Det framgår i en ny rapport fra Havforskningsinstituttet, laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.
– Mye av plasten kommer fra fiskeriene, opplyser leder for det såkalte Mareano-prosjektet, Pål Buhl-Mortensen, i Havforskningsinstituttet.
– Innebærer dette problemer for dyre- og plantelivet?
– Det er litt vanskelig å si, men når plast blir liggende lenge nok brytes den ned til mikroplast, og søppel på havbunnen kan havne i magen på både fisk og pattedyr, svarer Buhl-Mortensen.
– Bør det gjøres noe for å redusere tilførselen av plast til havet?
– Ja, absolutt. Tilførsel av plast fra fiskeriene er en sak det er lett å gjøre noe med, som å ikke kaste taubiter og rester av plast over bord, og at det blir ryddet opp ved tap av fiskeredskaper. Det store problemet for fiskene i havet er spøkelsesfiske i form av garn som er mistet, men som fisk fortsetter å gå i.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Fiskegarn og tau
Mareano-prosjektet ble opprettet i 2005 som et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder – blant annet dyre- og plantelivet. Men Mareano har også kartlagt søppel på havbunnen i alle disse årene.
Den nye rapporten omhandler 3.421 videoopptak fra havbunnen – helt ned til om lag 3.000 meters dyp, gjort fra 2005 og fram til og med 2023. Hvert videoopptak omhandler en to til fire meter bred og 200 eller 700 meter lang stripe av havbunnen.
– Vi har valgt ut 20 lokaliteter per 1.000 kvadratkilometer av havbunnen, som vi har kartlagt. Cirka 80 prosent av dem har vi valgt helt tilfeldig, mens resten er steder vi har hatt lyst til å se nærmere på, for eksempel hvis det har vært spesielle strukturer på kartet, forteller Buhl-Mortensen.
- I 644 av de 3.421 videoopptakene ble det oppdaget søppel av ulike slag.
- I 303 av opptakene var det ulike typer plast.
- I 337 av opptakene ble det sett fiskerirelatert søppel – både av plast og andre materialer.
«Størst mengde plast er observert fra 400–1000 meter. Den største andelen av dette søppelet stammer fra fiskeriene. Fiskegarn utgjør en stor andel av plastsøppelet sammen med syntetiske tau», går det dessuten fram av den nye rapporten.
Mareano-forskerne så også folieplast, plastposer og gummihansker nede på dypet.
– Hva fant dere som av søppel som ikke var laget av plast?
– Blant annet glassflasker, drikkebokser av metall for brus og øl, og annet metallskrot, svarer Buhl-Mortensen.
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
Høy søppeltetthet
I 63 av stripene av havbunnen som ble undersøkt, konstaterte Mareano-forskerne det som betegnes som «høy tetthet» av søppel. Det tilsier mer enn 2.000 observasjoner av søppel per kvadratkilometer med havbunn.
«Lokalitetene med størst søppeltetthet forekommer grunnere enn cirka 700 meter», går det fram av rapporten.
«De høyeste tetthetene av søppel finner vi i marine daler, marine gjel (canyons), og andre kystnære landskap. Disse landskapene fungerer antakeligvis som feller for søppel», kan vi også lese der.
– Det er også høy tetthet av søppel på steder som er mye brukt av fiskeriene og ved befolkede områder – utenfor Ålesund er ett sånt sted, utdyper Buhl-Mortensen.
Rapporten fra Havforskningsinstituttet omtaler også et område med ekstremt høy tetthet av søppel – rundt vraket av dampskipet DS Malmberget, som forsvant med 43 mann om bord under en orkan i 1913, og som i 2021 ble gjenfunnet av Mareano-forskerne i forbindelse med deres kartlegging av havbunnen. På dette stedet – i ytre Vestfjorden mellom Lofoten og Salten i Nordland, er det anslagsvis godt over 70.000 eksempler på søppel per kvadratkilometer.
– Vi har funnet to-tre skipsvrak og en ubåt fra andre verdenskrig, noe som var en stor nyhetssak i fjor, og så kan man jo diskutere om dette er søppel eller kulturminner, sier Buhl-Mortensen.
Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)
Advarer mot akkumulering
Av den nye rapporten framgår det videre at det i 172 av områdene som ble videofilmet, var det «moderat tetthet» av søppel – noe som defineres som mellom 1.000 og 2.000 observasjoner per kvadratkilometer.
I 409 områder var det «lav tetthet» av søppel» – færre enn 1.000 observasjoner per kvadratkilometer.
Samtidig ble det ikke observert noe som helst søppel i hele 2.777 områder.
– Hovedbildet er at det generelt sett er lite søppel til havs. Havområdene utenfor kysten er ganske upåvirket av søppel. Jeg vil tro at vi hadde funnet mer søppel hvis vi for eksempel hadde undersøkt havbunnen i Middelhavet, sier Buhl-Mortensen.
– Men det finnes også steder med høyere konsentrasjoner. Det mest skremmende ved det, vil være hvis akkumuleringen av søppel fortsetter over tid. Da vil vi kunne få områder med en stor andel av mikroplast.
– Bør plast og annet søppel på havbunnen fjernes?
– Problemet med det er vi kan gjøre mer skade enn gagn. Det er veldig skadelig for blant annet korallrev å rydde opp med trål og dregg, svarer Buhl-Mortesen.
– Da er det en mer fornuftig tilnærming å rydde opp ved hjelp av fjernstyrte roboter (også omtalt som ROV – «remotely operated vehicle», journ. anmrk.). Det brukes slike ROV-er med en krok på for å rydde tapte teiner som fortsetter å fiske nede på bunnen. Men ROV-ene må holde på lenge før det monner, for å få ryddet vekk søppelet vi har funnet. Det er veldig sjeldent med områder med mange søppelobjekter på ett og samme sted.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er Mareano
- Et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder.
- Ble etablert i 2005 på grunn av mangel på kunnskap om landskap, miljø og ressurser på havbunnen. Kun 3–4 prosent av havbunnen i norsk økonomisk sone var da detaljert kartlagt.
- Har nå kartlagt 278.000 kvadratkilometer av de norske havområdene.
- Kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i bunnsedimentene.
- Fungerer som et verktøy knyttet til blant annet beslutninger om forvaltningen av norske havområder.
- Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjør utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører den daglige faglige driften.
- Det overordnede ansvaret for gjennomføringen av Mareanos aktiviteter ligger hos programgruppen, som ledes av Miljødirektoratet.
- Den øverste ledelsen ligger i styringsgruppen, som består av representanter fra fire departementer – Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
- Finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
- Har mottatt om lag 1, 3 milliarder kroner i bevilgninger siden oppstarten.
Kilde: Mareano
---