Vil ha klimakutt tilpasset folk flest

«Nullutslippsmålet vil med 100 prosent sikkerhet kjøre nasjonen Norge i grus.»

«Den norske borger blir pålagt å ta regningen for kravene selv.»

«Den norske borger og boligeier blir frarøvet alt og må gå fra hus og hjem.»

«Å innføre et tilnærmet nullutslippssamfunn innen 2050 vil rasere velferdsstaten, levestandarden, landbruket, matproduksjonen og samfunnet slik vi kjenner det.»

«Regjeringen og Stortinget skal ivareta folkets interesser, ikke påføre oss unødvendige kostnader.»

«Jeg er imot omstilling til lavutslipp.»

Dette er bare noen få av reaksjonene fra enkeltpersoner som har kommentert utredningen til Klimautvalget 2050, som har vært på høring.

I denne utredningen foreslås en rekke tiltak som utvalget mener vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

Men som sitatene viser, er det langt fra alle som ser fornuften i disse tiltakene. Det må gjøres noe med, går det fram av Forbrukerrådets høringssvar.

– Undervurderer dyrtiden

I et 23 sider langt brev til Klima- og miljødepartementet skriver Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket og Gunstein Instefjord – leder forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, følgende:

– For å lykkes med klimamålene må forbrukernes rolle vektlegges langt høyere enn i dag.

– Forbrukerrådet mener at Klimautvalget undervurderer hvordan dyrtiden begrenser forbrukernes mulighet til å ta miljøvennlige valg.

Løsningene er åpenbare, slik Blyverket og Instefjord vurderer det.

– Det vi vil ha mer av bør bli billigere, mens det vi vil ha mindre av bør bli dyrere, skriver de.

De vil også «legge til rette for at forbrukere både reduserer utslipp og sparer penger samtidig.»

– Vi kan ikke innrette samfunnet slik at vi belønnes for å bruke og kaste, mens det skal være dyrt og vanskelig å ta vare på det vi allerede har. Merverdiavgiften på brukthandel og på reparasjoner av blant annet sykler, hvitevarer, elektronikk, møbler, klær og sko bør derfor enten reduseres kraftig eller fjernes helt.

Forbrukerrådet går også imot Klimautvalgets anbefaling om at det må være en vedvarende høy pris på strøm for å få folk til å bruke mindre energi.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

– Et nødvendighetsgode

– Dette reflekterer ikke at strøm er et nødvendighetsgode som vi er helt avhengige av, og at mange ikke har andre oppvarmingsmuligheter enn strøm, skriver Blyverket og Instefjord.

Det får konsekvenser for mange når strømmen er dyr, konstaterer de to, med henvisning til Forbrukerrådets egen strømundersøkelse. Den viser at hele 35 prosent av befolkningen har iverksatt tiltak for å spare strøm på en måte som har gått ut over livskvaliteten.

– At norsk strømforbruk ligger høyere enn i andre land skyldes dels klimatiske og geografiske forhold der vi har det mørkt og kaldt store deler av året. Dels skyldes det at strøm har vært en prioritert oppvarmingskilde gjennom mange år.

– Pris er heller ikke det eneste virkemidlet som finnes for å regulere forbruket av nødvendighetsvarer, påpeker Blyverket og Instefjord.

– Et eksempel på dette så man da det var lite vann i Oslo kommunes hoveddrikkevannskilde i 2022. Den 9. mai ble innbyggerne tilsendt en SMS der de ble bedt om å spare vann med konkrete råd om hvordan dette kunne gjøres. Som effekt av dette gikk vannforbruket ned med 10-15 prosent fram til starten av juni.

– Effekten vedvarte gjennom sommeren med et forbruk for juli og august som lå 12,5 prosent lavere sammenlignet med samme periode året før. Tiltakene ble opphevet i starten av oktober samme år.

– Den kraftige reduksjonen i vannforbruket skyldtes verken pris eller rasjonering, kun råd og anbefalinger.

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

– Det er ikke rimelig

Slik Forbrukerrådet ser det vil mer støtte til energisparing være en langt bedre måte å få ned energiforbruket på, enn høye strømpriser.

– For mange forbrukere vil det være enklere å redusere forbruket gjennom energieffektiviseringstiltak som gjøres en gang for alle, enn å stadig tilpasse forbruket til priser og effekttrappetrinn, skriver Blyverket og Instefjord.

– For dem som eier egen bolig bidrar dyrtiden til at stadig flere ikke har økonomi til å gjøre investeringene som vil bidra til reduserte utgifter i framtida. Dagens støtteordninger via Enova løser ikke dette.

I høringsbrevet vises det også til videre utbygging av nettkapasiteten kan koste både naturen og forbrukerne dyrt.

– Kostnadene til dette betales av alle strømkunder. Husholdningene står for omtrent 30 prosent av strømforbruket, men betaler omtrent 52 prosent av kostnadene i strømnettet. Det er ikke rimelig at forbrukerne må betale for investeringer knyttet til andres behov, skriver Blyverket og Instefjord.

De viser også til Opinions undersøkelse «Forbruker og bærekraft 2023», hvor det går fram at 38 prosent av befolkningen vil prioritere bevaring av natur og artsmangfold, når ulike hensyn står mot hverandre.

– Ettersom mange forbrukere er opptatt av å stoppe nedbygging av natur, betyr det at ny energi som bygges ut bør være rettet mot tiltakene som kan gjøres med minst mulig inngrep, slik som for eksempel solcellepaneler på tak og annen bygningsmasse, og jordvarme. (Dyp jordvarme) er et felt som bør undersøkes og utredes nærmere.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

Også andre tiltak

Forbrukerrådet kommer også med en rekke andre anbefalinger om tiltak som kan gjøre det lettere å få forbrukerne med på veien mot lavutslippssamfunnet. Dette er noen av dem:

• Lavere moms på mat som er sunn og innebærer liten miljøbelastning, som frukt og grønnsaker.
• Sunne og bærekraftige mattilbud i barnehager, skoler og innen eldreomsorgen.
• Rask oppfølging av Matsvinnutvalgets anbefalinger om blant annet krav til nedprising av matvarer som er i ferd med å gå ut på dato.
• Videreføring av elbilinsentivene og utbygging av ladeinfrastruktur som gjør elbil til et reelt alternativ i hele landet.
• Enklere betalingsløsninger i kollektivtrafikken. En undersøkelse fra 2022 viser at 9 prosent hadde hatt betydelige problemer med å bestille og/eller betale billett, mens 3 prosent ikke hadde klart det i det hele tatt.
• Bedre tilrettelegging for bildeling, slik at behovet for å eie egen privatbil blir mindre.
• Skattefradrag for reparasjoner av blant annet hvitevarer i hjemmet, bør vurderes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)