Bondesuksess på deling

ÅS (Dagsavisen): – Jeg tok opp en gulrot i slutten av november på ett kilo. Den var diger. Og den var faktisk god.

Daglig leder i Dysterjordet andelslandbruk, Kjersti Helgeland, viser oss rundt på jordet som ligger nesten midt i sentrum i Ås kommune.

Det er mars, og snø, is og søle dekker det 15 mål store jordflekken. Det er ikke mye som vitner om grønnsaksdyrking her, men det er kun uker siden det ble høstet kål fra jordet. Og om ikke lenge, når isen og jorda har tint, hentes årets første jordskokker opp av bakken.

Her dyrkes «glemte» grønnsaker som svartrot, gule, hvite og røde gulrøtter og polkabeter. Den eneste grønnsaken som er oppkalt etter et godteri, ifølge Helgeland. Det dyrkes masse forskjellige bønner, ulike typer gresskar og flere salatsorter. I tillegg til poteter og gulrøtter, løk, kål og andre ordinære grønnsaker.

Ved første øyekast kan dette kanskje minne om en hvilken som helst bondegård. Men det er en vesentlig forskjell. Avlingene på denne jorda eies av litt over 200 såkalte andelshavere. 200 stykker som sammen deler investeringer, risiko og innhøsting, og som alle bidrar med arbeidet når jorda skal lukes og avlinger såes.

Les også: Vil ha landbruk inn i byene

Økologi og frisk luft

Selv om ideen er gammel, er det først de siste årene at interessen for såkalte andelslandbruk har skutt i været.

Ifølge Oikos - Økologisk Norge har det vært en mangedobling av andelslandbruk i Norge på kort tid. Ved utgangen i 2014 var det 14 registrerte andelslandbruk her til lands. Ved utgangen av 2015 var tallet 43.

– Det øker så fort at vi nesten ikke klarer å holde tritt på hvem som starter opp hvor. Vi får utrolig mange henvendelser fra hele landet hver eneste uke, sier rådgiver i Oikos, Marte Guttulsrød.

Det aller vanligste er å dyrke grønnsaker.

Men også gårder med meieriprodukter, kjøtt, melk, fisk og egg har begynt med andelslandbruk.

– Hovedgrunnen til veksten vi ser handler om at flere og flere ønsker å vite hvor maten kommer fra. Flere ønsker ren mat uten kunstgjødsel eller kjemisk- syntetiske sprøytemidler, et større grønnsaksmangfold og ikke minst et sosialt fellesskap. Og mange ønsker å støtte et bærekraftig landbruk, sier Guttulsrød.

Hun sier det er et stort mangfold av folk som ønsker å bli andelshavere.

– Mange barnefamilier ønsker å gi barna en opplevelse og innsikt i hvordan grønnsaker dyrkes. Og et fellestrekk for de fleste er selvfølgelig at de er opptatt av god, sunn mat av høy kvalitet. En del er unge mennesker, andre er pensjonister med litt bedre tid. Noen steder, som for eksempel Øverland i Bærum, er det mange med høy utdannelse som har god innsikt i både landbruks- og matpolitikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nærhet til maten

Også på Dysterjordet ser de at den aller viktigste grunnen til at folk kjøper andeler er tilgangen på dagsferske grønnsaker. Men mange trekker også fram fellesskapet og gleden det er å så, stelle og høste egen mat.

– Det er mange som setter pris på at du får et forhold til maten. For mange er det å kunne være med å dyrke og høste det viktigste, særlig for barnefamilier. En ting er å høre om det, men å oppleve det er noe annet. Unger sier «oi, poteten vokser under jorda», forklarer Helgeland.

Les også: Dette er en seter

Landbrukspolitikk

I fjor solgte Dysterjordet ut alle sine andeler. I år er det fortsatt noen ledige.

– I medlemsundersøkelsen spurte vi om folk spiser mer grønnsaker nå enn før de ble med i andelslandbruket. 60 prosent svarer at de spiste litt mere, 20 prosent sa mye mer. Det er ikke fordi de har bestemt seg for å bli så mye sunnere, men fordi de har vært med og sett hvor maten kommer fra. Og de blir mer kreative fordi det er så mange flere vekster. Man deler oppskrifter og får inspirasjon til å lage annerledes ting, sier Helgeland.

Selv om andelslandbruk handler om nærhet til mat, ferske grønnsaker, aktiviteter og fellesskap, ligger det også noen politiske undertoner i hva de holder på med.

– Det handler om hva slags landbruk man ønsker seg. Mange ønsker ikke prisdumping på mat, eller at man skal ta jobben bonden gjør for gitt. Det er absolutt et sterkt indirekte politisk signal å bli med i andelsgård, sier Guttulsrød.

– En del syntes det er viktig å støtte norsk landbruk og jordvern, og bidra til at bonden får ordentlig betalt, sier Helgeland.

Les også: Han kan bli farligere enn Listhaug