Rentesmell for barnefamiliene: Betaler 5500 kroner mer i måneden

Tallene kommer fram i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå. Der har forskerne sett på hvor mye dårligere økonomi folk faktisk får på grunn av rentehevingene de siste årene.

Styringsrenta har økt fra null i 2021 til 4,25 prosent nå på slutten av 2023. Forskerne legger til grunn at renta vil holde seg på det nivået framover. I banken betyr det at vi nå betaler rundt 6 prosent rente på lånet.

– Mange husholdninger har opplevd en betydelig endring i den økonomiske situasjonen på relativt kort tid.

Det sier Thor Olav Thoresen, som forsker på arbeidsmarked og skatt i SSB, til Dagsavisen.

– Det er ikke så lett å forstå hva en renteoppgang betyr. Vi snakker om bankrenter på bortimot 6 prosent, fra en situasjon hvor rentene var på rundt 2 prosent. Vi ønsket å se hva på hva det betyr for husholdningenes økonomi, sier han.

Dyrest for de som har barn

SSB-forskerne har sett på hvordan renteutgiftene blir i 2024, hvis renta forblir som den er i dag, altså med utlånsrente i bankene på rundt seks prosent. Men de har også sett på forskjellige inntektsnivåer og husholdningstyper.

Tallene viser at den økonomiske belastningen rentene gir er soleklart størst blant de som har unger. Par med barn har størst rentebelastning, hvor over 13 prosent av deres disponible inntekt går til nedbetaling av renter. Enslige forsørgere ligger hakk i hæl.

Folk som ikke har barn, derimot, enten de er par eller enslige, kommer stort sett bedre ut. Disse gruppene har begge rentebelastning på under ti prosent. Dessuten har begge de gruppene større renteinntekter enn folk med unger.

– Par med barn blir hardest rammet. De får en økning på 66.000 kroner i gjennomsnitt. Og for enslige forsørgere blir økningen på 34.000 kroner, sier Thoresen.

Han presiserer at disse tallene er netto renteutgifter, hvor både skattefordeler av å betale renter, og eventuelle renteinntekter er trukket fra.

Par med barn får da gjennomsnittlig netto renteutgifter på 129.800 kroner i 2024, gitt at rentenivået blir som i dag.

Eldre tjener på rentene

Aldersmessig er det de middelaldrende som merker renta best nå. Gruppa fra 40-49 år betaler mest av sin disponible inntekt i renter, og ligger litt over både folk i 30-åra og i 40-åra. De under 30 betaler ifølge rapporten praktisk talt ikke renter i det hele tatt, mens gruppa over 70 år ender opp i pluss, på grunn av renteinntekter.

– Hvem betaler mest faktiske penger i renter?

– Det er enslige forsørgere med litt høyere inntektsnivåer som rammes hardest.

– De rikeste har mest gjeld?

– Ja, høyere inntekt gir høyere renteutgifter, sier Thor Olav Thoresen.

Rapporten har også delt inn husholdningene etter inntekt og sett på hvor stor andel av inntektene sine de bruker på basis-ting. Den viser at de fattigste allerede bruker nesten 30 prosent av den disponible inntekten sin på mat, drikke og strøm.

– Går det an å si noe om folk kommer til å takle dette?

– Det har ikke vi noe grunnlag for å si noe om. Vi har prøvd å få fram noen tall for å informere i diskusjonen, sier forskeren.

Lest denne? Rentehevinger går ut over den psykiske helsen, ifølge undersøkelse

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her ]

[ Vedum tar Brennas matkø-uttalelser i forsvar: – Hun beskriver bare faktum ]