Det kommer frem i et lekket utkast til EUs plan for en industriell håndtering av CO2. Samarbeid med EU om karbonfangst og lagring er et av hovedområdene i den grønne alliansen som EU-kommisjonen og Norge signerte i fjor. I utkastet til EUs plan for en industriell håndtering av CO2 som Energi og Klima har lest, reflekteres dette.
Her henvises det til karbonfangst, -transport og -lagring i et EØS-perspektiv og ikke bare EU. Det er sjelden å se en EU-plan som nevner EØS som en løsning så mange ganger som denne planen. EØS-landet Norge gis dermed en betydelig plass i EUs planer for lagring av CO2. Dette er avgjørende for om EU skal nå sine klimamål, selv om det pekes på utfordringer som å få på plass transportløsningene.
Kommisjonen skal presentere CO2-planen 6. februar. EU-kommisjonen slår fast at det er tre land som er langt fremme når det gjelder karbonfangst- og lagring (CCS) i EU-EØS området.
Det er Norge, Nederland og Danmark. Dokumentet inneholder ingen konkrete lovforslag, men er en såkalt kommunikasjon. Den kan sammenlignes med en stortingsmelding. Her varsles det at EU-kommisjonen kan komme tilbake med mer konkret lovgivning og signaliserer sterkere samordning.
Avgjørende for å nå klimamål
I utkastet slås det fast at fangst og lagring av CO2 er helt avgjørende for at EU skal nå målene for kutt av klimagasser i 2040 og klimanøytralitet i 2050.
EU-kommisjonen skal samme dag, 6. februar, legge frem mål for kutt i utslipp innen 2040. EUs egne eksperter har pekt på at dette målet må være mellom 90 og 95 prosent kutt i utslippene. Dette er omstridt, noe denne ukens uformelle miljøministermøte viste.
I dokumentet slås det fast at EU ikke vil nå et 2040-mål uten både karbonfangst og lagring (CCS), karbonfangst og bruk av CO2 i industrien (CCU,) og å fjerne CO2 fra atmosfæren.
Dette kommer til å bli meget dyrt, men i utkastet har en ennå ikke lagt tall på bordet. Prislappen regnes det fortsatt på i Kommisjonen.
[ Rapport: Karbonfangst er nødvendig for å redde et beboelig klima ]
Det går for sakte i EU
Selv om flere EU-land nå har innført EUs regler for CO2-fangst, -lagring og -transport, er det en rekke land som ikke har gjort det.
Det bekymrer Kommisjonen.
«Det er nødvendig at fangst og lagring av CO2 anerkjennes av regjeringer i hele EU som et legitimt og nødvendig tiltak i avkarboniseringen,» heter det i dokumentet.
EU har som mål at det innen 2030 skal fanges og lagres 50 millioner tonn CO2 årlig. For å få dette til åpnes det for mer statsstøtte. Det skal sikres et marked for CO2 og få transportløsningene må på plass.
To tredjedeler av EUs medlemsland tillater i dag lagring av CO2. Bare halvparten av EU-landene er involvert i samarbeid om transport av CO2 over landegrenser for lagring i EØS-området. Så langt er fremtidig lagerkapasitet som medlemsland i EU har meldt inn bare halvparten av behovet. Ifølge Kommisjonen viser det nødvendigheten av bedre økonomiske incentiver for å utvide lagerkapasiteten.
[ Tviholder på milliardsluk: – Kommer til å bli realisert ]
Folket må med
Kommisjonen understreker at såvel EU som medlemslandene må trekke opinionen med seg. I flere EU-land, som for eksempel Tyskland, har det lenge vært en betydelig folkelig motstand mot lagring av CO2 i undergrunnen.
EUs Net Zero Industrial Act, som Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet forhandler om, har lovforslag som blant annet skal gjøre det lettere å transportere C02 over landegrensene i EU-EØS-området. I tillegg stiller det krav til blant annet oljeselskapenes plikt til å lagre CO2. Men Kommisjonen signaliseres at det kan behøves flere tiltak.
Hvor kan CO2 lagres?
Kommisjonen vil at myndigheter i EØS-området, sammen med EU, starter arbeidet med å definere gode lagringsplasser for CO2. I dag finnes det ikke noen slik oversikt, hverken for lagring på land eller offshore. Norge har, med sin sokkel, det største potensiale i EU-EØS-området for å lagre CO2 under havbunnen.
Kommisjonen lufter også tanken om å opprette et eget organ for å samordne innsatsen for transport og lagring av CO2. Transport av CO2 vil etter hvert skje i rør, men også på vei, jernbane og skip. Kommisjonen ser for seg et samarbeid med elektrisitet-, gass- og hydrogensektorene. Spørsmålet er også om en kan bruke noe av dagens gassrørsystem til å frakte CO2, men dette kan være kostbart.
I dokumentet pekes det på at usikkerhet når det gjelder volum av CO2, kompliserte verdikjeder, omstendelige konsesjonsprosesser og manglende forretningsmodeller utgjør betydelige hindringer for å få investorer til transportprosjektene.
[ EØS-avtalen 30 år: – Mindre handlefrihet utenfor EU enn innenfor, mener forhandler ]
