Innenriks
Himmelsk orden
GLADE JUL, HELLIGE JUL! Engler daler ned i skjul. Men de daler ikke vilkårlig - visste du at de bevingede budbringerne var strengt rangert?

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
- Englene som daler i skjul julenatta, tilhører englehierarkiet, sier sogneadministrator i Vår Frue menighet i Ålesund, pater Ole Martin Stamnestrø.
- Og de er symboler på den sterke forbindelsen englene har med det jordiske i julehøytida. Det var jo i jula Maria fikk beskjed av en engel om at hun skulle føde Gud, utdyper han.
Jula er høytid for engler, og i Lukasevangeliet, som Juleevangeliet er en del av, møter vi flere englegestalter - syngende engler, himmelske hærskarer og erkeengler.
- Alle engler er rene ånder som er skapt av Gud. Men det er en viss forskjell på dem, påpeker Stamnestrø.
Sendebudenes sortering
Ifølge Bibelen finnes det ni typer engler, og disse himmelske skapningene omtales gjerne som serafer, kjeruber, makter, fyrster, krefter, herredømmer, troner, erkeengler og verneengler.
Kristne tenkere var tidlig opptatt av å systematisere englene, og i senantikken plasserte man dem i et «himmelsk hierarki» - rangert etter deres funksjon og avstand fra Gud. Noen av englene er plassert i Guds umiddelbare nærhet, mens andre beskytter paradiset, opprettholder orden i kosmos eller har ansvar for grensen mellom himmel og jord.
Rangordningen har mye til felles med gamle føydale maktmønstre, og helt øverst i hierarkiet, ved Guds trone, finner vi serafene. Nederst på rangstigen - nærmest menneskene - står verneenglene.
- I den katolske kirke har verneenglene en sentral plass. Vi tenker at alle mennesker har hver sin verneengel, og denne passer på oss. Den verner oss fysisk, men er også åndelig støtte og veileder, forteller pater Ole Martin Stamnestrø.
Alle engler har dessuten som funksjon å prise Gud, og de fungerer som budbringere for de høyere makter. Det hebraiske ordet for engel, mal‘akh, og det greske angelus, betyr nettopp «sendebud».
- Englene kan bringe bud direkte fra Gud til oss, eller vi kan - gjennom bønn - sende bud til Gud via englene, forteller Stamnestrø, og tilføyer:
- Og hvis Gud vil, kan englene vise seg for oss i åpenbaringer. Men hvordan vi ser dem, er det ingen fasit på.
Logisk med vinger
Guds kurerer har vært framstilt på ulikt vis opp gjennom historien, og særlig i middelalderen funderte man mye på englenes utseende og natur. Sendebudene kunne imidlertid tidlig fly - den første framstillingen av en bevinget engel er allerede fra 300-tallet.
- I kirkekunsten er det vanlig at alle engler i det himmelske hierarkiet er framstilt med vinger. Og det er jo logisk ut ifra deres funksjon som sendebud fra himmelen, sier kunsthistoriker og fagdirektør ved Universitetsmuseet i Bergen, Henrik von Achen.
- Ellers varierer englenes utseende. Erkeengelen Mikael framstilles for eksempel ofte i militær stil - som en kriger med skjold og spyd, og det skyldes hans tilknytning til Bibelens beretninger om dommedag og kampen mellom det gode og det onde, forteller von Achen.
Mens Mikael er endetidas engel, er erkeengelen Gabriel opphavets og bebudelsens engel. Det var han som fortalte Maria om Jesu komme, og han framstilles derfor gjerne med kappe, à la diakon, og med en liljestav i hånden - et symbol på budbringeren og Marias renhet.
- Gabriel er en hyppig gjenganger i kirkekunsten, og han er en avholdt engel i hierarkiet, sier Henrik von Achen.
- Det er jo han som forteller om begynnelsen på det hele! (NTB Tema)
Glade jul
Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradis grønt,
hvor de ser hva for Gud er skjønt.
Lønnlig iblant oss de går.
Lønnlig iblant oss de går.
Julefryd, evig fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
den gang Herren i krybben lå.
Evig er englenes sang.
Evig er englenes sang.
Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblant oss bor.
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
Salig er englenes sang.
Salig er englenes sang.
Salig fred, himmelsk fred,
toner julenatt herned.
Engler bringer til store og små
bud om ham som i krybben lå.
Fryd deg hver sjel han har frelst!
Fryd deg hver sjel han har frelst
Tekst: B.S. Ingemann (1850)