Nytt barnehageforslag: – Som å sette reven i hønsegården

I et nytt forslag for barnehager melder regjeringen at de ønsker å lovfeste at kommunene selv skal beregne og gi driftstilskudd, samt at kommunene kan stille krav ved tildeling av tilskudd. De vil også innføre etableringsgodkjenning for private barnehager.

Dagens regelverk for styring og finansiering av barnehager går 20 år tilbake, og nye regler har lenge vært etterspurt, ifølge NTB.

– Vi foreslår et godt balansert styringssystem som både tar hensyn til kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for trygghet og forutsigbarhet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

– Barnehagene er til for barna. De skal ikke være investeringsobjekter for kommersielle aktører. Derfor strammer vi regelverket ytterligere inn, sier Nordtun videre.

[ Mennesker, ikke milliardærer ]

Private og kommunale

I Norge i dag er det ulike barnehagetilbud; kommunale og private.

Om lag halvparten av alle barn går i dag i en privat barnehage, de omfatter både såkalte kommersielle barnehager og ideelle. De kommersielle barnehagene eies av private personer eller selskaper, deriblant aksjeselskaper. Et flertall av disse barnehagene eies av et selskap som eier flere barnehager. Antallet kjedeeide barnehager har økt voldsomt de siste årene, ifølge en rapport fra stiftelsen De Facto i 2021. Ideelle barnehager eies av organisasjoner som har andre formål enn å tjene penger.

Debatten om særlig private kommersielle aktørers plass i bransjen har rast i flere år.

Med det nye forslaget går regjeringen inn for flere grep som den mener vil sikre et system som tar hensyn til både private og kommunale barnehager.

– Vi mener kommunene har best forutsetninger for å vite hvilke barnehager de vil trenge, for å gi barn og foreldre et godt tilbud i årene fremover, sier Nordtun i pressemeldingen.

– Sette reven i hønsegården

Rødts Hege Bae Nyholt er blant politikerne som har krevd endring i barnehagesektoren. Partiet har gjentatte ganger gått ut mot private kommersielle aktører i både barnehagebransjen og andre. Nyholt sier det er positivt at regjeringen tar situasjonen på alvor, men mener de burde gått lenger.

Hun mener at regjeringen må fase de kommersielle aktørene ut fra barnehagesektoren en gang for alle.

– Å legge fram reguleringer for at kommersielle aktører ikke skal oppføre seg som et kommersielt selskap, er som å sette reven i hønsegården og be den om ikke å spise høner. Det regjeringa burde gjort var å sikre et skikkelig profittforbud i barnehagesektoren, lyder kritikken.

– Istedenfor å sørge for nasjonale lover som sikrer at det ikke kan tas ut profitt fra barnehagene, legges ansvaret over på kommunene. Det blir i stor grad valgfritt om man vil stramme til eller ikke, sier Nyholt.

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar i Kunnskapsdepartementet svarer Nyholt:

– Det viktigste for å hindre kommersiell utvikling i sektoren er at finansieringen treffer bedre de reelle kostnadene som private barnehager har. Kommunene kjenner barna og de lokale forholdene best. Vi har tillit til at kommunene gjør gode prioriteringer og vil kunne gi mer treffsikre tilskudd. Når tilskuddene treffer bedre, vil det ikke være behov for et profittforbud, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

[ Rapport avdekker «skjult barnehagekrise»: – I strid med lovverket ]

Kommunalt ansvar

Ifølge Nyholt er det etterlengtet å gi kommunene og folkestyret mer kontroll over barnehagetilbudet. Samtidig mener hun at forslaget overlater mye til kommunene.

– De kan i stor grad velge om de vil fortsette mer eller mindre som før, om de vil prioritere kommunale og ideelle, bemanning og kvalitet, eller om de vil overlate mer av barnehagetilbudet til store kommersielle aktører, sier Nyholt.

Videre sier hun at hvilke partier som styrer kommunen og hvordan det står til med kommunens økonomi vil avgjøre hvilke grep som blir tatt.

Kari Anne Jørnes, Høyres barnehagepolitiske talsperson, mener at private barnehager må ha forutsigbare rammevilkår.

– Vi er i utgangspunktet positive til at kommunene skal styre tilbudet til sine innbyggere, men barnehagene kan ikke styres av valgsyklusen, og fra budsjett til budsjett, sier Jørnes til Klassekampen.

– Kommunene har ansvaret for at alle barn har et godt barnehagetilbud, de finansierer alle barnehagene i kommunen og skal kunne drive oppvekstpolitikk for alle. Derfor vil vi gi kommunene større mulighet til å satse mer på barnehage lokalt, for eksempel på bemanning eller å styrke tilbudet i et område eller grupper som trenger noe ekstra, sier Skaar i Kunnskapsdepartementet.

[ Flertall for strammere regler for private skoler og barnehager ]

Organisasjoner kritiserer

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener ikke at systemet «både tar hensyn til kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for trygghet og forutsigbarhet», som Nordtun formulerer det.

– Vi er ikke ivaretatt. Halvparten av private barnehager går med underskudd i dag. I 2022 så man at av 106 barnehager som ble lagt ned, var 99 private. Det er en kombinasjon av lave tilskudd, eller at foreldre velger bort private. Den risikoen har vi i dag. Med dette forslaget vil regjeringen gripe inn i foreldres valgfrihet, sier Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør i PBL til Klassekampen.

Til avisa svarer Nordtun at det er feil at de griper inn i foreldrenes valgfrihet, og sier at foreldre ikke trenger å bekymre seg.

Ifølge Utdanningsforbundet er det bra at regjeringen ønsker å sikre demokratisk styring av barnehagesektoren. Leder Steffen Handal mener det er rimelig at kommunene kan stille krav om kompetanse, bemanning, arealutnyttelse, åpningstider og så videre.

– Men kommunalt ansvar for hele barnehagesektoren gir selvsagt ingen garanti i seg selv for god barnehagedrift. Dette er demokratiets måte å gi velgerne myndighet over sektoren på. Det har manglet, og det er bra det kommer på plass, sier han.

Samtidig bør ikke ansvaret for alle barnehagesektorens utfordringer legges i kommunenes hender, mener Handal.

– Det å få på plass en styrket bemanning og flere barnehagelærere er statens ansvar, og kan ikke skyves over på kommunene.

PBL uttrykker samme bekymring.

[ – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer ]

Ulike tilskudd

Regjeringen vil også stille strengere krav til barnehagenes bruk av tilskudd. Barnehager skal for eksempel ikke kjøpe inn dyre firmabiler eller hytter for ansatte, slik enkelte tilsynssaker har vist. Det har blant andre Utdanningsnytt skrevet om.

Regjeringen foreslår også at kommunene skal få bestemme hvordan tilskuddene skal beregnes, fordi de kjenner barnehagene, barnegruppene og de lokale forholdene best.

På grunn av dette vil regjeringen også gi kommunene muligheten til si nei til søknader om å etablere nye barnehager. Kommunen kan i dag ikke avslå en søknad om godkjenning, så lenge virksomheten, som søker, oppfyller kravene i barnehageloven, selv hvis kommunen ikke ser et behov for flere barnehageplasser eller den type barnehage.

Kommunen har imidlertid hatt mulighet til å velge om den vil gi tilskudd til nye barnehager. Alt dette vil regjeringen endre på ved å la kommunene avvise søknader, men samtidig gjøre nye private barnehager berettiget til tilskudd om den blir godkjent.

I Høyre faller dette ikke i helt god jord.

– Høyre kan ikke gå med på at kommunene skal velge barnehager for våre barn. Det skal foreldrene gjøre, sier Kari-Anne Jønnes, Høyres barnehagepolitiske talsperson på Stortinget til Klassekampen.

[ – Vanskeligere å bevise innsidehandel nå sammenlignet med før ]

Gode og dårlige nyheter

Forslaget kan ifølge Handal være gode nyheter for private barnehager, fordi kommunene i større grad ser behovet for å løse bemanningskrisen og ansette flere barnehagelærere.

– Det vil styrke kvaliteten i barnehagene og gi barna en tryggere hverdag. Kommunenes ansvar for gode rammevilkår vil kunne bli tydeligere, og barnehagenes økonomiske behov vil måtte tas mer hensyn til. Private barnehager som i dag sliter økonomisk, kan dermed få bedre rammevilkår.

På den andre siden sier Handal at forslaget om at tilskuddene til private barnehager skal bestemmes ved lokal forskrift kanskje er det som har vært minst diskutert på forhånd.

– I verste fall kan endringen føre til dårligere rammevilkår for de private. Vi har dessverre erfaringer med at mange kommuner i liten grad prioriterer barnehager, til tross for at deler av sektoren står i en bemanningskrise. Utdanningsforbundet skal bruke god tid på å vurdere hvilke konsekvenser dette forslaget kan få for barnehagene før vi tar endelig stilling.

Ifølge Nyholt er det heller ikke entydig.

– Utgangspunktet her er jo gode nyheter for ideelle barnehager, fordi intensjonen er å sette kommunene i stand til å verne mer om dem. Samtidig blir det avhengig av både politiske vilje og økonomi om det faktisk skjer. Et vedtak ligger også ganske langt fram i tid, og vi vet at ideelle barnehager er under enormt økonomisk press nå. Så om det er gode nyheter eller ikke, avhenger av øyet som ser.

Høringsfristen for forslaget er 1. februar 2024.

[ Alle roper, men politikerne hører ikke nå heller ]

[ – Man klarer ikke å få folk til å søke på et yrke som ikke har det bra ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen