Her gikk INP fra 0 til nesten 30 prosent på et halvt år

VEGA (Dagsavisen): Vega på Helgeland.

Verdensarvøy. Oppdrettskommune. Turistmagnet.

Og landets høyeste oppslutning for Industri og næringspartiet (INP).

Med nesten en tredjedel av stemmene i kommunen, var ingen annen kommune i landet i nærheten av oppslutningen partiet fikk i det naturrike øyriket.

Hvorfor?

Behov for endring

På den lokale Spar-butikken på Vega spør Dagsavisen ulike beboere hvorfor det ferske partiet gikk fra 0 til nesten 30 prosent på et halvt år.

– Jeg tror det er fordi partiet representerer en motpol til det styret som har vært, og som har vært stabilt i mange år, sier Bente Mari Mortensen på vei ut butikkdøra. Hun trekker også fram de politikerne som står på lista til INP Vega.

– Det er mange unge folk med, som ikke har vært med i politikken før, som er «coming stars», sier hun.

Resonnementet til Mortensen går igjen hos flere Dagsavisen møter på. Blant annet hos Olav Tråen Nygård, som ikke nøler med å fortelle hvorfor INP er så populær i hjembygda, idet han tar tak i den røde handlekurven på gulvet.

– Det er rett og slett et behov for forandring.

Vegværingen sier kommunen tørster etter mer debatt, demokrati og diskusjon rundt sakene i kommunen. De siste fire år mener han saker aldri har fått nå fram i et rent Arbeiderparti-styrt kommunestyre.

– Det er en reaksjon.

– INP nasjonalt har jo blitt stemplet som klimaskeptikere og som et protestparti. Tror du det har en påvirkning lokalt?

– Nei. Grunnen til at INP har blitt såpass stort som her, er lokale forhold, sier han, og forteller blant annet at lederen for lokallaget til INP har vært tydelig i en betent eldreomsorg-sak.

– Det nasjonale preller av?

– Ja ja. For min del, jeg stemte INP her, men ville aldri stemt INP nasjonalt. Jeg har sett noen debatter der lederen har vært med. Og hvis jeg ser på medlemslisten nasjonalt, så er det noen elementer der som slett ikke skal på tinget, sier Nygård.

– Støtten som partiet har fått her ute, er ikke representativt nasjonalt, konstaterer han.

Dagsavisen har forsøkt å nå avtroppende ordfører Andre Møller (Ap) for en kommentar, men ikke fått svar. Til Brønnøysunds Avis har han uttalt at han vil komme med en egen pressemelding når han går av som ordfører 26. oktober.

Naturforkjempere?

Omringet av gamle rorbuer og nye badstuer på hjul møter vi Vegas nye varaordfører for INP, Kjartan Sørøy. Regnet siver ned mens vi går mellom de fargerike, ærverdige trebygningene.

INP-politikeren tror også at et ønske om politisk endring i kommunen var til fordel for partiet. I tillegg trekker han frem folkene på listen deres og den jobben de har gjort under valget.

Men han trekker også fram at partiets framgang nasjonalt gjør at de endte opp med nesten 30 prosents oppslutning på her på øya. Sørøy tror også Arbeiderpartiets politikk, for eksempel rundt elektrifiseringen av Melkøya, har hjulpet på hos dem lokalt. Et Arbeiderparti som har utviklet seg til det han kaller for et «eliteparti».

– Det er for de som har midler, og den biten. Arbeidere og de lenger ned på listen har kanskje ikke blitt tatt hensyn til når de har gjort de tingene de har gjort.

– Hva vil dere gjøre for vanlige folk, hvis vi kaller det det?

– I stedet for å gi strømstøtte, så kunne vi sagt opp Acer-avtalen, så hadde vi vært tilbake på prisene vi hadde før avtalen.

Acer er EUs kontor for å se at handelen av kraft mellom land i Europa går riktig for seg. Stortinget sluttet seg til denne avtalen i 2018 gjennom EØS-avtalen. Men energiavtalen med EU har møtt kraftig kritikk fra flere hold, blant annet fra INP.

– Men er ikke det litt kortsiktig tankegang? Her og nå vil det kanskje funke, men hvis man er i beit for strøm vil det være kjekt å være påkoblet, eller?

– Jo da, men framover vil det være et overskudd i landet. Så må man heller se på hva man skal bruke på strøm på, sier Sørøy, og forteller partiets motstand mot etableringen av datalagringsparker.

– Vi må prioritere strøm til industri som gir arbeidsplasser, konstaterer han.

Mener havvind er unødvendig

Og vindkraft for å produsere mer strøm er uaktuelt – både til lands og til havs.

– Vi er motstandere av begge deler. Spesielt i området i havet her, fra Vega og Træna i nord. Det ligger utenfor kommunegrensene, men det er et stort område som ikke er konsekvensutredet for hvilken skade på miljø det vil gi. Så det er noe vi vil jobbe aktivt for å få stoppet.

– Men dere vil fortsatt ha utvinning av olje. Hvordan er havvind mer forurensende enn olje?

– Vi sier ikke at det er mer forurensende, men vi trenger ikke både og. Vi mener det er unødvendig med havvind.

– Hvorfor det?

– Vi tar masse natur som vi bruker, så det vil jo forsøple naturen. Så du vil ødelegge miljøet for å berge klimaet. Og det ser vi ingen grunn til.

– Men opp mot olje- og gassproduksjon, som er den største kilden til klimagassutslipp som vi har?

– Jo da.

– Dere vil ikke se på alternativer til det?

– Jo, etter hvert, men nå mener vi at vi bør utvikle det. Den norske produksjonen av olje og gass er jo kanskje den mest miljøvennlige i hele verden, sier han, og peker på at partiet er forkjempere for kjernekraft for å sikre nok energi.

Skiller klima og miljø

INP har blitt kritisert for å avvise at klimakrisen er menneskeskapt. Sørøy sier det har vært stor takhøyde for å diskutere det innad i partiet. Selv er han mer på at det menneskeskapte spiller inn, sier INP-politikeren. Han snakker om hvordan han og partiet mener havvind vil være ødeleggende for fiskeri og natur rundt Vega.

– Havvind er jo en industri. Hvordan stiller du deg til at Industri- og næringspartiet er imot en industri som kan være av såpass størrelse?

– Jeg ser ikke på det som et stort paradoks. Jeg ser på naturødeleggelsene som større enn de arbeidsplassene det vil gi. Det er jo ikke en industri som er økonomisk. Uten statlige subsidier er det ingen som ville gjort dette, sier han, og mener også at CO2-regnskapet for byggeprosessen kommer dårlig ut.

– Hvis vi zoomer ut nå. INP kritiseres for å være klimaskeptikere og vil fortsette utvinninga av olje – men så sitter du her og snakker om å hindre naturødeleggelser, CO2-regnskap og sikre miljøet?

– Ja, i hvert fall miljøet, sier han, og mener partiprogrammet viser at INP er blant de fremste miljøpartiene.

– Så kan man godt si dette med klimabiten, at vi kanskje ikke er de mest klimavennlige, men på miljø er vi klart langt framme i skoen.

– Med tanke på at vi er mot vindkraft, så har vi fått hele det stemplet.

– Og det med olje kanskje?

– Jojo, det er klart. Vi ønsker å beholde den. Og Norge uten oljepenger, da har vi ingen velferdsstat igjen, så enkelt er det, sier han.

– Kunne dere samarbeidet MDG?

– Vi treffer jo motstand med dem på grunn av olje. De ønsker sluttdato jo før jo heller, mens vi ønsker videreutvikling.

– Men hvis man ser bort fra akkurat det?

– Ja, det er jo den biten som er det store. Ellers så er vi enig i mange saker, både med de og andre.

Industri og oppdrettspartiet

– Industri på Vega?

– Ja, det er oppdrett, da.

Verdensarvsenteret er stengt denne høstdagen i oktober. Likevel greier Sørøy å snike oss med inn i kafeen, der øyriket velter seg inn gjennom panoramavinduene. Som små perler stikker de over 6000 øyene opp fra havet. Folk har gjennom tusener av år bosatt seg på små og større øyer, der man måtte leve med og av naturen for å overleve. Å gi husly til ærfugl, og få dyrebar dunfjær tilbake, livnærte mang en kystkvinne i flere hundre år.

Det kreative samspillet mellom menneske og natur gjennom tusener av år gjorde at Vega til slutt havnet på radaren til Unescos verdensarvliste, FNs liste over unike natur- og kultursteder i verden. I 2004 fikk vegaøyene plass på listen.

Men for en liten øykommune, med rundt 1200 innbyggere, er det også viktig med arbeidsplasser. Oppdrettsgiganten Mowi ønsker å etablere flere lokaliteter i kommunen, og har funnet et område innenfor verdensarvområdet som passer bra.

Unesco fraråder å gi oppdrettstillatelse i området og sier det kan true verdensarvstatusen. Nå ligger saken til behandling hos kommunaldepartementet.

Sørøy håper både oppdrett og verdensarvstatus kan leve side om side.

– Men Unesco sier det kanskje ikke er mulig?

– Ja, det er nok derfor departementet bruker litt tid. Det er jo oppdrett i verdensarven nå, og det er ikke så mange år siden de lokalitetene vart opprettet. Da var ikke Unesco inne i det hele tatt, sier han.

Oppdrettsnæringen har lenge vært under lupen for miljøskadene næringen påfører både fisken i merdene, og naturen rundt. Hvordan spiller det inn for en INP-politiker som er opptatt av miljøet?

– Ja, men her er det arbeidsplasser. Og så er det utviklingen som har vært i næringa de siste 20–30 årene, på avlusingen, foret og slikt, mener han, og sier lokalitetene som det nå er snakk om har gode strømforhold.

– Så der er du mer på at industrien må ta plass?

– Ikke foran verdensarvstatusen, den må vi ta vare på, men hvis du tenker fremfor miljøet og den biten, så tenker jeg miljøforandringene egentlig er godt ivaretatt. Departementene har jo gitt tillatelse til disse lokalitetene. Det er jo kultur-biten som har stoppet det.

Kommentator: – Et vandrende paradoks

Politisk kommentator i Dagbladet, Sondre Hansmark, tror suksessen INP opplever på Vega og i andre kommuner er fordi folk er lei partier som har en «innebygd treghet», som Arbeiderpartiet og Høyre.

– INP tilbyr en ekstrem form for partidemokrati, med en Facebook-gruppe med tusenvis av medlemmer. Skriver du noe der, så blir det en del av programmet over natten, sier Hansmark, og sier det er lite tvil om at det også råder eliteskepsis i partiet.

– Og med et nytt parti som dette, og så utrente, så blir det lettere å vedta ting. Det går på en skala. Skal man få gjennom noe i Arbeiderpartiet eller Høyre, så skal det kvalitetssjekkes opp mot regnskap og EØS-reglement. Så har du litt mindre slikt hos småparti som Venstre og Rødt, og så har du ekstremversjonen hos partier som INP. At folk kan være med å bestemme ganske fort, uten at partieliter skal komme å bestemme for mye, sier Hansmark.

At partiet fronter miljøsaken tar ikke Hansmark for god fisk.

– Først tenkte jeg at det er et vandrende paradoks, at man ikke kommer noe vei på miljøpolitikk uten innblanding fra internasjonale avtaler. Det er hilsen fra partiet som ønsker å si opp Parisavtalen og melde seg ut av EØS, sier han, og tror ikke det koster partiet noe å si at de fronter miljøet.

– Men at de blir sterke miljøvernere, det kan jeg umulig se for meg. De prøver å så tvil om hva de mener om klimakrisen, men i programmet er det ikke tvil om at de er klimafornektere, selv om kandidater vil prøve å få fram noe annet, sier Hansmark.

Han levner ikke partiet noen muligheter for å komme på Stortinget i 2025. «Ikke nubbesjanse» som han sier.

– Jeg tror det blir som med Bompengepartiet. De klarte ikke å navigere i kommunepolitikken. De kollapset og imploderte, det tror jeg ganske sikkert skjer med INP og, sier han, og tror velgerne vender tilbake til mer tradisjonelle parti før valget.

– Jeg tror partiet først må gå vekk fra å jobbe via Facebook til å ha faktiske, partidemokratiske møter for å få en felles politikk.

– I dag har de en moderat innvandringspolitikk. Jeg tror ikke de ville hatt det om de hadde stemt over dette i et landsmøte. Så jeg tror ikke de er helt ferdigutviklet.

Ingen ordfører-ambisjon

Da det ble klart at ingen ønsket samarbeid med Arbeiderpartiet på Vega, fant Senterpartiet sammen med INP på øya. Til tross for at Sp hadde lavere oppslutning enn INP, satt de grønnkledde igjen med ordføreren. Sørøy blir, enn så lenge, dermed INPs eneste varaordfører i landet.

– Ordfører var egentlig ikke en ambisjon når vi gikk til valg.

– Men når du så resultatet på valgnatta, var det slik at du kunne tenkt deg kjedet?

– Nei, egentlig ikke. Det var en ambisjon om å komme inn i Vega-politikken, og prøve å få til et engasjement rundt politikk her igjen. Det har jo vært dødt de siste fire årene. Så der tror jeg at vi kom på banen gjorde noe.

– Hva tenker du om at Vega er en INP-bastion på landsbasis nå?

– Det er jo skøy. I utgangspunktet er det jo bare starten. Det er 2025 som er målet for INP.

For Sørøy er ikke enig med Hansmarks analyse, og skal selv være med å skrive videre på det politiske programmet fram mot neste stortingsvalg om to år. Et program han sier er helhetlig, og dermed skiller dem fra andre partier som kommer fort fram.

– Du tror ikke det bare er et blaff?

– Jeg tror ikke det.

Einar Lohne Bjøru

Journalist