Må droppe mat og julegaver på grunn av dårlig økonomi

---

Hvem: Assisterende sosialsjef Elin Herikstad i Frelsesarmeen.

Hvorfor: I en ny undersøkelse gjort av Opinion for Frelsesarmeen, svarer barnefamilier at jula i år blir annerledes.

• 10 prosent hopper over måltider i jula.
• 13 prosent må spørre familie og venner om økonomisk hjelp.
• 27 prosent vil være mindre sosiale i jula.
• 29 prosent dropper reise til familie og venner i jula.

1 av 20 foreldre svarer at de har oppsøkt eller vil oppsøke ideelle organisasjoner for hjelp til jul – mange kommer til Frelsesarmeen.

---

Jula står for døren, men det blir ikke en god jul for alle. Hvordan merker dere i Frelsesarmeen det?

– Vi ser at stadig flere kommer for hjelp. Vi møter mange triste skjebner, mange som er fortvilet. Vi er bekymret for den stigende fattigdommen som biter seg fast, som gir negative ringvirkninger og uhelse. Vi i Frelsesarmeen står ansikt til ansikt til mange som har det veldig tøft.

Dere har fått gjennomført en undersøkelse gjort av Opinion, som forteller at mange sliter med å få endene til å møtes, og at de ikke har råd til mat i jula. Hva tenker dere om det?

– Det vi ser er gradvis dårligere tall, at folk sliter mer. Vi stiller sesongbaserte spørsmål, og ser at mange nå ikke har råd til det de før hadde. Det er hjerteskjærende, og bekrefter det vi ser og møter hver dag. Vi har over 300 enheter i Norge, og 70 steder hvor vi deler i ut mat hele året og ekstra hjelp til jul. I undersøkelsen denne gangen, går det mye på forholdet til barn og foreldre. Det er tungt å vite at mange sliter.

– Vi ser at stadig flere kommer for hjelp. Vi møter mange triste skjebner, mange som er fortvilet.

—  Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen

Mange sier også at de må hoppe over måltider i jula.

– De som må hoppe over måltider i jula, gjør det nok hele året. Vi vet at folk kjøper mindre mat og mindre næringsrik mat. I fjerdekvartalsundersøkelsen fra Opinion spurte vi om folk hadde hoppet over måltider siste seks måneder. 12 prosent av befolkningen svarte at de hoppet over måltider fordi de ikke har råd. 44 prosent kjøper mindre mat eller mindre sunn mat.

– Foreldrene prøver å skjerme barna, som å la barna få forsyne seg først, og spise det de vil og selv ta det som blir igjen, eller la være å spise. De velger å la barna få mat i stedet for det de trenger selv. Her ser vi en stor endring i mange familier i forhold til det de er vant til. Nå snakker man om jula, men de fleste av de vi møter er bekymret for hva de skal ha på bordet i hverdagen. Alvoret og hyppigheten er blitt mye større den siste tiden.

I undersøkelsen sier hele 43 prosent av de som sliter økonomisk, at de ikke klarer å skjerme barna. På hvilken måte merker barna dette?

– Det er nok lettere for de yngre barna enn eldre, som ser hvordan foreldrene har det. Vi vet fra forskning, og det de sier til oss, at barna deler bekymringer med foreldrene. De følger med og vet hvordan foreldrene har det. De vet at de har det trangt økonomisk, og at de regnes som fattige. De vet at de har det ekstra tøft økonomisk. Ungene er i beredskap, eller de er på vakt. Vi ønsker at barna ikke skal bekymre seg. Det er en voksenoppgave. Men i en familie er det ikke alltid lett å skjule det. Det er kanskje best å være åpen om det. Men barna merker det på venner, og kjenner på at de ikke har råd til hva andre har.

Har dere opplevd noe lignende i tidligere år?

– Vi har jo kontakt med målgruppen, som har vedvarende lav inntekt og kjenner godt til problematikken. De som lever med lavinntekt, har fått det verre. De som tidligere har klart seg akkurat, klarer seg ikke lengre. Vi ser at mange har det slik. De er bekymret, ikke bare for jula, men også for alle andre dager. De er redde for hvor lenge dette vil vare. Før det snur, og kanskje før man kommer i arbeid. «Hvor lenge vil vi klare oss?» De ser ikke enden på dette, og derfor er det veldig vanskelig.

Vi har sett stadig lengre matkøer. Hva forteller det dere?

– Det er et bilde på hva som skjer i samfunnet. Det at man er nødt til å stå i matkø for å få gratis mat, sier noe om behovet. Mange opplever nå matusikkerhet, som innebærer at man ikke har tilstrekkelig tilgang på mat og at maten ikke er næringsrik nok. Det er effekten av dyrtiden. Relativ fattigdom er å ha dårlig råd forhold til det samfunnet man lever i. Er det absolutt fattigdom, har man ikke penger ikke har til å klare seg, går sulten, eller ikke kan varme opp boligen sin. Da er det ikke bare relativt, men behov som ikke blir dekket. Fattigdommen biter seg fast i dyrtiden, og jo lengre man er der, jo større risiko er det for å bli værende der.

[ Rødt-politiker: Gir 5.000 kroner av millionlønna til Fattighuset ]

Hvem er det som står i matkø?

