Dame Sally Davies tegner et dystert bilde av hva som kan skje om ikke verden løser problemet med multiresistente bakterier i løpet av det neste tiåret, skriver The Guardian.
– Masser av mennesker med infeksjoner vi ikke får behandlet. Vi kommer til å måtte isolere pasienter som ikke lar seg behandle, slik at de ikke smitter familien og samfunnet sitt. Det ser katastrofalt ut. Dette kan få deler av pandemien til å se liten ut, sier Davies, som er rektor ved Trinity College Cambridge, og tidligere sjeflege i England, til avisen.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) og Verdens helseorganisasjon (WHO), dør mer enn 1,2 millioner mennesker årlig på grunn av antibiotikaresistens. Problemet er ventet å bli mer alvorlig i tiden fremover. To av hovedårsakene til antibiotikaresistens er overforbruk av antibiotika hos mennesker, og overdreven bruk i matproduksjon.
Under pandemien var det et stort overforbruk av antibiotika. WHO meldte tidligere i år om at 75 prosent av alle som ble lagt inn på sykehus med covid-19, fikk antibiotika «i tilfelle det hjalp.»
Med resistente bakterier kan inngrep og behandling som keisersnitt, kreftbehandling og organdonasjon bli for risikabelt å gjennomføre, skriver The Guardian.
Davies omtaler problemet som mer omfattende og trykkende enn klimaendringene.
Samtidig sier Davies at klimaendringene er tett knyttet til fremveksten av multiresistente bakterier. En av fem som dør av antibiotikaresistens er et barn fra sør for Sahara i Afrika. Hun påpeker at ting som mangel på rent drikkevann øker sjansen for infeksjon med en multiresistent bakterie.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
---
Fakta om antibiotika
- Betegnelse på legemidler som dreper eller hemmer sykdomsframkallende bakterier. Hyppig brukt både i helsevesenet og til bekjempelse av dyresykdommer i landbruket.
- Utviklingen av penicillin og andre typer antibiotika var et av de største medisinske framskrittene i det 20. århundre.
- Dødeligheten som følge av infeksjonssykdommer falt dramatisk etter at de nye medisinene ble tilgjengelige.
- Bakterier som utsettes for et antibiotikum, kan etter hvert bli motstandsdyktige mot virkningen av medisinen. Dette kalles resistens og betyr i praksis at medisinen mister effekt.
- Antibiotikaresistens er et økende problem og beskrives som en av de største helseutfordringene i vår tid.
- I Europa anslås det at rundt 30.000 mennesker dør hvert år som følge av antibiotikaresistens.
- På verdensbasis kan antallet dødsfall stige til 10 millioner per år innen 2050 hvis ikke tiltak iverksettes, advarer Verdens helseorganisasjon (WHO).
- En viktig årsak til problemet er at antibiotika brukes for ofte og på feil måte både i helsevesenet og i landbruket.
Kilder: SNL, WHO, ECDC, NTB
---
Verre i den vide verden
– Hva er det som er så farlig med antibiotikaresistens?
– Det som gjør det farlig, er at det blir vanskeligere og tidvis umulig å behandle infeksjoner. Det tar lengre tid å finne riktig medikament å behandle infeksjon med. Ute i verden er det mer resistens, og da er det desto farligere.
Det sier Nina Langeland, professor i infeksjonssykdommer ved Universitetet i Bergen.
– Hvordan misbrukes antibiotika i dag?
– Jeg ville kanskje ikke kalle det misbruk, men det brukes en del antibiotika når man mistenker enten en bakterieinfeksjon, eller virusinfeksjon. Det er ikke så lett å vite for en lege som sitter der med en pasient med høy feber. En mer presis antibiotikabruk vil kunne oppnås ved kjappere tester og dermed diagnoser, sier hun.
Ny innovasjon har blant annet ført til en ny testmaskin som kan teste for urinveisinfeksjon på så lite som 45 minutter, skriver The Guardian.
– Matproduksjon er et annet problem. Man ønsker å redusere bruken til husdyr og fisk, men man ønsker også å ikke bruke mer enn nødvendig på mennesker. Men det er ikke slik at man for enhver pris ønsker å unngå å bruke antibiotika. Hvis man kan unngå å bruke det ved å raskt bekrefte en virusinfeksjon for eksempel ville det vært noe alle ønsker, sier Langeland.
– Hva kan vi gjøre for å møte dette problemet?
– Vi er ganske flinke her til lands, og har mindre problemer med resistens enn andre land. Men resistens har jo også kommet til Norge. Det er umulig å unngå. Jo mer vi reiser og jo flere som reiser til Norge, desto flere resistente bakterier vil vi møte på, påpeker Langeland.
Les også: Det er nok nå. Mer enn nok
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
