Snakker istedenfor å slå

Han sitter på kontoret til Berit Follestad, som har vært meklingskoordinator ved Sogn videregående skole siden 1995, da skolen som et pionerprosjekt gjorde konfliktmekling til en del av pensum. Utenfor strener en gjeng leende tenåringsjenter over skoleplassbetongen med lutende rygger.

– Jeg var i konflikt med to-tre andre elever, og jeg var så nær å gjøre det, forteller Binyam, og illustrerer med hånda hvor langt unna han var å slå.

– Hadde det vært for to år siden, hadde jeg slått dem. Det er jeg ikke i tvil om. Nå prøvde jeg å snakke med dem og være vennlig. Etter hvert ble det sommerferie, og konflikten løste seg av seg selv.

Den unge gutten har tatt et valg:

– Det fins en grense, og en vet ikke alltid hvordan en reagerer på ting. Men det jeg tenker nå, er at jeg snakker, heller enn å slå, sier Binyam.

Inspirerer bydelen

Nå skal den tretten år gamle «Sognmodellen» være til inspirasjon for hele Nordre Aker, idet bydelen iverksetter meklingsprosjektet «Ung-ung». Prosjektet sparkes i gang i trikkehallen på Kjelsås i dag, av blant andre justisminister Knut Storberget og professor Nils Christie. Follestad sitter i prosjektgruppa, som ledes av Unni Haug i den kriminalitetsforebyggende kommunale instansen SaLTo.

– Det er 80 påmeldte, fra skolen, kirka, idretten, frivillige organisasjoner og blant foreldre. Vi satser på å rekruttere et bredt spekter av voksne ressurspersoner, som deretter skal lære opp ungdom, forteller Unni Haug.

Hun sier prosjektet vil bli en kombinasjon av «Sognmodellen» og gatemeklingsprosjektet til Røde Kors, hvor ungdom i gjenger har blitt brukt som meklere for å avverge slåsskamper i Oslo sentrum.

– Vi vil nå bydelens ungdom både på skolen og på fritida, sier Haug.

Mekler på fest

Det er tirsdag morgen, og mye å ta tak i på en skole med 1500 elever fra 70 land. Follestad kjenner elevene, og vet hva de går og tenker på når helga er over. Hvem har snakket med hvem sin kjæreste? Og hvorfor gjorde han det?

– Små ting kan skape store konflikter. Det er lett å fyre seg opp, og konflikt er naturlig. Det viktige er at elevene får opplæring i hvordan de skal takle konfliktene, sier Follestad.

Binyam hevder han ikke legger igjen metodene fra konfliktmeklingen på skolen fredag ettermiddag.

– Selvfølgelig bruker vi mekling på fest i helgene. Sammen med kjæresten, familien eller arbeidsgiveren. Du har det med deg, forsikrer han.

På Sogn er det for øyeblikket 25 elevmeklere, som har et særlig ansvar for å mekle i formelle og uformelle sammenhenger. I tillegg går alle elevene på skolen gjennom obligatorisk undervisning i hvordan en skal mekle i konflikter.

– Viktig alternativ

– I dag morges skulle jeg kjøre bil til skolen. I oppkjørselen punkterte plutselig det ene dekket. Jeg satte bilen i første gir og kjørte ned igjen, da jeg fikk øye på det sinte ansiktet til faren min, forteller ei jente, mens resten av klassen sitter i en sirkel og lytter.

– Hva skjedde så, spør Follestad.

– Det kom noen gloser fra ham, forteller jenta.

– Og så da?

– Og så kom det noen gloser fra meg...

– Du så på ansiktet til faren din at han var sur. Det er så fort gjort å starte en konflikt, og det skjer ofte med et blikk, forteller Follestad de lyttende elevene.

– Hva trenger du fra ham for at dere skal slutte å krangle, spør hun jenta.

– Og hva kan du selv gjøre?

Utenfor klasserommet sier hun:

– Jeg hadde ikke jobbet med dette hvis jeg ikke virkelig hadde hatt troen på det. Det er viktig å skape alternativer til de strategiene mange unge bruker på byen og på fest. Hvis de ikke lærer det her, lærer de det ikke noe sted.