Nyheter

FNs krav om våpenhvile: – Det stanser ikke krigen

FN krever stans i krigshandlingene i Gaza, men uten USA på laget har det liten innvirkning, sier ekspert. Israel har ingen planer om å stoppe angrepene mot palestinerne.

Marte Heian-Engdal er underdirektør ved Noref, Norwegian Centre for Conflict Resolution. Hun har doktorgrad i historie og har spesialisert seg på Midtøsten og amerikansk utenrikspolitikk.

– Ser man på avstemningene i FNs generalforsamling som et bilde på internasjonal opinions syn på denne krigen, så er det ikke tvil om at flertallet krever at krigshandlingene må stanses, midlertidig om ikke endelig. Men så lenge USA støtter den israelske krigføringen med både våpen og politisk makt, så er FNs generalforsamlings syn på saken ikke så mye mer enn nettopp det – et syn på saken.

Det sier Midtøsten-forsker og forfatter, Marte Heian-Engdal til Dagsavisen.

– Det stanser ikke krigen, og hos Israel sees dette synet som uforståelig, at verden ikke forstår noe som helst, og ikke gir Israel rett til å forsvare seg som andre land. Det er en enorm kløft mellom de to virkelighetsoppfatningene.

Det har vært flere avstemninger i FN i tida etter at krigen mellom Israel og Hamas brøt ut. Tidligere i desember stemte 153 av FNs 193 medlemsland i FNs hovedforsamling for en resolusjon som krever humanitær våpenhvile i Gaza. Resolusjonen er imidlertid ikke bindende.

Forrige uke kom FNs sikkerhetsråd fram til det som omtales som en utvannet resolusjon om Gaza. Den tar til orde for «sikker og uhindret levering av humanitær bistand i stor skala» til de 2,3 millioner innbyggerne. Både USA og Russland avsto fra å stemme.

Dødelig julekveld

Julaften opplevde palestinerne i Gaza et av krigens aller mest dødelige angrep. Palestinske myndigheter rapporterte om at over 100 mennesker ble drept i løpet av julaften kveld, og natt til første juledag.

Over 21.000 palestinere er drept i israelske angrep siden 7. oktober, ifølge tall fra Gazas helsedepartement. Flertallet av de drepte er barn og kvinner. Over dobbelt så mange er såret.

I et intervju med Dagsavisen sier kirurg og leder i Norwegian Aid Committee (Norwac), Erik Fosse, at palestinerne nå mener at de som er heldige, er de som er samlet med hele familien når de blir bombet.

– Så slipper de å sørge, for da dør alle samtidig, sa han.

Ligner mindre og mindre

Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal mener krigen ligner mindre og mindre på tidligere kriger man har sett i verden.

– Det gjelder både antallet sivile drepte, mengden bomber som er sluppet over området og antallet ganger såkalte trygge soner er truffet med katastrofale konsekvenser for folk som har søkt dekning der, antall pressefolk som er drept på jobb og angrep på sykehus og helsepersonell.

Siden krigens start har Israel erklært enkelte soner for trygge, og beordret palestinerne om å flykte dit. Deretter har de fortsatt å bombe disse områdene.

– Det gjør at folk på Gazastripen ikke har noe tillit til at det som kommuniseres rundt deres evakuering og flukt faktisk ivaretar deres sikkerhet, og det gjør at det ikke er mye å hente i å se på tidligere praksis i reaksjoner internasjonalt heller. Alle humanitære ledere som har kjennskap til sammenlignbare situasjoner slår fast at denne krigen ikke ligner noe annet, sier Heian-Engdal.

En palestinsk kvinne som er internt fordrevet sitter med barn utenfor et telt i Rafah, sør på Gazastripen.

En ny såkalt evakueringsordre ber folk forlate den midtre delen av landstripen, skriver NTB onsdag. Det er ikke klart hvor de skal ta veien. Også i sør treffer israelske bomber, raketter og granater regelmessig mål helt ned mot grensa til Egypt.

Det er få steder igjen å flykte til, og ingen er trygge, sier Gemma Connell, som leder FNs nødhjelpsteam, ifølge NTB. Hun har vært i Gaza i flere uker, og forteller at tusenvis av mennesker som allerede var drevet på flukt, er blitt nødt til å flykte igjen.

– Det føles virkelig som om folk flyttes rundt på et menneskelig sjakkbrett, sier hun med henvisning til de stadige evakueringsordrene.

Vil vare lenge

Andre juledag sa Israels forsvarssjef at angrepene mot Gaza vil vedvare i mange måneder. Israels uttalte mål er at Hamas skal knuses en gang for alle.

– Hamas må ødelegges, Gaza må demilitariseres og det palestinske samfunnet må avradikaliseres, skrev Israels statsministeren Benjamin Netanyahu i et innlegg i Wall Street Journal 1. juledag.

Heian-Engdal påpeker at Israel kan klare å redusere Hamas’ militære kapasitet, og deres evne til å styre på Gazastripen, men å knuse Hamas som sosial og politisk bevegelse, ikke er et mål som kan oppnås med militære virkemidler.

Hva som skal til for at Israel skal erklære at krigen er over, er heller ikke klart, sier hun.

– Israelske politikere har vært ganske vage når det gjelder å definere når dette målet deres om å knuse er nådd, sikkert også fordi de selv vet godt at Hamas er mye mer enn en militær motstander. At de ikke har noe definert sluttpunkt gjør at krigen har åpen ende, som igjen medfører at krigsmålene kan stadig flytte seg og endre seg – og sånn kan også krigen forlenges og forlenges.

Okkupasjonen er årsaken

I oktober ble det klart at Raymond Johansen, tidligere byrådsleder i Oslo, blir ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

I et intervju med FriFagbevegelse er han tydelig på at vi ikke må glemme den grunnleggende årsaken til konflikten.

– Det er okkupasjonen. Vestbredden er som en sveitserost. Gaza får seile sin egen sjø. Landområdene er adskilte, sier han.

Også Johansen er usikker på hva som venter palestinerne fremover. En palestinsk stat er umulig på den måten. Hva skal skje når bombingen stopper, likene telles og røyken legger seg, spør han seg.

1,9 millioner av Gazas rundt 2,3 millioner innbyggere er ifølge FN på flukt, og hver fjerde opplever ifølge FN «katastrofal hungersnød».

Mer fra Dagsavisen