Jørgen hattemaker

Denne dobbeltrollen gjorde Kosmo til gårsdagens mest interessante vitne i stortingspensjonssaken. Mens Stortingets gullpensjon aller mest bringer tankene til kong Salomo, var Jørgens to hatter et viktig utgangspunkt for forsvarerne. Han fikk ingen spørsmål fra aktoratet.

«Hadde jeg som stortingspresident vært klar over det mine revisorer fant ut av og fortalte meg om denne ordningen da jeg var riksrevisor, er det klart at vi hadde måttet endre ordningen med stortingspensjoner tidligere,» sa en selvkritisk Kosmo til Dagsavisen etter at han var ferdig å vitne.

Sakens hovedspørsmål, om sporadiske inntekter skal telle med som inntekt, var Kosmo ikke i tvil om. Dommer Jannicke Johannesen spurte om det var slik at man kunne ha ubegrenset med inntekter ved siden av pensjonen, så lenge disse var sporadiske.

– Summen var avgjørende, og om du kom over pensjonsbeløpet med sporadiske inntekter skulle jo pensjonen falle bort. Undersøkelsene viser at de aller fleste stortingsrepresentantene har greid å forholde seg til dette, svarte Kosmo.

Kosmo sa flere ganger at etter Riksrevisjonens oppfatning skal all skattbar inntekt regnes som inntekt. Også Erik Dalheim, som var leder av Stortingets pensjonsstyre fra 1989 til 2001, var helt klar på dette punktet.

– Du var aldri i tvil om at styreverv skulle telle med som inntekt. Hva var det som gjorde at du ikke var i tvil? spurte dommer Johannesen.

– Jeg har alltid oppfattet det som inntekt. Jeg har bestandig fylt ut selvangivelsen min sjøl, og styrehonorar skal føres på side to, som inntekt.

Dalheim var på gyngende grunn da han ble forhørt av forsvareren til Anders Talleraas, Bjørn Stordrange. Dalheim kunne nemlig ikke svare entydig på om en annen av Stortingets gode ordninger for tidligere representanter, den såkalte ventelønna, alltid var blitt utbetalt etter lovens bokstav eller om man strakk den litt og var mer romslig.

– Det kan jeg ikke huske, sa han.

Også saksordfører da loven ble vedtatt i 1981, Tom Thoresen, vitnet i går. Det danner seg etter hvert et bilde av en lov som tida løp helt ifra, uten at den ble oppdatert. På tidlig 80-tall var stortingsrepresentanter jevnt over eldre enn de er i dag, og det var nesten uten unntak slik at man nærmet seg pensjonsalder når man gikk ut av Stortinget. Den omstridte 75-årsregelen ble innført som en minstelønnsgaranti i en kort overgangsperiode før man hadde rett på normal pensjon som 65-åring, med tanke på dem som ikke hadde noen jobb å gå tilbake til.

Ettersom representantene er blitt yngre, og også gått ut av Stortinget i yrkesaktiv alder, har ordningens bestemmelser gjort det mulig å gå av som pensjonist lenge før man når vanlig pensjonsalder. Anders Talleraas fikk for eksempel full pensjon fra da han var 55 år gammel.

Gårsdagens vitner bekreftet også at sekretæren for ordningen, Astrid Risnes, så å si har vært alene om å forvalte og fortolke ordningen. Som ansatt hadde hun to overordnede: Forvaltningssjef Randi Wisnes Haugen og stortingsdirektør Hans Brattestå. Begge disse forklarte i går at de bare kjente til reglene overfladisk og hadde svært lite med ordningen å gjøre i sitt daglige arbeid. Hennes andre overordnede, politikerne som var valgt inn i pensjonsstyret, kunne ha så lite som ett møte i året, og aldri mer enn fem-seks. Pensjoner etter 75-årsregelen ble konsekvent summarisk behandlet. Dette bekreftet både Sigvald Oppebøen Hansen, styrets siste leder, og Erik Dalheim, hans forgjenger.

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen