Fjordbyen er et prosjekt som skal frigjøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden, opplyser Oslo kommune på eget nettsted.
Fjordbyen inkluderer områdene Aker Brygge, Akershusstranda, Bjørvika, Filipstad, Frognerstranda, Havnepromenaden, Loenga, Rådhusplassen, Sørhavna, Tjuvholmen, Vestbanen og Vippetangen.
Totalt skal det komme ca. 9.000 nye boliger, 18.000 innbyggere og 42.000 arbeidsplasser i tillegg til kulturinstitusjoner, shopping, parker, havnepromenade og et vidt spekter av publikumsattraksjoner.
I SVs forslag vil partiet at minst 25 prosent av boligene i de gjenværende utviklingsområdene Grønlikaia og Filipstad skal være ikke-kommersielle, for å skape et mer mangfoldig bomiljø.
Men dette er et forslag byrådet ikke kjøper.
– Jeg kjøper ikke SVs premiss i denne saken; at områdene langs sjøen er ensartet og ekskluderende, sier byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H) til Dagsavisen.
Les byrådens utdypende svar lenger ned i saken.
Planer
Planene for Fjordbyen ble påbegynt så tidlig som i 2000, og i 2003 startet realiseringen av arbeidet ved at reguleringsplanen for Bjørvika ble vedtatt av bystyret i august 2003.
Men nå roper Oslo SV varsku.
– I dag er det bare på Grønlikaia i Bjørvika, og Filipstad hvor det ikke er bygget boliger. Her vil SV at minst 25 prosent av boligene i området blir satt av til ikke-kommersielle boligformål, sier Oslo SVs boligpolitiske talsperson, Omar Samy Gamal til Dagsavisen.
På Grønlikaia, som ligger nedenfor Ekebergåsen, er det foreslått 1.500 nye boliger. På Filipstad, som ligger i området hvor Color Line har sin terminal, er det planlagt et sted mellom 2.200 og 3.000 nye boliger.
Les også: SV: Høye leiepriser forsterker forskjellene i Oslo
Dyre og fancy
SV-representanten frykter at boligene vil bli så dyre og fancy, at kun de rike har råd til å bosette seg der.
– Det blir kun de med god råd eller investorer som skal drive med korttidsutleie, som kan kjøpe. Oslo er allerede en delt by, og det vi aller minst trenger er at den blir enda mer delt, sier Omar Samy Gamal.
Det blir kun de med god råd eller investorer som skal drive med korttidsutleie som kan kjøpe.
— Omar Samy Gamal (SV)
– Den eneste måten vi kan løse segmenteringen på, og som er en god byutvikling, er å sørge for at alle typer mennesker kan bo overalt. En miks av mennesker er viktig i seg selv. Har man ikke det, går limet i samfunnet i oppløsning. Det jeg frykter er at vi får rike barn på en skole, og fattige barn på en annen skole i samme bydel, sier han.
For å få til en god miks har SV kommet med forslag om fire typer boliger:
- Kommunale utleieboliger.
- Oslobolig: «Dette er i utgangspunkter vanlige kjøpeboliger, men på grunn av deleie-komponenten og kriteriene som ligger til grunn for å få lov til å kjøpe lar vi det telle med.»
- Ikke-kommersielle utleieboliger: «kommunen bør inngå et samarbeid med stiftelse etter dansk modell som for eksempel Ankerstifelsen, om å bygge ikke-kommersielle utleieboliger til allment bruk. Her kan størrelsen på leilighetene være rettet inn mot familier og leiekontraktene vektlegge stabilitet.»
- Studentboliger: «en god, gammel ikke-kommersiell klassiker.»
Les også: SV: Vil gjenreise en feilslått boligpolitikk
Forslag
Det er ennå tidlig i planleggingsfasen, derfor ønsker SV allerede nå å kartlegge mulighetene for å få til sine planer.
– Vi vil snakke med Hav Eiendom som skal utvikle disse områdene, og utfordre byrådet på å gå i dialog med styret i Oslo Havn (som eier Hav Eiendom) for å sikre at minst 25 prosent av boligene i området blir satt av til ikke-kommersielle boligformål, sier Omar Samy Gamal.
– Vi kan ikke instruere dem til noe som helst, bare høre om det er mulig å få til. SV håper også at byrådet ser verdien av dette, sier han.
Han mener at byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) og byrådet er altfor passive.
– Det er utrolig bekymringsverdig å se at Stove Lorentzen og Høyre-byrådet vil sitte passivt å se på at de siste områdene av fjordbyen blir like ensarta som Bjørvika, Barcode og Tjuvholmen, sier SV-representanten.
– Tomta på Grønlikaia er eid av Oslo kommune, gjennom Oslo Havn. Hvis vi ikke kan sørge for rimeligere boliger og mangfold her, så skjønner jeg ikke hvor vi skal gjøre det, sier Omar Samy Gamal.
SV mener man kan finansiere disse boligene for eksempel ved å velge Vippetangen som utenlands ferjeterminal fremfor å velge Kongshavn, da Kongshavn vil koste Oslo Havn nesten to milliarder kroner mer å utvikle.
– I stedet for å velge en dårlig og dyr løsning for ferjeterminal på Kongshavn, bør byrådet heller frigjøre penger til mer sosial boligbygging, sier Oslo SVs boligpolitiske talsperson.
Les også: «Århundrets glipp» – atter en gang
Byråden er uenig med SV
Byråd James Stove Lorentzen (H) er ikke enig i Omar Samy Gamals vurderinger og forslag.
– Mange av områdene som er åpnet opp for hele byens befolkning, har blitt utrolig populære og er tilrettelagt for at alle skal kunne bruke dem. Omar bør ta seg en tur ned til Sørenga en sommerdag, sier Lorentzen til Dagsavisen.
– Når det kommer til kommunal subsidiering av boliger er det korte svaret nei, det skal vi ikke gjøre. Det vil kreve store subsidier som er utenfor kommunens budsjetter. Tiltaket ville også kun vært en symbolsk handling uten effekt på boligmarkedet i sin helhet. Skulle man, for eksempel, gi en 15 prosent rabatt på disse boligene ville det blitt veldig dyrt for kommunen uten at man vil klare å nå de målgruppene SV ønsker, sier han videre.
Når det kommer til kommunal subsidiering av boliger er det korte svaret nei, det skal vi ikke gjøre.
— James Stove Lorentzen (H), byråd for byutvikling
Han mener at dette ikke vil være riktig bruk av kommunens midler.
– Det vil heller ikke monne, og høres mer ut som store subsidier til et veldig lite utvalg osloborgere. Det vil ikke være verken rettferdig eller fornuftig bruk av kommunens midler.
– Studentboliger ønsker vi absolutt velkommen og oppfordrer Hav Eiendom til å legge inn det, men som kjent har vi ikke mulighet til å regulere det inn, sier byutviklingsbyråden.
– Hvor er Grønlikaia og Filipstad i planfasen?
– På Filipstad er Hav Eiendom i gang med Hans Jægers kvartal som er trinn 1 på Filipstad. På Grønlikaia ønsket ikke PBE (Plan- og bygningsetaten) å legge fram forslaget til offentlig ettersyn da forslaget brøt med overordnede planer. Hav har påklaget vedtaket og saken kommer da til politisk behandling, sier byråden.
– Kommunens system, som vi vil fortsette med, har lenge vært å kreve opparbeidelse av gode utearealer og tilretteleggelse av sjøfronten for allmennheten. Det har vært veldig populært og har gjort Oslo til en enda bedre by. Jeg er overbevist om at også Grønlikaia og Filipstad – hvor det blant annet kommer parker, havnepromenader og badeplasser – vil bli til stor glede for hele byens befolkning når det står ferdig, avslutter James Stove Lorentzen.
Les også: Kom seg ut av leieboer-fella
Les også: – Det er stadig bråk, det er vold og mye fyll
Les også: Full klinsj om vold og trusler i Osloskolen: – Sjokkerende
