Koranbrenning: – Vi blir trakassert og mobbet i offentligheten

I løpet av sommeren har det vært flere tilfeller av koranbrenning i Sverige og Danmark, noe som har skapt kraftige reaksjoner og voldelige opptøyer i muslimske land.

Både Sverige og Danmark planlegger nå tiltak for å forhindre lignende hendelser. Fredag la den danske regjeringen fram et forslag om å forby offentlig brenning av koranen og andre religiøse skrifter. Den konkrete ordlyden vil være at det kan være straffbart å behandle gjenstander med vesentlig religiøst betydning utilbørlig, skriver NTB.

Her i Norge tar nå Partiet Sentrum til orde for at koranbrenning kan skal kunne straffes. Partiet mener det ikke er nødvendig å endre lovverket, da de mener handlingen allerede rammes av straffelovens paragraf 185 – den såkalte hatparagrafen.

En av dem som står i bresjen for dette er Sajid Mukhtar. Han er ordførerkandidat for Partiet Sentrum i Drammen, og tidligere styreleder for Fjell moske i byen.

– Det er ikke snakk om å begrense ytringsfriheten, men når man har til hensikt å mobbe og å trakassere minoriteter, så skal det regnes som hatkriminalitet, sier han til Dagsavisen.

For meg er koranbrenning alltid en hatefull ytring.

—  Sajid Mukhtar, ordførerkandidat for Partiet Sentrum i Drammen

Et enstemmig sentralstyre i Sentrum vedtok tidligere denne måneden en resolusjon om at koranbrenning skal kunne klassifiseres som hatytring:

«Partiet Sentrum mener aksjoner med koranbrenning begått av aktører med en tydelig og hatpreget agenda mot muslimske minoriteter i landet, også bør rammes av lovverk mot hatefulle ytringer.»

Og:

«Brenning av Koranen i kontekst med hatefulle ytringer bør etterforskes av politiet som brudd på straffelovens paragraf 185 på lik linje med brenning av prideflagg.»

– Brennes for å provoserer

Sajid Mukhtar forteller at han er for religionskritikk, men at man bør se på hva som er hensikten bak denne handlingen.

– Hvis hensikten egentlig bare er å være hatefull og å bruke ytringsfrihet som et våpen eller middel til å provosere, så bør det regnes som hatkriminalitet. Jeg mener at koranbrenning har blitt et våpen som brukes for å mobbe oss muslimer i offentligheten.

– Hver gang når noen brenner et prideflagg så er dette hatkriminalitet, men når noen brenner Koranen så er det i ytringsfrihetens navn. Og det må vi muslimene tåle eller så er vi hårsåre.

Dette er holdninger muslimer møter fra storsamfunnet, mener Mukhtar.

– De som mener at vi muslimer må bare tåle det har aldri selv følt på en slik trakassering. Det er en forskjellsbehandling som foregår her. Enten så er begge handlingene helt lovlige, eller så er begge hatefulle ytringer. Det er jo den forskjellsbehandlingen mange muslimer reagerer på som igjen i verste konsekvens kan skape et parallellsamfunn, sier han og legger til:

– Det er ingen som kommer for å støtte oss. Vi blir trakassert og ydmyket og i tillegg får vi beskjed om å bare tåle det.

Mukhtar mener at det å tillate handlinger som tydelig utføres for å samle hat mot en gruppe, innebærer å akseptere at de utsettes for en særlig fare. Som minoritet har de behov for beskyttelse. Den beskyttelsen må også dreie seg om hatefulle ytringer, inkludert der brenning av koranen og andre hellige skrifter er en del av dette, mener han.

– Men hvorfor påvirker koranbrenning muslimene på den måten den gjør?

– Fra barndommen så lærer man at dette er Allahs ord, det er hellige ord. Barna lærer at man ikke kan ta på koranen før man har renset seg, du kan ikke legge koranen på bakken, i muslimske hjem finner du koranen alltid på høyeste hylleplass og gjerne pakket inn. Hvert ord i koranen skal gi en velsignelse. Derfor blir vi opprørt når vi ser at den blir spyttet på og brent, sier han.

– Er koranbrenning alltid en hatefull ytring?

– I forhold til norsk lov så er det ikke det, her må man se på intensjonen og ikke minst hvordan dette utføres. Men som muslim vil jeg si at for meg er koranbrenning alltid en hatefull ytring.

Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo er en av landets fremste forskere på ekstremisme. Hun har tidligere forklart til Dagsavisen at koranbrenningen i Sverige er en form for provokasjonspolitikk.

– Koranbrenning er en metode som ofte blir brukt som provokasjon av høyreekstreme aktører i ytringsfrihetens navn. De vet at det vekker sterke følelsen i den muslimske minoritetsbefolkningen og at krenkelser av islam kan provosere fram vold, inkludert terrorangrep, sa hun i intervjuet tidligere denne uken.

Straffeloven § 185 slår fast at «med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunn av personens gruppebaserte tilhørighet. Gruppebasert tilhørighet kan for eksempel være hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.

I praksis er bestemmelsen forstått slik at den etablerer forbud mot ytringer som har en kvalifisert krenkende karakter. Typisk er dette ytringer som innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller utsagn som oppfordrer eller gir sin tilslutning til integritetskrenkelser, skriver snl.no.

Justisminister Emilie Enger Mehl har i et skriftlig svar til Stortinget understreket at i noen tilfeller kan koranbrenning anses som en hatefull ytring, og dermed være ulovlig. Mehl skriver at sammenhengen koranbrenningen skjer i, vil være avgjørende for om handlingen er lovlig islamkritikk eller en ulovlig hatefull ytring.

[ Barn skal ha fått apelyder og n-ordet ropt etter seg ]

– Må endre loven

Partiet Sentrum mener altså at det ikke trengs en lovendring og at straffeloven 185 er tilstrekkelig for å karakterisere koranbrenning som en hatefull ytring.

Men ekspert på ytringsfrihet, Vidar Strømme, er uenig. Han er jurist og fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Det er kriteriene i loven som bestemmer hva en hatefull ytring er. En hatefull ytring er sterk nedsettende om folk eller personer. Det å brenne en koran er ikke rettet mot personer, det er rettet mot religionen. Derfor må det forstås som en ytring om religionen og ikke om religionens tilhengere, sier han.

– Men gjelder dette da brenning av Prideflagget også?

– Nei, ikke nødvendigvis. Da må man tolke denne brenningen, og se om hvem dette er rettet mot, og det er nok ikke fullt så åpenbart slik som det gjelder en religion. For at det skal være straffbart, må man også kunne konkretisere hva innholdet i den nedsettende ytringen skal være. Det er nok ikke alltid så lett.

– Kan du utdype det litt, fordi for meg så virker jo det som at brenning av Prideflagget også er rettet mot et tema?

– Ja, det er jo det. Men hatefulle ytringer beskytter minoriteter og de personene som er i en minoritet. Prideflagget er flagget til en minoritet, samtidig må man igjen se på hvem denne handlingen er rettet mot. Jeg peker bare på at dette med ren koranbrenning må ses som ytring rettet mot en religion, og at det faller utenfor de bestemmelsene vi har.

– Partiet Sentrum mener jo at dette skaper en forskjellsbehandling, og at begge tilfellene bør havne under hatefull ytring. Hva tenker du om det?

– Det er ikke slik at alle handlinger som innebærer å brenne noe, skal behandles likt. Det kan være flere forskjeller. Som alle slags ytringer eller handlinger må man tolke handlingen, man må spørre seg hvilken mening det er naturlig å legge inn i ytringen. Brenner man bildet av en privatperson kan det for eksempel oppfattes som en straffbar trussel, avhengig av omstendighetene. Det man kaller konteksten.

– Man må stille seg spørsmålet om hvordan det er naturlig å oppfatte dette her av tilhørende eller tilskuere, og da særlig hvem det er rettet mot. En religions symbol sier jo ikke noe om en person, men om en religion, forklarer han.

Strømme sier at koranbrenning ligner mer på blasfemi, og viser til at forbudet mot blasfemi har blitt opphevet.

Blasfemi var tidligere forbudt ved lov i Norge, men straffebestemmelsen ble opphevet 29. mai 2015 etter å ha vært en såkalt sovende paragraf i årevis.

Strømme sier at det må lovendringer til for å karakterisere koranbrenning som en hatefull ytring.

– Hvis man skal verne om ytringsfriheten så er det jo de ytringene som vi misliker sterkest som trenger et vern. Så man bør tenke seg om før man lar seg bli presset til å innføre sånne bestemmelser igjen. Og det er et politisk spørsmål, sier han.

[ Ervin Kohn ønsker forbud mot koranbrenning – i åpenbare hatefulle aksjoner ]

– Vil ikke ha blasfemiloven tilbake

Geir Lippestad, leder for Partiet Sentrum, advokat og tidligere leder i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, mener at man må se på konteksten rundt brenning av et symbol og – og at koranbrenning derfor kan oppfattes som en hatefull ytring.

– Hadde det vært en fredelig demonstrasjon foran Stortinget der man brente Koranen fordi man var uenig i hva religionen står for er en annen ting, og det er jeg for. Men hittil har vi ikke vitnet en slik demonstrasjon. I de demonstrasjonene som har vært, har det blitt ropt ut trakasserende ord til muslimer i tillegg til at man har brent Koranen. Ønsket om å stå foran en moske eller skole og brenne Koranen betyr jo bare én ting, og det er å håne de menneskene som er der og ikke for å debattere islam. Man må også se på hva menneskene som vil utføre denne handlingen, står for.

Derfor mener han at når det foregår på denne måten, så havner dette innenfor rammene til straffelovens paragraf 185.

Lippestad sier at han ikke vil ha blasfemiloven tilbake, men ønsker en bredere etterforskning fra politiet som handler mer om hva som er hensikten til de som vil brenne Koranen.

– Her bør politiet komme mer på banen, og se på hva som skjer under slike demonstrasjoner. Hvilken type provokasjon som foregår der, og ikke minst hva slags ringvirkninger det har. Har man gått over grensen, så bør det straffeforfølges.

Offentlige hatytringer kan straffes med bot eller fengsel på inntil 3 år.

En undersøkelse gjort tidligere denne måneden av InFact for Nettavisen viser at 36,4 prosent av de spurte mener koranbrenning bør forbys i Norge.

39,8 prosent av de spurte mener koranbrenning ikke bør forbys, mens 23,8 prosent svarer «vet ikke».

[ Mann dømt for hatefulle ytringer mot homofile i Oslo ]

[ Jurist ber Mehl være tydelig om koranbrenning ]