dag:
– Den er ikke puttet i skuffen.
Det gleder ikke Ap-representanter i utdanningskomiteen.
– Jeg ser at det er dissens og jeg støtter mindretallet. K-en hører ikke hjemme der. Dette er å gå inn i lærernes faglige vurderinger om hvordan faget skal vektlegges. Det å sette et innholdskrav, som en prosentandel av et fag, bør vi ikke gjøre i noen fag, sier Aasen.
Også Martin Henriksen (Ap) er imot en prosentgrense for hvor mye kristendom det skal være i faget.
– Det griper inn i metodefriheten til læreren, sier Henriksen, som er mindre opptatt av hva faget heter.
Les også: Ap huller ut egne tannløfter
Dissens
AUF-leder Mani Hussaini og leder av Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, deler ikke Støre og Tajiks oppfatning. De tok derfor dissens i programkomiteen.
– Det nye KRLE-faget ligner det gamle KRL-faget som ble dømt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007. Da det nye faget ble innført, advarte flere høringsinstanser, inkludert flere kristenorganisasjoner, sier Hussaini, som tror partiet vil snu på landsmøtet.
Huitfeldt mener det ikke er noe i debatten som tilsier at én religion skal ha en så dominerende plass i dette faget.
– Kirke og stat er skilt, religionsopplæringen er overført til de ulike trossamfunn, og staten har bidratt med betydelige midler til dette. Jeg er opptatt av at alle som bor i Norge skal ha god kjennskap til vår kristne kulturarv. Men selve religionsfaget bør være religionsåpent, sier Huitfeldt.