Ap til forsvar for statskirken

De andre partiene sto klare med sine anbefalinger i samme øyeblikk som den300 sider lange innstillingen fra kirke- og stat-utvalget ble lagt påkirkeminister Trond Giskes bord. Innstillingen er soleklar på å anbefale etskille mellom kirke og stat. Men Giske selv åpner for at det slett ikke ernødvendig med et skarpt skille.

– Jeg vil bare helle litt kaldt vann i årene på dem som mener det åpenbartmå komme store endringer. Det må det åpenbart ikke sa Giske etter å ha fåttinnstillingen fra utvalgets leder tidligere KrF-statsråd Kåre Gjønnes.

Ikke et hinder

Også Odd Kr. Reme lokallagsleder prest og sentralstyremedlem i Ap menerman kan leve godt videre med statskirken også i dagens flerreligiøsesamfunn.

– Jeg tror ikke det finnes mange i andre trossamfunn som føler seg overkjørtav det store flertallet som er medlemmer i kirken sier Reme.

Han mener det er helt åpent hva Ap som i praksis avgjør dette spørsmålettil slutt går inn for. Sluttresultatet kan også bli at Ap ønsker å beholdedagens ordning.

– Vi kan ikke se bort fra at Ap til slutt lander på å beholde dagensordning. Og det kan vise seg at oppslutningen om statskirken er bredere enndet som hittil har kommet fram i debatten. Derfor mener jeg Ap må bidra tilat vanlige medlemmer blir hørt i debatten og ingen bør låse seg for tidligsier Reme.

Han får støtte av teologiprofessor Dag Thorkildsen som sitter i Aps egetkirkeutvalg.

– Jeg er ikke enig med dem som sier at det er en historisk nødvendighet ågjøre endringer på kirkeordningen. Det er det slett ikke.Statskirkeordningen er ikke til hinder for religionsfriheten. Den enkeltestrosfrihet er ivaretatt i Norge sier Thorkildsen.

Kongen slipper å tro

Gjønnes-utvalget foreslår det den kaller en «lovforankret folkekirke» deralle henvisninger til den lutherske religion tas ut av Grunnloven. Det betyrblant annet at kongen ikke lenger vil være kirkesjef.

– Kongens rolle vil bli helt forandret sa Gjønnes da han presenterteutvalgets anbefalinger.

Men ingen av dem som har fordypet seg i problemstillingene rundt stat ogkirke har snakket med kong Harald om det som kalles bekjennelsesplikten.

– Vi har ikke hatt kontakt med Hans Majestet. Men jeg antar at politikernekan drøfte dette i sine ordinære samtaler med kongen sa Gjønnes.

– Bør bekjennelsesplikten fjernes fordi Kongen skal være en konge foralle – uansett religion?

– Kongen er konge for alle i dag. Dette handler om konsekvensene av en heltny kirkeordning sier Gjønnes.

Carl Gustaf ville tro

Da kirken og staten skilte lag i Sverige for noen år tilbake ville man ogsåfjerne bekjennelsesplikten. Men kong Carl Gustaf grep inn og ba om at denskulle beholdes. Han ønsket fortsatt å være den svenske kirkens overhode –og bekjenne seg til den kristne tro.

Det er ikke bare kong Harald som kan få tro på hvem han vil.Stat-kirke-utvalget vil også oppheve grunnlovsparagrafen som krever at minsthalvparten av statsrådene i en regjering er medlemmer i Den norske kirke.