Det er hardt å være gutt i dag

Klassiske gutte- og mannsidealer som mot, aggressivitet og fysisk styrke er i dag ganske utdaterte.

Det står altså sørgelig til med guttene. De er taperne i skolen og er på vei til å bli tapere også i arbeidsmarkedet. Allerede i dag er arbeidsledigheten høyere blant menn enn kvinner. På universitetene er kvinner i flertall på nesten alle studienivå. Overalt i skolen ser vi det følgende mønsteret: Det blir færre av guttene, de dropper oftere ut og de oppfører seg stadig verre. I forrige uke tryglet kommunalt foreldreutvalg i Stavanger våre lokalpolitikere om å gjøre noe med saken. De ber partiledere og kommunalstyret for oppvekst om å komme med tiltak for å hjelpe gutta. Det er litt av en utfordring! Hvorfor vansmekter det «sterke» kjønn i skolen? Og hva kan vi gjøre?

Dette er vanskelige spørsmål som for tiden diskuteres i hele den vestlige verden. Saktens kan man si at gutter alltid har hatt dårligere karakterer og oppførsel enn jentene. Uten at det har hatt stort å si for hva som skjedde senere i livet. Men slik er det ikke lenger. At de gjør det dårlig i skolen går ut over selvtilliten, og har man først havnet blant de svakeste skal det mye til for å heve seg når høyere utdanning står for tur. Guttas manglende tilstedeværelse og dårlige prestasjoner fra førskolen til universitetet diskuteres både i Europa og USA. I Danmark er det gått så vidt at man har tatt til orde for kjønnskvotering for å redusere den kvinnelige dominansen på lukkede studier som jus og medisin. I USA roper førstedame Laura Bush og et helt kobbel av eksperter varsku; noe må gjøres med guttas elendige skoleinnsats. Den amerikanske statistikken viser at 80 prosent av alle disiplinærsaker i skolen skyldes gutter, og at langt flere gutter dropper ut av videregående enn jenter. Dessuten ligger guttene i gjennomsnitt over ett år etter jentene i lese- og skriveferdigheter. Et lyspunkt er riktignok at gutter fikser matematikk og vitenskap bedre enn jenter, men det gapet er nå i ferd med å tettes.

Enfoldige menn har forsøkt å forstå denne elendigheten i lys av den gamle kjønnskampen. I såret mannlig stolthet er fristelsen stor til å skylde på feministene. De har kuppet skolen, som i dag er blitt et sted for diktlesing, konversasjon og pugging av franske gloser. Ifølge denne teorien faller det unaturlig for aktive og viltre gutter å delta i slike «kvinnelige» aktiviteter. Ekte mannfolk snakker rett og slett ikke fransk.

Denne forklaringen holder ikke mål. Riktignok kan det hevdes at hjernen utvikler seg forskjellig hos gutter og jenter, slik at jentehjernen er tidligere utrustet for lesing og skriving. Det verbale faller ikke alltid like lett for guttene, som har sin styrke i romforståelse og geometri. En skole som stadig tidligere legger vekt på lesing, skriving og muntlig uttrykksevne kan derfor gjøre det vanskeligere for guttene å prestere. Nettopp det å lese og å kunne uttrykke seg er sentrale mål i det nye kunnskapsløftet i skolen. Det skal bli spennende å følge guttas utvikling under denne reformen. Men det kan være liten tvil om at både gutter og jenter har fått en bedre skole som følge av de siste tiårs reformer.

Istedenfor å se på dette som en kjønnskamp bør heller vi menn diskutere vår egen kjønnsrolle. Og hva en moderne gutterolle skal inneholde. Flere kloke hoder hevder nemlig at gutterollen er foreldet. Klassiske gutte- og mannsidealer som mot, aggressivitet og fysisk styrke er i dag ganske utdaterte. Handling istedenfor ord, stoisk ro istedenfor å vise følelser. Alt dette er i seg selv ubrukelig i det moderne arbeidsmarkedet. Enda verre er det at det å være smart betraktes som lite kult. Smarte hoder, noe vi trenger mer enn noen gang, omtales nedsettende som nerder i den rådende guttekulturen. Som spirende nerd husker jeg godt fra min egen oppvekst at det var litt av en balansekunst å både bruke tid med bøker og samtidig ha respekt blant de tøffeste.

Men å finne nytt innhold til gutterollen er ikke enkelt. Målet må være å gi gutter en sjanse til å bli balanserte og rakryggede menn. Men hva betyr maskulinitet i dag? Vi menn har problemer med å definere vår egen kjønnsrolle. Dagens mannsbilde er flytende og glatt som et såpestykke, og mange menn tviholder fremdeles på et utdatert klassisk mannsideal, i mangel på noe bedre. Samfunnet verdsetter ikke de tradisjonelle mannsidealene, og et klart mannsbilde finnes ikke for dagens gutter. Skal vi ordne opp for gutta i skolen må vi derfor presisere hva den nye mannsrollen er. Med andre ord er det ingen liten oppgave som venter våre lokalpolitikere!