– Fra en FAFO-rapport fra februar i år vet vi at over halvparten er barnefamilier, de fleste med små barn. En av tre av alle i matkøene er enslige, det vil si en person i husstanden. Noe som forteller oss at det er vanskelig å klare seg også for den gruppen. Bare ni prosent av dem har en relasjon til arbeidslivet, så de aller fleste har andre ytelser. 84 prosent av de som står i matkø får ulike stønader som sosialhjelp, minstepensjonister, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Så å si alle er på minsteytelsene. En liten gruppe har fast jobb, men denne gruppen er økende. Selv om de har inntekt, så er gjeldsbyrden for stor til å klare seg.

– Det er også en del flyktninger fra Ukraina, og fra den forrige bølgen, hvor de kom fra Afghanistan og Syria.

I saker Dagsavisen har skrevet om matkøer tidligere, får vi høre at etterspørselen er større enn tilbudet. Har dere nok mat å dele ut?

– I prinsippet har vi det. Der det er matsentraler i nærmiljøet får vi mat derfra. Vi supplerer med å kjøpe eller få mat fra andre steder. Posene skal inneholde mat man trenger i det daglige. Men det er klart, noen dager har man pakket 100 poser og det kommer 120 som trenger mat.

Merker dere en oppgang i spørsmål om hjelp nå fram mot jul?

– Alle de stedene vi har i landet varsler om en økning.

Dere deler ut julehjelp 70 steder i landet. Hva er det folk etterspør?

– Folk etterspør i all hovedsak mat. Tilbudene våre varierer noe fra små bygder og lokalsamfunn og store byer som Oslo og Stavanger. I tillegg til mat, så tilbyr vi flere steder klær og gaver til barn. Julehjelpen skiller seg ut fra matposene som vi deler ut resten av året. I julehjelpen er det god og tradisjonsrik julemat i esker, noen steder deles det ut gavekort for å handle i den lokale butikken.

[ Lars lever med blodkreft: – Jeg taper penger på å være syk ]

Du sa tidligere at Frelsesarmeen i fjor opplevde en rekordstor økning i våre matkøer og i hjelp til jul. «Vi trodde det var ekstraordinært, vi håpte vi nådde toppen, men dessverre har køene og behovet blitt enda større i 2023. Vi opplever en nød som vi er redd for at vil bite seg fast og vare lenge». Hva er dine spådommer nå?

– Vi er veldig bekymret. Vi står midt opp i det, og vi har ikke det svaret. En av de viktigste politiske oppgavene framover, er å være ekstra oppmerksomme på de mest sårbare.

En av de viktigste politiske oppgavene framover er å være ekstra oppmerksomme på de mest sårbare.

—  Elin Herikstad Assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen

Hva skal til for å få bukt med fattigdommen vi nå ser i Norge?

– Jeg var på en europeisk konferanse i forrige uke, hvor dette var et av temaene. Det er fattigdom i hele Europa og problemene i mange andre land er større enn i Norge. Det vi vet, er at den sikreste veien ut av fattigdom er å komme i arbeid. Men dette er ikke gjort på en dag. Fra myndighetenes side må det settes inn mange flere ressurser. Man må ha mulighet til å jobbe, og er man minstepensjonist eller ufør, må man få ytelser til å leve av. Vi må ha to tanker i hodet, få flest mulig ut i jobb, men det handler også om å ivareta de som ikke skal jobbe av forskjellige årsaker, som uføre og alderspensjonister. Sikkerhetsnettet må holde.

Gjør myndighetene etter deres mening nok for å bekjempe fattigdommen?

– Det er vanskelig å svare på. Det gjøres mye, og det er satt i gang tiltak, særlig rettet mot barn og barnefamilier. Spørsmålet er om det er kraftfullt nok. Fattigdom handler om å ha for lite penger. Penger kan fjerne fattigdommen, men man må også se ringvirkningene av det. Tiltak som gratis SFO og billigere barnehage er viktige tiltak i så måte. Vi får også mange nye til Norge. Disse skal vi få inn i samfunnet, vi skal få de til å bidra, trives og ha det bra.

I en undersøkelse gjort av InFact for Bank2, sier 30 prosent at rentehevinger og dårlig økonomi går ut over den mentale helsen. Er detter erfarer?

– Vi har hatt det spørsmålet i våre tidligere undersøkelser, og mange kjenner på dette nå. Det går ut over søvnen, de har angst, de har liten fremtidstro, de er bekymret og lei seg. For oss som står i dette daglig, er det tøft å se hva dårlig råd gjør med folk. Vi hører mange historier, og mange er dypt fortvilet.

Julaften nærmer seg med stormskritt. Hva er Frelsesarmeens tilbud i jula?

– I Frelsesarmeen vet vi at mange gruer seg til jul. Det handler ofte om at de har dårlig råd og er bekymret for om de klarer å skaffe julestemningen for seg og sine, men det handler også ofte om ensomhet og ønske om å være en del av et fellesskap. Derfor har vi både utdeling av julehjelp i form av mat og mange arrangementer og tilbud både i advent og jula. Det kan være barnefamilier som får muligheten til å gå på kino sammen, en konsert eller delta på juleverksted. Eller voksne og eldre som kommer sammen for å feire advent og jul. Vi har mange tilbud til beboere i våre institusjoner og til våre gjester på ulike lavterskeltilbud. I jula inviterer vi også til Gudstjenester i våre lokale menigheter og mange har også tradisjonelle juletrefester. Det er ulike tilbud rundt i landet, så det er viktig å sjekke sitt lokale sted og tilbudene som finnes.

[ Molly ble født i uke 26. Åtte dager senere fikk moren holde henne ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen