Det har lenge vært et mysterium hvorfor forekomsten av multippel sklerose (MS) er så høy i Skandinavia og Nordvest-Europa. Her er det rundt dobbelt så mange tilfeller av MS per 100.000 innbyggere som i store deler av Sør-Europa.
Det har ny forskning funnet en hypotese på nå.
---
Multippel sklerose
- er en autoimmun sykdom i hjernen og ryggmargen
- er kjennetegnet ved at immunsystemet overreagerer og angriper kroppens egne celler
- rammer for tiden mer enn 2,5 millioner mennesker over hele verden
- rammer 142,81 per 100.000 personer i Europa
- Nordeuropeere er spesielt utsatt for å utvikle sykdommen
Kilde: Nature.com
---
Forskere med professor og DNA-forsker Eske Willerslev i spissen har nylig gitt ut fire artikler i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Steppefolk
Mange gener kan øke risikoen for å få MS.
Forskerne i studien sporer MS-genene helt tilbake til et steppefolk kalt yamnayene, som opprinnelig kom fra Den pontiske steppen i dagens Ukraina, Russland og Kasakhstan.
For om lag 5000 år siden vandret altså dette folket vestover til Europa og tok med seg risikogenene.
Willerslev forteller i podkasten P1 Orientering at genmutasjonene har blitt positivt selektert for.
– Det betyr at det faktisk også har vært en fordel i sin tid å ha hatt de mutasjonene, sier forskeren.
Yamnayene levde ifølge Willerslev side om side med husdyrene sine og var derfor utsatt for infeksjoner. Mutasjonene ser altså ut til å ha beskyttet folket.
De utviklet nemlig et kraftfullt immunforsvar.
Hygienesamfunn
– I vårt moderne samfunn har vi mye bedre hygiene, og vi har vaksiner og antibiotika, som gjør at immunforsvaret vårt ikke trenger å bekjempe alle de samme sykdomsfremkallende mikroorganismene som for 5.000 år siden. Det kan gi ubalanse i immunsystemet, slik at det i stedet angriper hjernen, forklarer Lars Fugger, professor i nevroimmunologi ved Oxford University til forskning.no
Fugger forteller til forskning.no at det er omtrent 240 gener som disponerer for sykdommen, men at de er helt normale, og at alle har noen av dem.
– I samspill med miljøet og livsstilen vår, øker genene risikoen for MS, sier han.
Ifølge Willerslev er tanken med datasettet at man som medisiner kan følge opprinnelsen og historien bak sykdommer.
– Som evolusjonsbiolog vil jeg si at vi skal være dypt takknemlig. Hvis ikke de hadde hatt de mutasjonene den gang, hadde vi ikke vært her i dag, sier Willerslev.
[ Antibiotika-gjennombrudd: – Akkurat dette vi trenger ]
---
Om studiene
- 45.000 år siden: Jegere fra Asia kom til Europa
- 11.000 år siden: Bønder fra Midtøsten kom til Europa
- 5000 år siden: Gjetere fra steppene i Vest-Asia og Øst-Europa kom til Europa
- Arkeologer og historikere har så langt antatt at gruppene blandet seg med hverandre på ulike måter.
- Forskerne har nå undersøkt mellom 3000–11000 år gammelt genetisk materiale. Ved å sammenligne genetiske markører, alder og gravsted, har de kunne tegne et europeisk slektstre og migrasjonskart.
- Den viste at gjetere beveget seg mot Nord-Europa, mens bøndene fra Midtøsten dro sørover og vestover, og flere av vandringene erstattet helt eksisterende bestander.
Kilde: Nature
---
