Rapport avdekker «skjult barnehagekrise»: – I strid med lovverket

Dagsavisen har flere ganger skrevet om bemanningskrisen i barnehager. En rapport bestilt av Utdanningsforbundet viser for første gang hvordan bemanningskrisen rammer barna, ifølge Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

Handal deler krisen i to – en skjult og en åpenbar krise.

– Det vi til nå har sett mest av i mediene er jo den synlige krisen, nemlig at vi har et skyhøyt sykefravær. At vi sliter med å beholde og rekruttere barnehagelærere, vi sliter med å rekruttere unge mennesker til barnehagelærerutdanningen og vi vet at bemanningssituasjonen er veldig dårlig, sier Handal til Dagsavisen.

I rapporten oppgir mange av barnehagestyrene at de ikke klarer å gi det tilbudet som barnet har krav på ifølge barnehageloven og rammeplanen.

– De driver rett og slett tilsyn i stedet for barnehage. Og det er å drive i strid med lovverket. Og de oppgir en grunn til det – det er for dårlig bemanning og for lite kompetanse, sier Handal.

---

37 prosent svarer at bemanningssituasjonen er nokså/svært dårlig.

Hver femte barnehage har «i liten grad/ikke i det hele tatt» ikke nok barnehagelærere for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplan for barnehager.

4 av 10 svarer at de «i liten grad/ikke i det hele tatt» har bemanning til å kunne planlegge og gjennomføre et godt pedagogisk tilbud til barna.

Kilde: Utdanningsforbundet

---

[ Barnehagelærere brøler for døve ører ]

De minste barn

– Vi må huske at dette er barn som er 0–6 år, de er bitte små. Mange av dem har ikke et språk engang. De kommer til en institusjon for første gang. Det kan være en veldig utrygg situasjon, sier Handal.

Barna er helt avhengige av barnehagelærere som kan se dem, passe på at de kommer inn i leken, at de finner seg en venn, at de kan utvikle språket sitt og at de lærer seg hva ting heter, påpeker Handal. De trenger også det lille trygge blikket fra en voksen, å utfordre egen frykt og å lære seg å sitte ved et bord og spise med andre.

– Alle disse bitte små tingene som er så viktige i disse årene, sier Handal.

[ Illsint på grunn av mulig sykepleier-vedtak: – Jeg slutter! ]

Den skjulte krisen

– Jeg tror det er helt reelt at man har det som er synlig og kanskje det som foreldre reagerer aller mest på, for eksempel at de hele tiden treffer nye ukjente ansikter, altså vikarer, sier Hege Bae Nyholt (Rødt).

I 17 år har Nyholt jobbet i barnehage som pedagog og har kjent på den økende bemanningskrisen.

– Alle de faglige oppleggene som man aldri fikk tid til å planlegge eller som du kanskje planla men aldri gjennomførte, er en del av den skjulte krisen, sier hun og legger til:

– Det handler om at du ikke får gjennomført den turen som du skulle med barnegruppen. Det er språkopplæring, det er motorisk opplæring, det er sosial opplæring. Det er ikke mulig å gjennomføre hvis man bare er to på jobb. Det underkommuniserer man jo.

Videre sier Nyholt at hun tror det er vanlig praksis å prøve å putte vikarene bak på avdelingen og snakke med foreldrene selv. Den skjulte krisen er nettopp ikke så synlig for foreldrene og handler om at det pedagogiske tilbudet flere steder reduseres til tilsyn eller oppbevaring.

---

Omtrent halvparten av barnehagene har opplevd å måtte redusere i åpningstid pga. for dårlig bemanning

7 av 10 har vurdert en eller flere ganger å måtte redusere åpningstid.

I underkant av 1/3 (27 %) har erfart at eier (privat eller kommunen) gir signaler om at det skal ikke stenges selv om bemanningen er kritisk lav.

Kilde: Utdanningsforbundet

---

Fysisk og psykisk slitasje

– Jeg har opplevd at rammene har blitt trangere og trangere og trangere, sier Nyholt.

– Før hadde jeg muligheten til å sitte med to-tre barn og lese kanskje en halvtime. De siste ti årene tror jeg at jeg bare har lest bok for 25 barn i en samlingsstund, for å holde dem i ro. Eller helt på slutten av dagen når det bare har vært få barn igjen.

Hun mener dette er et eksempel på hvordan bemanningskrisen har endret det faglige i barnehagene de siste årene. Nyholt forteller også om både fysisk og mental slitasje som følge av dårlige arbeidsvilkår. Hun har blant annet artrose i knærne i en alder av 45 år og nedsatt hørsel på venstre øre etter å ha båret barn på den venstre armen.

– I tillegg er det man kaller emosjonelt stress veldig vanlig, fordi man hele tiden opplever stress i hverdagen, forteller Nyholt.

[ Barnehagelærere forteller: Dette er givende med jobben ]

---

Les flere saker i serien om bemanningskrisen i barnehagen

Alle roper, men politikerne hører ikke nå heller

Ansatte i barnehage vurderer å slutte: – En varslet krise

Barnehagelærere brøler for døve ører

---

Et varsel om kommende krise

Én av tre barnehagelærere vurderer å slutte jobben i løpet av fem år, ifølge en undersøkelse gjort for Utdanningsforbundet. Mange står ikke i jobben til pensjonsalder, men går av når de er 56–57 år gamle. Mange blir også uføre, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

– Denne krisen er også et varsel om en kommende krise. Vi vet også at mange barnehagelærere er helt utslitte. De strekker seg langt utover det som er forsvarlig. Dette er en krise på mange måter. Den rammer mange og den rammer også barn som er uten stemme, uten mulighet til å gå til valg og stemme på politikere, sier Handal.

Den nåværende krisen har også blitt omtalt som en varslet krise. Plantiden i norske barnehager, det vil si de fire timene barnehagelærere skal ha til å planlegge det pedagogiske innholdet, har ifølge Handal ikke endret seg siden 70-tallet. Samtidig går mange flere barn i barnehagen. Ifølge SSB går 93,4 prosent av barn i barnehage i 2022.

– Når veldig mange barn går i barnehagen, betyr det at veldig mange barn også har krav på spesielt tilrettelagt tilbud. Alt annet har forandret seg i barnehagen, bortsett fra bemanningen. Det har gjort at vi har slitt på de ansatte. Når det har fått pågå så lenge som det har nå, så har vi endt opp i den krisen vi har, sier Handal.

[ Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv ]

Ikke et oppbevaringssted

– Det er viktig at vi understreker at barnehagen ikke bare er et oppbevaringssted sånn at foreldrene kan jobbe. Barnehage er bra for barn. Det er en viktig pedagogisk arena hvor barn har mulighet til å utvikle seg, få pedagogisk støtte til å lære seg sosiale normer, lek, språk, motoriske ferdigheter og til å bli trygge og kjent med seg selv, sier Nyholt.

Nyholt mener at vi gjør to grove overtramp på en gang ved ikke å investere i barnehagen:

– Det ene er at vi som samfunn ikke anerkjenner hvor viktig det er for små barn å ha trygge og gode dager med støtte og stabile ansatte relasjoner rundt seg. Det andre er at vi heller ikke har tatt vare på ansattegrupper. Det er jo ikke akseptabelt som samfunn å fortsette med en praksis som skyver folk ut av arbeidslivet. Vi trenger folk i arbeidslivet, ikke det motsatte.

---

Bemannings- og pedagognormen

• Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år.
• Barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

Kilde: lovdata.no

---

Selv om det kan være flere timer med full bemanning, overser bemanningsnormen for eksempel pedagogisk plantid, pauser og møter, som tar bort tiden de ansatte kan tilbringe med barna.

Og da må det altså velges mellom ikke å være til stede for barna eller svekke kvaliteten av det pedagogiske tilbudet.

[ «Jeg tror ikke alle vet hvor mange barnehageansatte som har grått i ren fortvilelse over ikke å strekke til» ]

Politisk handling

– Det første regjeringen bør gjøre er å holde det de faktisk har lovet. Nemlig å skjerpe bemanningsnormene og bevilge penger til det. For da vil de som jobber i barnehagen bli og vi vil kunne rekruttere flere, sier Handal.

I januar presenterte daværende kunnskapsminister Tonje Brenna den nye barnehagestrategien. Da tallfestet regjeringen at minst 60 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere innen 2030. Ifølge SSB er 44 prosent av de ansatte barnehagelærere og 22 prosent er barne- og ungdomsarbeidere.

---

Satsingsområde om økt kompetanse innenfor barnehagestrategien

• Minst 60 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og at flere av disse har mastergrad
• Minst 25 prosent av de ansatte er fagarbeidere
• Skaffe mer kunnskap om bemanningssituasjonen og om barnehagenes arbeid med trygt og godt barnehagemiljø

Kilde: regjeringen.no

---

– Det er veldig gode mål, så vi klappet og var veldig glade. Men etter at dette ble lansert har det vært helt stille, det har ikke skjedd noen ting. Jeg frykter at det heller ikke denne høsten vil komme noen endringer. I så fall vil krisen bli forverret. Enda flere barn vil bli rammet av bemanningskrisen og jeg tror også foreldrene kommer til å merke det på en helt annen måte, sier Handal.

– Jeg frykter at flere vil oppleve et redusert tilbud i form av redusert åpningstid, sammenslåtte avdelinger eller i verst fall stengt avdeling.

Nyholt sier også at flere midler er veien til et ordentlig pedagogisk tilbud for barna.

– Ja, det koster ganske mye penger å øke bemanningen. Men så er spørsmålet egentlig to ting: Har vi råd til ikke å gjøre det? Dette er et ekstremt viktig og forebyggende tiltak. Det er viktig for den psykiske helsen til barn og familien. Og det andre er, men har vi ikke råd til å gjøre det? Norge er verdens rikeste land. Vi har veldig mange penger som vi investerer i mange prosjekter, fond og handlegater som man vil at skal gi avkastning, sier hun.

Denne uken vil Rødt og Hege Bae Nyholt fremme et nytt forslag for regjeringen om å utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for forbedringer i bemanningsnormen.

[ Alle roper, men politikerne hører ikke nå heller ]

[ Ansatte i barnehage vurderer å slutte: – En varslet krise ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen