Øst-Finnmark sliter mens politikerne famler etter løsninger

Rødt-leder og finnmarking, Marie Sneve Martinussen, mener hovedproblemet er at helheten mangler.

Man må slutte å lete etter én eneste løsning for Øst-Finnmark:

Ett prosjekt eller en visjon som skal sikre bosetting og sivil beredskap en gang for alle.

– For eksempel kan man i dag på samme tid ta en stor diskusjon om industriprosjekter og samtidig foreslå å legge ned fødeavdelingen på akuttsykehuset. Du kan jobbe for flere arbeidsplasser samtidig som flere stillinger står ubesatt, blant annet fordi det er vanskelig for folk å finne et sted å bo, sier Martinussen.

Også infrastrukturen er et problem.

– Det er dyrt å ta fly sørover hvis man vil møte resten av verden. Prisene er blitt veldig høye og tilbudet dårligere etter pandemien, sier Marie Sneve Martinussen.

Slik oppsummerer Rødt-lederen:

– Mange ting må passe sammen. Man må tørre å prioritere.

Det er ikke alle politikere forunt å ha en stor årlig konferanse på hjemmebane hvert år. Årets utgave av Kirkenes-konferansen var nummer 21 i rekken, og samlet ikke mindre enn landets statsminister og et knippe partiledere, som alle forsøkte å finne sin løsning for det store og brede temaet Øst-Finnmark.

Ultra-patriotisk

Hun innrømmer at det kan høres ultra-patriotisk ut å si følgende: Vi må slutte å kalle det som har med Øst-Finnmark å gjøre som distriktspolitikk i klassisk forstand.

– Rett og slett fordi det er et særlig viktig nasjonalt spørsmål at det bor folk i Øst-Finnmark. Av sikkerhetspolitiske og beredskapsmessige hensyn. Det er noe som ikke befolkningen i Sør-Varanger kan løse gjennom å være i godt humør og være gjestfrie. Staten må stille med både midler og prosjekter for at dette kan gå. Så må man ha en helhetlig strategi, ikke komme med litt tilskudd her og tiltakspakker her som gjelder for et halvt år. Det bygger ikke noe samfunn og langsiktighet, mener Rødt-lederen.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Egen Finnmarksskatt

På årets Kirkenes-konferanse kastet fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) fram forslag om å innføre det han kalte for Finnmarksskatt på toppen av de andre tiltakene. Med statsminister Jonas Gahr Støre til stede i salen foreslo han skatt basert på Svalbard-modellen.

Det avviste Bønås sin egen partileder, Erna Solberg, glatt da hun møtte SV-leder Kirsti Bergstø (SV), fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) og Marie Sneve Martinussen til debatt torsdag.

Finnmark har allerede redusert arbeidsgiveravgift. Det er Rødt for.

– Det hindrer at EU kan pålegge oss å fjerne den. Vi har hatt Finnmarksfradrag før. Det er vi åpne for å vurdere. Men det handler ikke bare om økonomi for den enkelte. Du kan ikke «finnmarksskatte» deg ut av at du må ha et sykehus som gjør at folk er trygge for helsa si. Du må ha et lokalsamfunn som er mer enn bare å gå på jobb og sove. Rødt er helt åpne for å diskutere individuelle økonomiske insentiver. Men det må i bunnen være en felles og helhetlig plan.

Gir og tar

Rødt-lederen har ikke problemer med å finne eksempler på hvor galt det er å gi med den ene hånda og ta med den andre.

Regjeringen bevilget for eksempel i høst 100 millioner i tiltakspakke for Øst-Finnmark. Man har lansert både visjoner og ambisjoner for Sør-Varanger. Samtidig la Helse Nord på bordet et forslag om å legge ned fødeavdelingen og akuttsykehuset. Forslaget fikk massiv motstand, og ble etter hvert lagt i en skuff.

– Bare at det kan skje … Her har du plutselig storsamfunnet Norge fra perspektivet her i Kirkenes … Om det er regjeringen eller Helse Nord, uansett er det storsamfunnet Norge som snakker på to forskjellige måter. Den ene sier at her skal du bo, oppfordrer folk til å føde barn og stiller med gratis barnehageplass. Men fødeavdelingen foreslås lagt ned. Den debatten har vi hatt annethvert år siden 90-tallet. Det gjør noe med tryggheten til å etablere seg for livet her i Øst-Finnmark.

Les også: Martin Kolberg: – Jeg vil advare kraftig mot denne analysen (+)

Penger på bordet

Invasjonen i Ukraina har økt interessen og forståelsen for problemene i Øst-Finnmark. Og penger har blitt lagt på bordet. Men dette handler også om å gi kommunen forutsigbarhet. Infrastruktur. Mer fisk på land krever bedre havn.

Geografien er det vanskelig å gjøre noe med. Men det gjør infrastrukturen enda viktigere som grunnstein.

Rødt-lederen skjønner at økt støtte til Øst-Finnmark kan skape misunnelse andre steder.

– Man må tørre å prioritere Øst-Finnmark. Dette handler ikke om distriktspolitikk, men sikkerhetspolitikk og ansvaret storsamfunnet Norge har for folk som bor her og gjør en jobb for oss som nasjon gjennom å bo her.

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Les også: Flyktet fra krigen: – Vi vil gi tilbake til Norge (+)

Les også: To år siden invasjonen: – Partene fortsetter å slite hverandre ut

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen