Brenna om arbeidende fattige i Norge: – Vi må justere politikken

– Den artikkelen gjør veldig inntrykk på meg, og det er sterkt å lese når de forteller så åpent om situasjonen de er i, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna til Dagsavisen.

I statistikkene kalles de gjerne «varig lavtlønte». Men vi kaller de det de er, «arbeidende fattige». Dagsavisen har fortalt historien til tre av dem:

Slavica og Maria må ha flere jobber for å forsørge familien. Juned fra Bangladesh jobber sju dager i uka, men må få penger fra familien for å overleve. Tillitsvalgte Naemy ser hvordan kollegaer sliter seg ut for luselønn.

Nå har fenomenet «working poor» kommet til Norge. Det liker Brenna dårlig.

De arbeidende fattige: – Å klare å leve et verdig og stabilt liv i Norge er blitt veldig vanskelig (+)

Fattige heltidsansatte

Når vi snakker om fattigdom i Norge pleier vi oftest å snakke om de som står utenfor arbeidslivet. De som, enten på grunn av alder, sykdom eller noe annet, ikke kan jobbe. Som minstepensjonister, uføre på minstesats, AAP-mottakere eller sosialhjelpsmottakere.

Men fra land som USA, Storbritannia og Tyskland vet vi at i moderne, rike, vestlige land kan også folk med jobb bli fattige. Såkalte «working poor» har blitt et stort problem i store deler av verden.

Folk som er i jobb, men som likevel ikke får inntekten til å strekke til. Som enten trenger flere jobber, supplerende sosialstønad eller som lever et liv med stor usikkerhet og uforutsigbarhet, som ikke har råd til mer enn det aller mest nødvendige av varer og tjenester.

Det samme har skjedd i Norge.

– Dette viser til fulle hvor viktig det er å ha et godt organisert arbeidsliv. De bransjene som er eksempler her, der lønna ikke er til å leve av, er også bransjer med lav organisasjonsgrad – som gjør at arbeidslivsmodellen ikke fungerer like godt. Det er noe av grunnen til at vi doblet skattefradraget på fagforeningskontingenten, ettersom vi ønsker å øke andelen fagforente i disse bransjene, sier Brenna.

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Bred politisk innsats

Arbeidstakerne Dagsavisen har snakket med, jobber innen renhold og hotell- og restaurantbransjen. De er alle opprinnelig fra andre land, men statistikken viser også nordmenn med fast heltidsjobb som i økende grad faller inn i kategorien arbeidende fattige.

– Å flytte til et annet land og få innpass i et arbeidsmarked der man behersker språket dårlig, er veldig krevende. Det blir færre jobber å velge i, og det er mer krevende å leve i et samfunn der du ikke kan gjøre deg fullt forstått, sier Brenna.

– Men det viser også at når folk velger å bli boende her over tid og etter hvert både mestrer språket og tar seg fram eller navigerer godt i samfunnet, så går det bedre etter hvert.

– Men også ikke-innvandrere med faste heltidsjobber i økende grad faller inn i kategorien working poor, hva kan være bakgrunnen for dette?

– Nå er det ikke politikerne som bestemmer lønningene i privat sektor, men vi jobber bredt politisk for å gjøre det mulig å leve gode liv – som å redusere barnehageprisen og SFO, gi strømstøtte og dobbelt fradrag på fagforeningskontingenten. Det er viktig at politikere og arbeidsorganisasjoner jobber sammen for folk.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Blir påvirket av utlandet

Hun minner også om endringen i arbeidsmiljøloven som sier at heltid skal være hovedregelen, og at de har styrket deltidsansattes fortrinnsrett.

– Vi må jobbe med velferdspolitikk bredt, og med arbeidslivspolitikk bredt, slik at uansett hvem du er og hva du jobber med, skal man kunne leve gode liv i Norge.

– Hva tenker du at bør gjøre i arbeidet videre for denne gruppen arbeidstakere?

– I Norge vet vi at noen jobber på lav lønn, men vi vet lite om akkurat denne gruppa. Vi har et større arbeid på gang for å hente kunnskap, der jeg etter hvert vil få råd fra lavlønnsutvalget, som jeg håper kan hjelpe disse gruppene, sier Brenna.

– I Norge har vi historisk hatt et godt organisert arbeidsliv, og mindre gap fra bunn- til topplønn der godene er fordelt bedre enn i mange andre land. Samtidig blir vi påvirket av trender i utlandet. Vi må justere politikken slik at vi kan jobbe med de nye problemstillingene på en slik måte at vi også ivaretar muligheten for et fortsatt godt arbeidsliv i Norge i fremtiden.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen