Vondt for å si nei: – Jeg tror det handler om frykten for å bli forlatt

Mange av oss har en tendens til å si ja til ting vi kanskje ikke har så veldig lyst til eller egentlig ikke har tid til. Resultatet blir at du klandrer deg selv og tenker: hvorfor i all verden sa jeg ja til dette?

– Story of my life, sier Else Kåss Furuseth (43), som har skrevet bok om sitt forhold til å si nei. I boka «Jeg burde kanskje sagt nei» tar den populære komikeren et oppgjør med sitt liv som ja-menneske. Her ser hun tilbake på mange idiotiske ideer hun har slått til på, og forsøker å forstå hvorfor. Men presiserer at det ikke er en selvhjelpsbok.

«Jeg kan ikke love at du lærer noe. Oppskriften på livet må du antakelig finne et annet sted. Ring Pølsa Pettersen eller Erik Bertrand Larsen. Fyr av en DM til Durek. Noen nyttige tips om hva du absolutt ikke burde gjøre, det kan jeg nok likevel bidra med.»

Hvem blir du egentlig når du ikke har noen grenser?

—  Else Kåss Furuseth

– Jeg syns det er interessant hvorfor det er så vanskelig å si nei. Hvem blir du egentlig når du ikke har noen grenser? undrer Else Kåss Furuseth, som også har skrevet boka «Else går til psykolog».

[ (+) Er du usikker på om du har en kjæreste? ]

Sjokoladefella

Grunnlaget for at akkurat hun ble et «ja-menneske» tror Else Kåss Furuseth at kan ha blitt lagt tidlig. I boka minnes hun om hvordan hun i tenårene lot seg manipulere av Konrad, en softcoated wheaten terrier som elsket sjokolade. Hunden var en konfirmasjonsgave, og ifølge Else selv «dritsøt». Hun hadde lest seg opp på hundeoppdragelse, men falt for hundeblikket som tagg om sjokolade, selv om hun visste det ikke var bra for han. Og da var det faren hennes som sa at hun måtte trene seg i å si nei, og at det nok ville medføre et visst ubehag.

– Hva tror du selv det kommer av at du ikke liker å si nei?

– Det kan være frykt. Frykt for katastrofe. Redselen for at noen skal gå fra meg, eller forsvinne. Om jeg skal være litt hobbypsykolog, så er det jeg som roper «ikke gå fra meg» i senga, etter at moren min døde da jeg var 11 år gammel. Men jeg roper det også til Harald Rønneberg når vi står 30 meter over bakken og balanserer eller når jeg blir lurt med skjult kamera til å hoppe i fallskjerm. Så redselen for å bli forlatt er underteksten her, sier Else Kåss Furuseth.

Oppmerksomhet og «fuck you»

Noen ganger mistenker Else Kåss Furuseth at det også handler om å få oppmerksomhet.

– Ja, jeg er veldig glad i både at det skjer ting, og å få oppmerksomhet. Så det er ikke bare noble motiver her, det er mer som en gryterett, dette.

– Faren din sa til deg tidlig at det kan medføre ubehag å si nei, er du redd for å skape dårlig stemning?

– Frykt for å skuffe andre er et argument man gjerne skyver foran seg, men som kan ha helt motsatt effekt. Altså at det kan bli mye dårligere stemning om du er litt uklar eller takker ja til noe der du åpenbart burde sagt nei.

Det er jo ganske mange som sier for mye nei, også da.

—  Else Kåss Furuseth

Else Kåss Furuseth er ikke sikker på om det nødvendigvis er bare negativt å si ja.

– Det er jo ganske mange som sier for mye nei, også da. I det du sier «ja, cut the crap, dette går bra», tar sprang og hopper, så er det en frihet i det også, en slags 360 ganger fuck you til alt, liksom.

[ «Makta»: – Reiulf blir litt stakkarslig i serien ]

Det verste

De som har fulgt Else Kåss Furuseths karriere vet at hun fremstår som en fryktløs komiker som kler seg naken både fysisk og følelsesmessig på jobb. Men, gamle nakenstunt på bussen og den slags er ikke blant de tingene hun tenker at hun burde takket nei til.

– Det å gå med rumpa bar på bussen er ikke noe dårlig minne for meg. Å kle seg naken for et stort publikum er også mye lettere og mindre pinlig enn å kle seg naken foran en person.

Debatter derimot er ikke hennes greie. Else Kåss Furuseth har slitt med å gi uttrykk for sterke meninger. Det skjedde etter at hun våget å si hun var for EU i en debatt med venner for mange år siden, og fikk sterk motbør.

– Jeg løp ut på badet og spurte fatter’n. Det ble ferska, og etterpå brukt mot meg. Etter det ble jeg litt redd.

Å si hva hun liker har også til tider vært en utfordring.

– Jeg husker jeg var hemmelig forelsket i en fyr en gang og han spurte meg hvilken bydel i New York jeg likte best. Jeg klarte ikke svare, sa bare at alle var like fine. Det førte til en diskusjon som etter hvert utartet til en krangel. For hvem er det som liker en person som ikke klarer å mene noe om noe som helst?

– Hvorfor klarte du ikke det?

– Jeg var en feig jævel.

– Hva er det verste du har blitt med på der du i ettertid mener du burde sagt nei?

– Da jeg skulle være Oprah Winfrey med blackface i 2013. Det var ikke bare at jeg gjorde det, men at det var ren ignoranse og uvitenhet fra min side. Og at jeg ikke klarte å stå i det når kritikken kom, sier Else Kåss Furuseth. I boka bryter hun tausheten om det omstridte stuntet for første gang. Hun forteller at hun ikke kunne skrevet denne boka uten å ta med det aller verste hun mener hun har gjort i livet.

Blackface-stuntet skjedde på TV 2s høstlansering i 2013, hvor Kåss Furuseth var aktuell med talkshowet «Else». Hun møtte opp på scenen iført en sort parykk og ansiktssminke, mens hun spøkte med å ville bli Norges svar på talkshowstjerna Oprah Winfrey.

– Jeg visste ikke hva jeg gjorde, og da Hannah Wozene Kvam bød opp til debatt med sin kritikk så løp jeg og gjemte meg bokstavelig talt, istedenfor å bli med i dialogen, og beklage. Jeg bare skammet meg. Og grunnen til at jeg tar det opp nå er ikke for å lage en sånn sutre-fortelling, men et forsøk på å lære og å si det jeg burde sagt da det skjedde, nemlig unnskyld.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen