Innenriks

– La flyktningene få velge hvor de vil bo

– La de over 5.000 flyktningene som venter på en kommune, få bosette seg selv. Da vil vi ha mer enn nok plass til de nyankomne, sier Tom Hjertholm i Norsk Folkehjelp.

Tom Hjertholm i Norsk Folkehjelp tar til orde for at flyktningene som står i kø for å bli bosatt skal få bosette seg selv. Her i møte med barneombud Anne Lindboe.

– Vi må bruke storslegga og ta noen store avgjørelser som monner nå. Det holder ikke med ostehøvel, sier Tom Hjertholm, som selv har drevet asylmottak.

Han leder flyktning- og integreringsenheten i Norsk Folkehjelp.

– Flyktninger med oppholdstillatelse må få bo der de kan og vil – og de må få lov til å jobbe og være sjølberga, sier han.

LES OGSÅ: Her er flyktninger uønsket

Automatisk rett

Fristene Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har for å bosette flyktninger, er tre måneder for mindreårige og seks måneder for de over 18 år.

– Hvis IMDI ikke greier å finne plass til dem innen fristen på seks måneder, mener jeg at flyktningene automatisk må gis rett til å bosette seg selv i den kommunen de vil, sier Hjertholm.

Av de 5.364 med innvilget oppholdstillatelse som ventet på bosetning 1. august i år, var 1.050 barn. Hjertholm anslår at halvparten av de 5.000 har nettverk som gjør dem i stand til å finne bolig selv.

– Forutsetningen er at integreringstilskuddet følger flyktningen. Det sikrer at de kan gjennomføre introduksjonsprogrammet i den kommunen de bosetter seg i, sier Hjertholm.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Tjene egne penger

I Sverige – som får ti ganger så mange asylsøkere som Norge – kan asylsøkere bo utenfor mottakssystemet uten at de mister økonomisk støtte. Det kan de ikke i Norge.

Og de som venter på oppholdstillatelse, får midlertidig arbeidstillatelse – slik de også kunne i Norge før 2007.

– Å frata asylsøkerne muligheten til å tjene egne penger mens de venter, skulle angivelig føre til at flere reiste hjem frivillig. Alt fokus i Norge har vært på retur. Regjeringen har ingen helhetlig beredskapsplan for å møte mennesker på flukt, men er derimot kjempefornøyd med at vi har fått ned behandlingstiden for Dublin-returer fra seks til tre måneder, sier Hjertholm. «Dublinere» er asylsøkere som er blitt registrert i et annet land før de kom til Norge.

– Samtidig har ventetida for å bli innkalt til førstegangs asylintervju økt til 14 måneder for enkelte grupper. Hvor mange år blir behandlingstiden da, spør Hjertholm.

– Opphopningen vil bare øke hvis vi ikke får fart på saksbehandlingen og bosetningen. Flesteparten av dem som søker asyl i Norge nå, kvalifiserer til å få opphold, sier han.

LES OGSÅ: En gang var vi også flyktyninger. Historien om min bestemor (Hanne Mauno)

Rett til opphold

Hjertholm viser til at prognosen for nyankomne asylsøkere var 11.000 – eller 30 om dagen – før 2015. Nå kommer det 150 til 200 om dagen, antallet enslige mindreårige er tredoblet – og prognosen for året er økt til 20.000.

– I denne situasjonen holder det ikke at 50–60 kommuner sier nei til å bosette asylsøkere og lar være å svare på forespørsler fra IMDI. Staten må ta større ansvar, lage en fordelingsnøkkel og gi fylkene ressurser til å løse oppdraget, sier Hjertholm.

– Hva om 2.000 av dem som kan velge kommune selv, velger Oslo?

– Sammenlignet med de 30.000 som flytter til Oslo fra før, er det lite, sier Hjertholm.