Innenriks

Bombekrateret tettes

Et hull i bakken, rundt fire ganger fire meter, fikk all oppmerksomhet i går. Nå skal arbeidet med å utbedre krateret utenfor Høyblokka starte.

Fram til nå har krateret vært dekket av presenning, men nå skal det mest synlige sporet etter bomben tettes.

- Dette gjør vi uavhengig av hva som skjer med høyblokka. Om den rives eller blir stående. Uansett vil garasjeanlegget bli brukt, sier prosjektsjef i Statsbygg, Anders Wethal, til Dagsavisen.

I går fikk media muligheten til å ta krateret i nærmere øyesyn. Og det var et skremmende syn, selv åtte måneder etter ugjerningen.

To etasjer rett ned

Selve hullet er ikke så stort som man kunne tro, rundt fire ganger fire meter. Men det har slått to etasjer rett ned, og den øverste av de to kjelleretasjene har forskjøvet seg nedover med 10-20 centimeter.

Ødelagt betong, forvridde armeringsjern, ødelagte kabler og noen raserte arkivskap er de synlige skadene etter bomben, rett under der bilen med sin dødelige last ble plassert.

- Det er betongvegger på begge sider av stedet der eksplosjonskraften har gått nedover. Hadde bilen stått et annet sted, hvor det var mer åpent, ville nok skadene vært atskillig mer omfattende, sier prosjektleder for Høyblokka, Ragnar Bovim i Statsbygg

Men trærne utenfor høyblokka, som i sin tid ble gitt i gave fra Japan, rett ved der bomben gikk av, har greit seg merkelig bra. Uten synlige tegn på å ha stått rett ved bomben.

Ferdigryddet i juni

Arbeidet med å rydde opp etter 22. juli pågår for fullt, og vil etter planen være ferdig i juni. Selv om ikke selve krateret er så stort, blir det et større område rundt som må utbedres.

- Vi må gjøre krateret større, for å være sikker på at all skadet betong er fjernet. Det er ingen spesiell og vanskelig jobb som skal gjøres. Det ser ille ut for man vet hva som har skjedd, sier Anders Wethal, som ikke vet hva som blir Høyblokkas videre skjebne.

- Hva som skjer med de andre bygningene som er mest skadet, vet jeg heller ikke. Men de har ikke samme symbolverdi som høyblokka, sier han.

Sammen med R4, S-blokken og Y-blokken er Høyblokken helt ute av drift. Disse bygningene utgjør 80.000 kvadratmeter bygningsmasse, og berørte 2.000 arbeidsplasser.

Før nyttår var alle dokumenter, all kunst, verdifulle objekter, personlige eiendeler og alt datautstyr ryddet ut. Siden da har man drevet med innvendig sanering.

Av departementene er det kun finansdepartementet som er tilbake i de gamle lokalene, samt at den delen av Y-blokka som ligger lengst vekk fra bombestedet brukes som kontoret for de som er involvert i oppryddingsarbeidet.

Tomme etasjer

Rundt 150 arbeidere er i full sving med å sanere skadene i regjeringsbyggene.

- I høyblokka har vi sanert alt fra 14. etasje og ned. De øverste etasjene, hvor blant annet statsministeren hadde kontorer, ble ikke så mye skadet. Her har vi kun ryddet vekk inventar og personlige eiendeler. Vegger og alt annet står, sier Wethal.

Etter befaringen på gatenivå, går turen ned i kjelleren for å se krateret fra undersiden. I garasjeområdet er fortsatt biler parkert, kun et lite avsperret område vitner om hva som har skjedd.

- Bomben har slått rett ned, og så vidt meg bekjent var det ikke skader på biler i garasjeanlegget, annet enn en masse støv, sier Wethal, før han guider oss opp gjennom seks mer eller mindre tomme etasjer i R4, bygget med helikopterplattform på toppen.

R4 er et av de mest ødelagte byggene, og nå står stort sett bare skallet igjen. Kun i de nederste etasjene kan man ane hvordan det var før 22. juli. Resepsjonsområdet, en korridor med kontorer og møterom er forlatt. På et kontor ligger fortsatt møblene strødd rundt, som det var da det ble forlatt 22. juli. Som et vitnesbyrd over en uvirkelig ugjerning.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen