– Valget handler ikke bare om å stemme på presidentkandidat. Det handler om enkeltspørsmål. Halvparten av de amerikanske delstatene stemmer over både politiske enkeltspørsmål, i tillegg til å velge presidentkandidat, nå til valget.
Det sa Mark Baldassare, amerikansk statsviter og statistiker i et foredrag om det amerikanske valget og sikkerhetspolitikk tidligere i slutten av juni.
Ifølge Pew Research Center er økonomien den største bekymringen for amerikanere flest.
---
Dette bryr amerikanerne seg mest om:
1. Å styrke økonomien
2. Beskyttelse mot terror
3. Redusere mengden penger i politikken
4. Redusere kostnader i helsevesenet
5. Forbedre utdanning
6. Finansiell overhaling av velferdssystemet
7. Redusere kriminalitet
8. Innvandringsreform
9. Redusere tilgjengelighet av ulovlige rusmidler
10. Redusere underskuddet på nasjonalbudsjettet
Kilde: Pew Research
---
Til tross for at den amerikanske økonomien vokser stort, sliter vanlige folk med å få det til å gå rundt. Store selskaper og de aller rikeste i samfunnet blir bare rikere og rikere. Ifølge The Guardian betalte de 400 rikeste familiene i USA mindre i skatt enn de fattigste 50 prosentene av landet, etter Donald Trumps skattekutt i sin presidentperiode.
Ifølge Pew Research Center er også betydninger av penger i politikken noe amerikanerne bryr seg mye om.
Valget i 2020, hvor Joe Biden ble valgt som president, var det dyreste amerikanske valgåret noensinne, ifølge organisasjonen Opensecrets.
Sammenlagt kom pengebruken på tvers av både president- og kongresskappløpene på svimlende 14,4 milliarder dollar, eller litt over 152,8 milliarder norske kroner i dagens kurs.
Hvordan kan det brukes så svimlende mye penger?
Les også: Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør
Mørke penger
Pengebruken i amerikansk politikk gjøres ofte gjennom såkalte politiske handlingskomiteer, kjent som en «PAC» (political action committee.) En politisk handlingskomité kan kun ta imot 5000 dollar fra enkeltdonorer, per år. Valgkampene til politikerne selv sitter også på store pengesummer.
En annen type politisk handlingskomité er en såkalt «super PAC». En super pac kan ta imot ubegrensede mengder penger fra individer, bedrifter og grupper. Forutsetningene til en «super PAC» er noe annerledes – de har ikke lov til å donere disse pengene videre til en politisk kandidat. De har derimot lov til å bruke pengene på å fremme en kandidat gjennom reklame og lignende, om de velger å gjøre dette på egen hånd.
I 2010 avgjorde USAs høyesterett at bedrifter også skulle ha ytringsfrihet. Denne ytringsfriheten mente de at kunne omsettes i å bruke penger på hva de selv ville. Men bedrifter har ikke lov til å donere til politiske kandidater.
Beslutningen omtales som «Citizens United»-beslutningen.
Bedrifter og rike individer donerer pengene sine til disse politiske handlingskomiteene, som heller ikke gir pengene direkte til en kandidat, men bruker pengene på å reklamere, fremme og jobbe for en gitt politisk kandidat.
Tenketanken Brennan Center for Justice skriver at de hundre mest sjenerøse giverne til de politiske handlingskomiteene ga hele 78 prosent av pengene. Disse handlingskomiteene tar også ofte imot det Brennan Center for Justice kaller «mørke penger». Det vil si at pengene kommer fra organisasjoner og personer som ikke oppgir hvor pengene kommer fra, i form av skallselskaper og liknende. Et skallselskap er et selskap som i hovedsak opererer som en eier av et annet selskap, ofte for å kunne anonymisere eierne.
Disse handlingskomiteene kan gjøre utslag i hva en politisk kandidat sier og gjør. American Israel Public Affairs Committee, best kjent som AIPAC, jobber for eksempel for at de amerikanske politikerne som gjør seg tydeligst i sin støtte til Israel, får rikelig med reklameplass og lignende.
Så langt har AIPAC i form av sin super-PAC United Democracy Project samlet inn mer enn 50 millioner dollar.
Og det er fremdeles en stund til valget.
Den amerikanske statsviteren Mark Baldassare sier til Dagsavisen at pengebruken har tatt helt av.
– Det politiske landskapet er radikalt endret av høyesterettsavgjørelsen, som i praksis sier at du ikke kan sette et tak på valgkampfinansiering. Det betyr at store bedrifter og rike individer har en altfor stor rolle i valg. Jeg tror det skaper utfordringer for kandidater som har en velgergruppe som er rikere i mennesker enn penger, sier Baldassare.
I tillegg til dette samler valgkampene til presidentkandidatene selv inn enorme summer. Ifølge OpenSecrets har Bidens valgkamp samlet inn mer enn 230 millioner dollar, mens Trumps valgkamp har samlet inn litt mer enn 195 millioner dollar.
Les også: Pengeinnsamling for Trump: Samlet inn 40 dollar
Hver stemme like viktig?
I tillegg til penger i politikken, ønsker statsviteren Mark Baldassare også å understreke i hvilken grad manglende valgdeltakelse er et problem for det amerikanske demokratiet.
Under presidentvalget i 2020 mellom Joe Biden og Donald Trump gikk 66 prosent av amerikanere til stemmeurnene, ifølge Pew Research.
Baldassare sa under sitt innlegg tidligere i juni at tallet på antall stemmegivere er fallende, og at kun 37 prosent av velgerne aktivt gleder seg til å gå til stemmeurnene ved neste valg. I forkant av den nylige debatten mellom Biden og Trump oppga kun 36 prosent av amerikanere at de var interesserte i den.
– Antall innbyggere som stemmer er på vei ned. Det var et rekordstort oppmøte i 2020. De som stemmer er som oftest eldre, hvite og har høy utdanning, sa Baldassare.
Ifølge The American Presidency Project deltok 54,8 prosent av amerikanere som var gamle nok til å stemme i valget i mellom Donald Trump og Hillary Clinton i 2016. Under valget i 2012, mellom Barack Obama og republikaneren Mitt Romney, deltok 53,8 prosent. Om en justerer disse tallene for de som ikke har statsborgerskap eller har mistet stemmeretten sin på grunn av sin status som straffedømt, øker prosenten til henholdsvis 59,2 prosent i 2016 og 58 prosent i 2012.
I tillegg til at valgdeltakelsen er fallende, er ikke nødvendigvis ens stemme like mye verdt i et presidentvalg om en skulle bo i en stat som California.
I USA velger man strengt tatt ikke presidentkandidat direkte – man velger valgmenn, som sitter i et electoral college, eller valgkollegie. Delstatene har et gitt antall valgmenn, basert på hvor mange kongressmedlemmer og senatorer en staten har. Tungt befolkede delstater som California har flere kongressmedlemmer enn delstater som Montana. I California bor de over 33 millioner mennesker. I Montana bor det knapt over 1,1 millioner mennesker. California har derfor flere kongressmedlemmer enn Montana, men de har like mange senatorer. Det vil si at en stemme gitt i et presidentkappløp i Montana er mer verdt enn en stemme gitt i California.
Systemet gjør det vanskelig for innbyggere i større stater å bli representert tilstrekkelig ved valg.
– Det er ikke noe spørsmål om at valgkollegiet, som ble laget i 1787, er noe som favoriserer mindre stater. Det gjør det vanskelig for store stater, som for eksempel Texas og Florida, å ha en innflytelse som er proporsjonal med innbyggertallene sine. Jevnt over er dette en større utfordring for demokratene enn republikanerne, sier Baldassare.
Les også: USA-ekspert om nattens debatt: – Tror det går mot en ny kandidat
Les også: Når Trump blir president
