Forsikring kan bli dyrere: – Vi vet at det kommer flere klimarelaterte naturskader

Det sier Ole Irgens, kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet Tryg, om hva som kan bli konsekvensen hvis arbeidet med klimatilpasning ikke trappes opp.

– Kundene som betaler

Så langt har forsikringsselskapene registrert om lag 9.000 innmeldte skader på bygninger, innbo og tomter etter ekstremværet Hans. Samlet erstatningsbeløp kan komme opp i om lag 1,7 milliarder kroner, ifølge Norsk Naturskadepool.

I tillegg kan erstatningene etter styrtregn i Trøndelag, Innlandet, Oslo og Viken – kort tid etter ekstremværet Hans, beløpe seg til flere hundre millioner kroner. Gjensidige, If og Tryg meldte om 1.400 nye skademeldinger bare fra Oslo og Viken, etter styrtregnet den siste helga i august, ifølge NTB.

De ti seneste årene har vær- og naturskader på bygninger og innbo ført til erstatninger på over 30 milliarder kroner. Av de ti største naturskadehendelsene siden 1980, har sju kommet etter 2010, ifølge Finans Norge og Norsk Naturskadepool.

– Før det offentlige kommer på banen, viser vei i klimatilpasningsarbeidet og legger penger på bordet til det, vil det være forsikringskundene som betaler regningen i form av høyere forsikringspremier, påpeker Ole Irgens i Tryg.

– Til slutt kan det ende opp med forsikringer som vil være så dyre at man i praksis ikke kan bo i de mest utsatte områdene, konstaterer han.

Det seneste ekstremværet vil likevel ikke føre til umiddelbare endringer i Trygs prising av forsikringer eller vurdering av risiko, påpeker Irgens.

I 2021 anslo Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det vil koste om lag 85 milliarder kroner å sikre alle bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred.

[ Styrtregn førte til store ødeleggelser: – Jeg har aldri sett så mye vann ]

– Skal gjenspeile risikoen

Også andre forsikringsselskaper varsler at forsikring kan bli dyrere, fordi været blir stadig verre med de konsekvensene det får for blant annet bygninger og innbo.

– Vi vet at det kommer flere klimarelaterte naturskader, det er kun et spørsmål om når, sier Line Marcelius, kommunikasjonssjef i Gjensidige.

– Prisen på forsikring skal gjenspeile risikoen. Når risikoen øker på lang sikt, vil også prisene på forsikring gjenspeile dette, fortsetter Marcelius.

– Vi har ingen planer om prisøkninger nå, men det vil definitivt kunne bli aktuelt på lang sikt, slår hun fast.

Det samme gjør kommunikasjonsdirektør Andreas Handeland i If.

– Går risikoen for skader opp på grunn av hyppigere og kraftigere værhendelser, går også forsikringspremien opp, sier Handeland.

– Gjøres det for lite for å sikre eiendom og verdier mot klimaskader?

– Landets kommuner har dette høyere på agendaen enn før, men det er fortsatt altfor mange kommuner som henger etter i arbeidet med klimatilpasning, svarer Handeland.

[ Legger planer for å unngå at dette skal skje igjen ]

– Dårlig samfunnsøkonomi

Line Marcelius i Gjensidige mener det fortsatt er mye som kan gjøres «for å redusere skadeutviklingen grunnet ekstremvær».

– Både kommuner og myndigheter kan flere steder legge enda bedre til rette for sikringstiltak mot skader som følge av ekstremvær. Man bør også vurdere om det i noen tilfeller er lurt å gjenoppbygge på samme sted, gang på gang, sier Marcelius.

– Hvis boliger tas av flom om og om igjen, må kommunene vurdere om det skal bygges på nytt på de samme tomtene, mener også Andreas Handeland i If.

Ole Irgens i Tryg er av samme oppfatning.

– Vi mener det er dårlig samfunnsøkonomi og dårlig bærekraft at vi reparerer skader i områder som stadig utsettes for klimaskader, sier han.

Irgens viser også til hva klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) nylig sa til radiokanalen P4.

– «Dessverre er det nok sant at det er en del steder man har bodd som en kanskje ikke kan bo lenger», siterer Irgens.

– Eide sa videre at vi må bruke mer penger på klimatilpasningstiltak. Det er gode og riktige signaler fra øverste politiske hold. Men det siste styringsdokumentet som denne regjeringen har levert fra seg – klimatilpasningsmeldingen, inneholder svært få konkrete tiltak.

[ Fugleinfluensa drepte 24.000 fugler: – Stor fare for flere masseutbrudd ]

NVE: – Har ikke oversikt

Arbeidet med klimatilpasning står likevel ikke på startstreken.

– Det er gjennomført flomsikring mange steder opp gjennom årene, sier Siss-May Edvardsen, seksjonssjef i Seksjon for sikring i NVE.

– De eldste anleggene er typisk utført etter hendelser, og er derfor gjerne dimensjoner for den hendelsen som var. Senere er sikringstiltak etablert som følge av kartlegginger, og etter hvert dimensjonert etter krav i regelverket (i byggteknisk forskrift – TEK17, journ. anmrk.).

– Hvilke kommuner har kommet kortest i dette arbeidet?

– NVE har ikke oversikt over hvilke kommuner som eventuelt har kommet kortest med tanke på flomsikringsarbeid, svarer Edvardsen.

– I hvilke kommuner er det størst risiko for nye flomskader?

– NVE har kartleggingsprogram for naturfare knyttet til flom, skred i bratt terreng og kvikkleire. Tettbygde områder og tettsteder er prioritert. Det er ikke utført kartlegging over alt, men NVE mener de mest utsatte områdene er kartlagt, svarer Edvardsen.

– Det er likevel utfordrende å peke på hvilke kommuner som er mest utsatt for flomskader. Det vil avhenge av type flom – regnflom, snøsmelteflom og lignende, og hvordan kommunene har innrettet flomutsatte arealer med mer, fortsetter Edvardsen.

– Kan områder bli ubeboelige på grunn av flomfare?

– Kartlegging og hendelser viser at det er bebyggelse i Norge som kanskje ikke burde blitt etablert. Det er imidlertid ikke ulovlig å bo i områder som er utsatt for naturfare, og det er derfor ikke utført analyser på denne bakgrunn, svarer Edvardsen.

Hun tilføyer at det er politikerne som må ta stilling til om enkelte områder eventuelt skal anses som ubeboelige.

– Men basert på kartlagte områder og avhengig av hvilken faregrad som eventuelt skal legges til grunn for slik fraflytting, vil det bety fraflytting av større områder mange steder, påpeker Edvardsen.

[ MDG om bildeling i Oslo: – Nødvendig å oppskalere kraftig ]