Lahlum om oppvasken i Ap: – En regjering som ikke har truffet velgerne

– Det er nok mange og sammensatte årsaker til at Arbeiderpartiet gjorde dette historisk dårlige valget. Men sist Ap satt i regjering, var de et stort parti i midten mellom Sp og SV. Nå sitter partiet for første gang i regjering med bare ett parti til høyre for seg, noe man må si at Sp gjør. Det er en helt ny situasjon, som Ap foreløpig ikke har fått ønsket støtte fra velgerne for, sier Hans Olav Lahlum til Dagsavisen.

Ved siden av å være krimforfatter, sjakkekspert og SV-politiker, er Lahlum også historiker og skrevet bøker om noen av Aps viktigste politiske skikkelser, som Oscar Torp, Haakon Lie og Reiulf Steen.

– Det ble et historisk dårlig valg for Ap, der de for første gang på nesten 100 år ikke ble det største partiet. Det er verdt å ta på alvor og tenke over, sier Lahlum, som mandag selv ble valgt inn i Gjøvik kommunestyre som representant for SV.

– Et krevende år

I et langt historisk perspektiv viser Lahlum til at oppslutningen om sosialdemokratiet har falt i mange land i Europa, også i Norge.

– Og at regjeringen har hatt et krevende år både politisk og på mannskapssiden, det er det vel heller ingen tvil om. Men det kan også diskuteres om det dårlige valget skyldes at høyresidens ideer har overtatt og at oppslutningen om sosialdemokratiske verdier nå er redusert - eller om velgerne nå mener Ap har gått for mye til høyre med Sp i regjering, sier Lahlum.

– Det er litt for tidlig å si, men sist Ap gjorde et så historisk dårlig valg, i 2001, straffet velgerne Jens Stoltenbergs første regjering fordi de tydelig mente at partiet hadde gått for mye til høyre - som at de ville delprivatisere Statoil. I det stortingsvalget fikk for eksempel SV hele 12,5 prosent, mens Ap endte på 24,3 prosent, sier Lahlum.

2001-valget har siden blitt regnet som Aps store katastrofevalg - før nå.

– Også da diskuterte man om de sosialdemokratiske ideene tapte og at høyresidens verdier hadde vunnet fram, sier Lahlum.

[ FpU-lederen knakk koden ]

– Det store oppgjøret

Men bare fire år senere vant Ap stortingsvalget sammen med SV og Sp, med 32,7 prosent.

– Det ble tolket som at Ap «funnet tilbake til seg selv igjen», og at Stoltenberg hadde gjenreist partiet og fått fornyet oppslutning om sosialdemokratiet, mener historikeren, og legger til:

– Igjen sitter Ap i en regjering som ikke har truffet velgerne. Det er for tidlig for de bombastiske konklusjonene, og det er mindre åpenbart enn i 2001 at dette er velgerreaksjon fra venstre. SV gikk bare moderat fram, mens og Rødt står på stedet hvil, sier Lahlum, som mener Jonas Gahr Støre og Ap-ledelsen nå har en stor fordel når de går løs på de neste to årene fram mot stortingsvalget i 2025: De framstår som samlet.

– I 2001 framsto Ap-ledelsen som dypt splittet, med en statsminister som ikke var partileder, og en partileder som hadde et dårlig forhold til statsministeren, sier Lahlum, og tenker på den bitre striden mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland som raste de første årene på 2000-tallet.

– At det finnes kritiske stemmer internt i partiet til Jonas Gahr Støres ledelse etter et så dårlig valg, det skulle da bare mangle. Men Støre har ingen seriøs utfordrer, og jeg tror han blir sittende som partileder og statsminister fram til det som blir det store oppgjøret mellom høyre- og venstresiden i stortingsvalget i 2025.

[ Ap er i en identitetskrise ]