Nyheter

Feirer bar (1) i Werners barndomshjem

DRAMMEN: I familiegårdens toppetasje bodde lille Eduard Martin (76) som baby. I kveld inviterer Thomas (39) til Rekord bars 1-årsdag med Turboneger i første.

Både Thomas Melby (39) og Eduard Martin Werner (76) har hjerter som banker for Tollbugata. - Skal vi starte noe nytt blir det i denne gata, sier Melby, som er godt fornøyd etter sitt første år som godt besøkt bareier. FOTO: KATRINE STRØM
Publisert Sist oppdatert

- Vi har gjort som vi sa vi skulle gjøre, trodd på en god plan, og holdt på vårt. Vi har laget vår egen kjellerstue, og det har gått knallbra, sier Thomas Melby (39), en av tre eiere på Rekord Bar i Tollbugata på Strømsø.

I kveld inviterer han til bursdagsfest. Bak miksebordet står vokalist Tony Sylvester i Turboneger, bandet Melby har reist verden rundt med som turnémanager gjennom flere år. Det kommer garantert til å riste i glasslampene som henger trofast i de store vindusflatene.

Livredde

Innenfor trepersiennene i den formiddagstomme baren har han invitert gårdeieren Eduard Martin Werner (76) på en kopp kaffe. Det er han som har lånt dem de klassiske gamle lyskolbene, han er da ikke av glasshandlerfamilie for ingenting. Og det er han som lot de totalt uerfarne bargründerne sette i gang med malingsspann og klokkertro på at det stedet de savnet i Drammen, var savnet av flere.

- Vi var jo livredde, og tok inn to av hver ølsort. Vi var svært edruelige i starten, ler Melby.

Det viste seg at han og medeierne Jan Ole Veum og Thomas Innstø hadde rett med hensyn til savnet, og barsjef Brita kan nå trygt bære inn pallevis med øl som leveres på trappa mens vi er på besøk.

Som alle med oppvekst i drammensområdet på 80-tallet husker Melby Plenty, butikken med det rare i. Men bygårdens historie rommer så mye mer, forteller Werner. I 114 år har familien hans eid bygningen. Opprinnelig signert Johan Garmann i 1710, ble den i 1900 forretningsgården Eduard Martins oldefar med samme navn flyttet inn i med over 30 ansatte. Han kom fra Bergen, men falt for en drammensjente og etablerte seg her med eget kobber- og blikkenslagerverksted allerede i 1875. Da storkunden NSB gikk over til elektrisitet, utvidet han til elektrobedrift. NSB står for øvrig fortsatt på Wernerfamiliens kundeliste, for deler til togenes signallys. Et stort glassmagasin ble etablert på gateplan, og fram til 1980 kjørte sju reisende selgere Sør-Norge rundt med bilen full av glass.

Klappet for knust glass

Werner jobbet selv på Egersund Fajanse i sin ungdom, for å lære om bransjen.

- Vi var jo en av deres største kunder, sammen med Christiania Glasmagasin, så det var naturlig, sier han.

Det må også nevnes at han er den stolte innehaver av ordenen «Den Slepne Krystall», delt ut på årsmøtet i Glass- og Stentøygrossistenes Landsforbund.

- Det er en artig sak, det der. Hver gang vi hørte et glass bli knust, skulle vi klappe, forteller Werner.

- Det skulle du tatt med hit en lørdagskveld. Da hadde det blitt klapping! repliserer Melby.

Ser byen endre seg

- De snakker om Marienlyst: Da jeg bodde i toppetasjen her som baby, var det fremdeles travbane der borte! sier Werner, og forteller at faren hans fortsatte å si «Strekk snorene!» etter lydene som vekket familien hver gang det var tidlige travløp. Som familiebedriften har han måttet tilpasse seg nye tider i byen før. Men han er bekymret for sentrumsdød, det er han.

- Det vi har sett, er at flere av de fine gatene i Oslo, som Pilestredet, har dødd etter at man laget sykkelfelt i stedet for parkeringsplasser langs fortauet. I Drammen hadde vi bestandig gratis parkering etter tolv på lørdager, og etter fire på hverdager. Da kommunen gikk bort fra det, var det som å blåse ut et lys, sier han.

Han tror det er slutt på at folk reiser til byen for å handle mellom fem og sju, det som alltid var den travleste tida.

Selv om Thomas Melby kjenner på sitt eget handlemønster hvordan det er lettere å dra til et kjøpesenter når han skal mer enn ett ærend, føler han at han er med på å gjøre noe for livet i sentrum.

- Vi slo oss ned i en del av byen der ingen andre tør å satse. Det ville vært lettere å starte opp på Bragernes, men jeg har alltid følt tilhørighet til Strømsø. Tollbugata har stått for noe annerledes og spennende, og jeg håper folk ser det.

Noe av det han er mest fornøyd med, er at de er med på å forme en bydel. Nå håper han flere vil komme etter, og vil helst at den fylkeseide dødenden av veien utenfor kan bli gågate. Werner innrømmer at det ikke bare er velgjørergrunner til at han leier ut til kreative sjeler som bareiere og kollektivet Marleik vegg i vegg. Leietakerne har ikke stått i kø. Men snart åpner tre bulgarske damer matbutikk ved siden av frisøren i Flytogpassasjen, gjennomfartsåren gjennom bygget som fetter Børre, markedsføringsguruen, fant opp da det ble klart at Flytoget skulle forlenge sin trasé til Drammen. Foreløpig har den ikke tiltrukket seg verken myldrende handel eller særlig mange passasjerer.

- Det er jo aldri fullt i parkeringshuset her borte heller, bemerker Werner.

Han tror det er for dyrt.

Tollbugata er nok fremdeles litt bortgjemt. Men det kommer, tror både Werner og Melby. Til sommeren flytter Drammens Tidende til Strømsø torg, og Rekord-gründerne har fått blod på tann og kunne tenke seg å åpne noe mer. I så fall blir det i samme gate, forsikrer Melby.

- Jeg har ikke vært på Bragernes på seks måneder. Jeg har jo alt jeg trenger her!

katrine.strom@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS