– Grunnlaget for et stort fylke er borte

---

Hvem: Hans-Jacob Bønå (53).

Hva: Bønå (H) er fylkesordfører i nye Finnmark, og det er første gang fylkesordføreren ikke representerer Arbeiderpartiet.

Hvorfor: I fire år var Finnmark og Troms ett fylke. 1. januar var dette historie.

---

Du ønsket at Troms og Finnmark skulle slås sammen. Har du skiftet mening nå når du har blitt fylkesordfører i Finnmark?

– Ja, jeg var for sammenslåingen. Det var naturlig for meg siden det var min egen regjering som satt på det tidspunktet, og jeg selv var ordfører i Vadsø. Det ble også sagt i forbindelse med sammenslåingen at det skulle komme en oppgavefordeling til fylkene her oppe med hensikt å flytte makten nærmere folket. Det bidro til at jeg var positiv til sammenslåingen, fordi da trengte vi ikke å reise til Oslo med lua i hånden for å forklare stortingspolitikerne og regjering at nå trenger vi et tiltak her oppe, for eksempel svalbardskatt. Vi kunne ta dette opp med våre egne som ville ha såpass stor innflytelse at de kunne ta dette videre. Men det kom ingen oppgaver. Da ramler argumentet for sammenslåingen ut og det er ikke lengre grunnlag for å være så stor.

[ På den andre siden av krigen ]

Du sa i talen til de ansatte i nye Finnmark fylkeskommune at Finnmark nå må posisjonere seg …

– Ja.

Du sa ikke hvordan?

– Nei, jeg sa ikke det i talen, for det er jo ikke plass til så mye i en sånn tale. Men jeg tenker at det er et problem at vi er en så tynt befolket region eller fylke, og at vi ligger desidert lengst unna Oslo. Mitt inntrykk er at når du står som en godhjertet politiker i Oslo og skal dele ut noen goder ut i landet, da sender du den av gårde fra Oslo, og så plukker man med seg det man trenger på reisen oppover. Når man kommer til Finnmark, er det nesten ingenting igjen. Og når vi prøver å gi lyd ifra oss, så stilner den før den rekker ned til Oslo.

– Vi ligger så langt unna på veldig mange områder. Fylket vårt er så svært at det fordrer kostnader som andre fylker ikke har. Spesielt på logistikk og transport. Det er viktig å gjøre noe med kommunikasjonsveien inn til sentrale myndigheter, både til Stortinget og regjeringen. Vi må være forbi den tiden da man reiste til Oslo og kom med en problembeskrivelse. Vi må være der at vi beskriver problemet kort, og legge løsningsforslaget på bordet.

Alle skjønner at svalbardskatt kan være en effektiv ordning for å få folk til å flytte til Finnmark. Men dette er veldig dyrt.

– Jo da, du kan godt regne kostnader og dermed kunne slå fast at det blir veldig dyrt. Men samtidig så må man kanskje tenke sånn at hvis ingen vil bo her hvordan får vi da inntekter fra Melkøya? Hvordan får vi inntekter fra oppdrett og fra den produksjonen som pågår her oppe? Hvordan skal vi klare å få militært personell til å flytte til Finnmark for å hevde vår suverenitet?

Allerede koster de personrettede tiltakene i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, cirka 1,3 milliarder kroner.

– 1,3 milliarder er jo småpenger. Det er lommerusk når man ser på hvor mye Norge yter til resten av verden, til regnskog eller til krigsområder eller hva det nå måtte være. Vi ser at det ikke et stort problem om ting koster 1 milliard eller 7 for den del. Det handler om vilje. Det handler om solidaritet. Sånn burde man kanskje se det litt innenlands også.

[ Regningen for oppsplitting av fylkeskommuner har nesten nådd 800 millioner kroner ]

Men Øst-Finnmark og Vest-Finnmark er ikke bestevenner. Alta var på nippen å bli en del av Troms. Hvordan skal du klare å samle fylket?

– Ja, jeg er veldig klar over det at det var med knappest mulig margin at Alta ble i Finnmark. Nå var det også en folkeavstemning uten at det automatisk ville ført til at det hadde blitt slik. Det er ikke bare opp til en enkelt kommune å avgjøre. Jeg tror Alta hadde fått seg en overraskelse hvis de hadde blitt en del av Troms. Fra å være veldig sentral så hadde den blitt en utkant. Samtidig må resten av Finnmark erkjenne at vi trenger noen store vekstmotorer i fylket. Og det er Alta. De er flinke på veldig mye som går på privat næringsutvikling. Og så må Alta forstå at de trenger et omland. Og da tenker jeg at en god måte å komme dit på er å være litt diplomatisk i hvordan man uttaler seg. Jeg ble valgt til fylkesordfører for det nye Finnmark 2.0 den 10. oktober. Siden da har jeg prøvd å skape en forståelse ute blant ordførerne og kommunedirektørene at Finnmark fylkeskommune skal være her for dem.

Tror du det er lettere for deg som Høyre-mann å få gjennomslag i en blå regjering enn i en rød-grønn regjering?

– Ja...... Hva skal man svare til det? Jeg tror at rikspolitikerne som inngår i ulike regjeringer er så profesjonelle at de ser nok litt mer forbi partifargene og er mer opptatt av hva de selv blir målt på. Historien skrives uansett mens de sitter med ansvaret enten de er røde eller blå eller grønne. Jeg er ikke så bekymret over at det er Jonas Gahr Støre som sitter nå. Han er Arbeiderparti-mann og jeg er Høyre-mann. Jeg oppfatter Støre som en dedikert statsminister som også vil ha utvikling og vekst også i Nord-Norge.

[ Valget i nord: – Det bør riste i grunnvollene til de som er opptatt av at Ap skal vinne valg ]

Hva gjør du når det skeier ut?

– Ja, hva gjør jeg da? Hmmm. Da tror jeg at jeg tar kona og gjerne ungene med ut på restaurant en fredag. Og så koser vi oss med god mat og drikke. Gjerne før vi drar på hytta.

Hvem vil du stå fast i heisen med?

– Akkurat nå? Ja, da vil jeg stå fast i heisen med Jonas Gahr Støre. Hahaha! For jeg hadde hatt litt å snakke med han om. Det hadde jeg gjerne gjort.

Har du noen nyttårsforsett?

– Ja. Hahaha! Det er jo det vanlige, da. At skjortene er for trange. Hahaha! Ja, du skjønner de har jo gått fra classic-fit til slim-fit. Alle sammen. Jeg ble intervjuet av Finnmarken i romjula. Han journalisten var vel litt direkte, så sa han at du har vel lagt på deg nå i jula. Du har vel blitt god og feit. En insinuering som jo stemmer. Jeg må nok gjøre noen tiltak for å kom inn i skjortene igjen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen