Fagforbundet Oslo: – Kan tape millioner i pensjon på konkurranseutsetting

Fredag oversendte Sykehjemsetaten sin innstilling til byrådsavdelingen i henhold til oppdraget, som går på å plukke ut hvilke sykehjem som skal konkurranseutsettes.

Byrådet skal ta stilling til hvilke fire langtidshjem som skal konkurranseutsettes og rammene for hvordan det skal skje.

Innstillingen er unntatt offentlighet. Dermed vet vi ikke hvilke sykehjem det er snakk om.

Er imot

– Vi er sterkt imot en konkurranseutsetting, sier leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin til Dagsavisen.

Fagforbundet Oslo er den regionale organiseringa til Fagforbundet og har litt over 50.000 medlemmer.

Han mener at en konkurranseutsetting vil gå ut over de ansatte.

– I dag har de ansatte i Sykehjemsetaten en ytelsesbasert pensjon. Tjener du eksempelvis 500.000 kroner setter arbeidsgiver 21,3 prosent, eller rundt 105.000 kroner av det i pensjon. Dette sikrer at arbeidstaker får 70 prosent av lønna i en livslang pensjon, sier Dehlin.

Vi har regnet på at forskjellen mellom ytelse og innskuddsbasert pensjon kan utgjøre mellom en og to millioner kroner.

—  Roger Dehlin, leder av Fagforbundet Oslo

I det private er det vanlig med innskuddsbasert pensjon, hvor arbeidsgiver setter av minimum to prosent av lønna til pensjon. Penger som forvaltes, og som kan øke eller minske i verdi. Dette er en ytelse man får i ti år etter at man har gått over i pensjon.

Tjener man 500.000 kroner, og har en innskuddsbasert pensjon på fem prosent, så er dette 25.000 i året, som skal forvaltes. En betydelig mindre sum enn det ytelsesbaserte innskuddet.

– Vi frykter at en konkurranseutsettelse vil gi arbeidstaker helt andre pensjons-betingelser enn de har i dag. Vi har regnet på at forskjellen mellom ytelse og innskuddsbasert pensjon kan utgjøre mellom en og to millioner kroner, sier Dehlin og fortsetter:

– Det andre dette vil medføre, er at arbeidstaker vil havne i et lønns-vakuum i forhold til Oslo kommunes tariff. Da Oppsal-hjemmet ble kommunalt, som det siste før det forrige byrådet gikk av, gikk de ansatte opp mellom 30.000 og 100.000 i lønn. Nå frykter vi at de blir lønnstapere ved en konkurranseutsetting, forteller forbundslederen.

Rødts Siavash Mobasheri sa til Dagsavisen fredag at han er bekymret for hvordan lønn og arbeidsforhold blir for de ansatte når fire sykehjem skal konkurranseutsettes.

– Vi vet at helsefagarbeidere fikk bedre lønn da vi tok tilbake kontrollen over de private kommersielle sykehjemmene i Oslo. I fjor overtok Oslo kommune Oppsalhjemmet, som det siste kommersielt drevne sykehjemmet. Helsefagarbeidere Melche Gem Kitane og Sigrid Esteban gikk opp henholdsvis 90.000 og 70.000 kroner i lønn i året da kommunen overtok. I alt gikk hele 62 ansatte opp i lønn, mens en lærling firedoblet sin inntekt, sier Mobasheri.

Les også: Rødt Oslo: Steiler over byrådets konkurranseutsetting av fire sykehjem

Markedsstyrt

Det forrige byrådet, bestående av Ap, SV og MDG, med Rødt som budsjettpartner, innførte et forbud mot konkurranseutsetting av sykehjem i Oslo. Nå sørger det nye borgerlige byrådet for at det igjen blir tillatt å konkurranseutsette sykehjem.

– Sykehjem er et marked hvor man sliter med å få faglært arbeidskraft, og hvor lønn har mye å si. For dem som får plass på sykehjem, har kvaliteten på de ansatte og tjenestene de får mye å si, sier Dehlin.

– Det siste punktet er at kommunen mister styringsretten over sykehjemmene ved en konkurranseutsettelse, sier han.

For Høyresiden har alltid privatisering vært en ideologisk tankegang. De mener at det er markedet som styrer best.

– Når ting konkurranseutsettes, så er det alltid noen som vil tjene penger. Det er ingen som driver med bistand for Oslo kommune, sier han.

Ennå vet ikke Fagforbundet hvilke sykehjem byrådet ønsker å konkurranseutsette.

– Nå vi vet det, kan vi begynne å jobbe med å påvirke politikerne. Vi gjorde det samme da vi hadde 18 år med Høyrestyrt byråd, og vi vil gjøre det samme nå. Vi vil prøve å påvirke anskaffelseskomiteer, og påvirke anbudene. Vi fikk til en avtale om internbud, og vant flere anbud, blant annet St. Hanshjemmet og Oppsalhjemmet, sier han.

– Det vi kan gjøre i denne omgang er å tydeliggjøre overfor politikerne at vi er imot, og tydeliggjøre de negative sidene ved konkurranseutsettelse, sier Dehlin.

---

Internbud

Internbud er når en kommune konkurranseutsetter en oppgave. Da får ofte den kommunale etaten som tidligere har utført oppgaven anledning til å delta i konkurransen ved å gi såkalt «internbud» på vegne av kommunen. Det oppstår da ikke bare en konkurranse om oppdraget mellom private tilbydere, men også mellom de private tilbyderne og kommunen.

---

Dette svarer byråden

Byråd for helse, Saliba Andreas Korkunc (H) er forelagt Roger Dehlins uttalelser, og sier dette til Dagsavisen.

– Byrådets politikk er å ta alle gode krefter i bruk, og finne nye og bedre måter å løse omsorgsoppgavene på. Selv om det kommunale tilbudet skal være bærebjelken, ønsker vi et mangfold av kommunale, private og ideelle aktører. Det vil føre til innovasjon, bedre tjenester og større kapasitet, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

Selv om det kommunale tilbudet skal være bærebjelken, ønsker vi et mangfold av kommunale, private og ideelle aktører.

—  Saliba Andreas Korkunc (H), helsebyråd

– De private aktørene i helse- og omsorgstjenestene konkurrerer om de samme arbeidstakerne som det offentlige. Det er mangel på helsepersonell. Det sier seg selv at private og ideelle ikke kan tilby dårlige vilkår hvis de skal klare å rekruttere dyktige ansatte, sier byråden.

---

Pensjonsordninger

Ytelsespensjon

• En ytelsesbasert pensjonsordning gir en avtalt utbetaling fra bedriftens pensjonsordning ved opptjeningsalder, normalt 67 år.
• Pensjonen fastsettes ut ifra at summen av en antatt folketrygd og pensjon fra pensjonsordningen.
• En ytelsespensjon (YTP) gir deg som regel en avtalt prosentandel i pensjon – vanligvis mellom 60 og 70 prosent av sluttlønnen.

Innskuddspensjon

• Med innskuddspensjon sparer bedriften et beløp tilsvarende 2–7 prosent av lønn opp til 12 G til de ansatte.
• Størrelsen på den enkelte ansattes pensjon avhenger av hvor stor saldoen er. Saldoen består av innskuddene og den avkastningen det har vært på disse midlene.
• Uttak kan skje når som helst mellom fylte 62 og 75 år, og pensjonen kan tas ut helt eller delvis. Det er også mulig å jobbe fullt ut ved siden av at man mottar alderspensjon.
• Alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning skal i henhold til loven utbetales minst til fylte 77 år, men uansett ikke mindre enn 10 år. Hvis man tar ut alderspensjonen ved fylte 70 år, innebærer dette at utbetaling skal skje minst til fylte 80 år.
• Den største forskjellen mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon er at du med innskuddspensjon selv kan bestemme hvordan pensjonspengene dine skal investeres.
• En annen stor forskjell er at innskuddspensjon vil arves av dine etterlatte dersom du dør.

---

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Ap: Vil hindre at fattigdom går i arv

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen