Nyheter

Valget i nord: – Det bør riste i grunnvollene til de som er opptatt av at Ap skal vinne valg

Flere av de nordligste fylkestingene har gått fra rød til blå. Statsviter mener Arbeiderpartiet trenger en realitetsorientering.

Tirsdag neste uke overrekker Arbeiderpartiets Tarjei Hansen Bech fylkesordførerklubba til partifelle Kristina Torbergsen i Troms fylkeskommune. Med seg får hun Høyres Benjamin Furuly som varaordfører.

Det markerer den siste maktoverrekkelsen etter valget i de fire nordligste fylkene.

Selv om Arbeiderpartiet beholder ordføreren i Troms, har årets valg markert et blått inntog i nord.

Arbeiderpartiet er størst i samtlige fylker fra Trøndelag til Finnmark, men bortsett fra i Troms har ikke partiet maktet å finne sammen med noen andre partier.

  • I Trøndelag fikk Høyre høyest oppslutning etter Arbeiderpartiet. Det gjorde at Senterpartiet dreide mot høyresiden for å få makt, i en sentrum/høyre-koalisjon. Senterpartiet sikret seg dermed ordførerkjedet, og Høyre fikk varaordføreren.
  • I Nordland ble Arbeiderpartiet det største partiet, men Senterpartiet skiftet også her side. Det gjorde at Senterpartiet fikk fylkesrådslederen, og Høyre fylkesordføreren. Her er det avtalt at Senterpartiet skal gi fra seg fylkesrådsleder-vervet etter to år, og gi det videre til Høyre. Nordland er styrt av en parlamentarisk modell.
  • I Troms har Arbeiderpartiet funnet sammen med Høyre, Venstre, KrF og MDG.

Men det mest oppsiktsvekkende er maktskiftet i Finnmark.

Der har Arbeiderpartiet hatt fylkesordføreren siden tidenes morgen. Nå sitter Høyre-politiker Hans Jacob Bønå i stolen.

– Det er en spesiell følelse og opplevelse, må man kunne si, sier Bønå.

Første ordfører fra Høyre

Selv om Arbeiderpartiet nok en gang ble største parti i valget i Finnmark, vant de ikke fram i forhandlingene. Nordkalottfolket ble nest største parti, med Høyre på tredjeplass. Etter forhandlinger fant disse partiene sammen med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Industri- og næringspartiet, der Høyre fikk ordføreren.

---

Fakta om Nordkalottfolket

  • Startet i 2005 i forbindelse med Sametingsvalget, da med navnet Finnmarkslista.
  • Har stilt seg kritisk til Sametinget, og er et samisk parti som ikke ønsker selvbestemmelse, men en sterk medbestemmelse. «Nordmenn, samer og kvener bor side om side, og da kan ikke den ene ha herredømme over den andre» har de uttalt på sine nettsider.
  • Ble i valget 2023 det nest største partiet i Finnmark på fylkestinget med 19 prosent av stemmene.

---

Bønå synes det er artig å bli ordfører, men at det også gir grunn til ettertanke over tilliten man er utvist. Han mener det er sunt at Arbeiderpartiet får testet livet i opposisjon i fylket.

– Jeg tenker at et skifte innimellom ikke skader verken nasjon eller region på noe som helst måte, sier han.

– Jeg er malermester av profesjon, og da bruker jeg å si: «Blått er flott», ler Bønå.

Bønå mener folket valgte Høyre bort under forrige stortingsvalg fordi andre partier solgte seg bedre inn.

– Blant annet ved lovnader om en annen fordelingspolitikk. Dette forplikter, og om en ikke leverer på valgløftene så kan det snu fort, sier han, og påpeker at det denne gang var et kommune- og fylkestingsvalg.

Hans Jacob Bønå, fylkesordfører Finnmark - Høyre.

– Man må levere

På spørsmål om hvilken rolle Nordkalottfolket spiller i dette, tror Bønå mange stemmer som tradisjonelt sett går til Høyre eller Arbeiderpartiet, denne gang gikk til det samiske partiet.

– De gikk for øvrig til valg på å få til et skifte, og det har de levert på, sier han om samarbeidspartiet.

Bønå tror at folk har blitt mer oppmerksomme på løftebrudd gjennom sosiale medier. Den nyvalgte ordføreren mener også de rødgrønnes valgkamp fokuserte for mye på at «noe skulle være bedre» enn Høyre-regjeringen.

Men regjeringen har ikke levert, mener Bønå.

– Det bidrar til at folk engasjerer seg mye mer i det politiske, sier han, og tar et eksempel om Vedums lovnader om at diesel ikke skulle koste mer enn 20 kroner, sier han og legger til:

– Det scorer man mye på, og da er det forventet at du leverer. Så kan du bruke unnskyldninger som krigen i Ukraina, men det er uvesentlig i en sånn setting. Du må levere. Det er et resultat av at folk følger mer med og blir mer opplyst, sier han.

Ingen blå vind i Finnmark

Linda Beate Randal, førstekandidat for Finnmark Arbeiderparti på fylkestinget, er ikke enig i at det blåser en blå vind over Finnmark.

– Arbeiderpartiet ble det største partiet, Høyre ble nummer tre. Det nye her var inntreden av Nordkalottfolket. De har svart på en frustrasjon som og får konsekvenser i fylkespolitikken, sier hun.

Nordkalottfolket de siste årene markert seg i Finnmark på å være kritisk til Sametinget, og utfordret reinbeitenæringens bruksrett av areal.

– De har gjort et brakvalg, som var overraskende for mange. Jeg vil si de har tatt et rom som ikke andre har gjort, sier hun.

Hun sier Arbeiderpartiet ikke gjorde noe godt valg, og sier det er vanskelig å gi et klart svar på hvorfor.

Oppsplitting av fylker, gratis barnehage, halvering av flypriser, halv pris på SFO, høyere studiefinansiering og 10.000 kroner mer i Finnmarksfradrag på skatten var tiltak hun sier burde gitt noen svar i valget, men som det ikke gjorde.

– Det hadde vært lettere å svare på dette om det hadde vært blått i Finnmark, sier hun, og viser igjen til at det er Nordkalottfolket som står for maktskiftet.

– Sjokkerende

Statsviter Troy Saghaug Broderstad ved UIT Norges arktiske universitet sier det er flere årsaker dette skiftet, men viser først til Finnmark som det mest interessante tilfelle.

– Det burde riste i grunnvollene til de som er opptatt av at Arbeiderpartiet skal vinne valg. Det er mildt sagt sjokkerende, sier han.

Han trekker fram elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya og inntoget av Nordkalottfolket på fylkestinget som avgjørende for maktskiftet.

– Det er en skillelinje Arbeiderpartiet ikke klarer å svare overbevisende på, sier Broderstad, og bemerker at partiet alltid har hatt makta i Finnmark.

Bakgrunn: Elektrifisering av Melkøya: – Tiårets konfliktlinje

Han sier valget om å elektrifisere Melkøya ser ut til å ha spilt inn negativt på valgresultatet for Arbeiderpartiet. Broderstad minner også om at Senterpartiet gikk til valg på å dele opp fylkene igjen, etter store protester mot tvangssammenslåingen under Solberg-regjeringen.

– Man trodde man skulle få en «boost» når man splittet opp fylket. Men vi vet at regjeringsslitasjen som denne regjeringen har kjent kraftig på, blør over i lokalpolitikken, sier han.

Troy Saghaug Broderstad, statsviter ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Trenger en realitetsorientering

Statsviteren ved UIT forklarer videre at Arbeiderpartiet fortsatt sitter med en viss makt i Troms. De ser ut til å måtte gi fra seg ordførervervet til Høyre, etter forhandlinger om å innføre parlamentarisme i fylket. Det er det stadig uklart på om det er flertall for.

I Nordland og Trøndelag har Senterpartiet gått kraftig tilbake. De har også inngått samarbeid med borgerlig side for å sikre seg makt de neste fire årene.

I alle de tre fylkene har Arbeiderpartiet hatt et samarbeid med Senterpartiet før årets valg. Selv om Arbeiderpartiet sakte, men sikkert har falt på valgresultatene de siste årene, tror Broderstad at en av hovedårsakene til maktskiftet kan skyldes samarbeidspartnerne.

– Man fikk en boost på at Senterpartiet var fryktelig populær en periode, men så gikk lufta ut av ballongen, sier han.

Men statsviteren legger også vekt på at det nasjonalt er en situasjon som er vanskelig for mange, og som kjennes på lommeboka. Det straffes Arbeiderpartiet for i både kommune- og fylkestingsvalg, noe han mener de bør ta et oppgjør med.

– Arbeiderpartiet har en forståelse av seg selv som et parti som gjerne skulle hatt 30 prosent over hele linja. De må realitetsorientere seg nå når de andre partiene blir så stor og stabil over tid, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen