Måten vi lever på er i endring. I takt med at forskerne spår at de pågående klimaendringene vil fortsette å øke temperaturene og normalisere hetebølgene, vil også måten vi jobber på komme til å måtte forandres. Klimaforskere oppmuntrer arbeidsgivere til å undersøke hva som kan og må ville kunne endres fordi arbeidstakere må vite hva som kan komme til å skje – og bedriftene må også være i stand til å beskytte dem.
Inne og ute
Tidligere i sommer kunne Dagsavisen og Meteorologisk institutt melde at Oslo får fire ganger så mange hetebølger i dag som for 30 år siden. Hetebølger er når temperaturen bikker 28 grader eller over fem dager i strekk.
Ifølge eksperter som BBC har snakket med kan endringene på arbeidsplassen generelt deles inn i to kategorier: de som jobber utendørs, innen landbruk eller produksjon – der høye temperaturer ikke kontrolleres og de som jobber inne. I 2022 døde en gatefeier i Madrid av heteslag etter å ha jobbet i ekstreme temperaturer. Forskere mener derfor at noen av de største endringene sannsynligvis vil skje i denne typen arbeidsmiljøer for å beskytte arbeidstakerne.
– Arbeid utendørs i varmen vil kreve kortere skift med flere pauser og mer nattarbeid, sier Abraham. Men selv om det er sannsynlig at arbeidstiden for denne gruppen arbeidstakere vil bli forskjøvet til senere på kvelden, er ikke dette noen universalløsning, og det innebærer fortsatt en risiko.
– For det første blir det varmere om natten enn om dagen. Hvis arbeiderne har det varmt på jobb på dagtid, men nattemperaturen er så høy at kroppen ikke klarer å kjøle seg ned, vil de få det mye vanskeligere neste dag, forklarer han.
Når det gjelder arbeidstakere i miljøer som ikke er temperaturkontrollerte, tror Abraham at det vil bli vanligere med klimatiserte kjølesentre, og at arbeidsgiverne må legge inn pauser der arbeidstakerne kan senke kroppstemperaturen så mye at de kan jobbe igjen. Også endring i arbeidstider kan være en løsning.
Hjemmekontor
Her kan erfaringene fra pandemien, med helt eller delvis hjemmekontor og fravær av for eksempel pendling være bra, både for folk og for klimaet.
– Moderne arbeidsordninger som fjernarbeid, hybridarbeid, firedagersuker og kortere arbeidsdager har vist seg å være nyttige i hetebølgesituasjoner, sier Mansoor Soomro, universitetslektor i bærekraft og internasjonalt næringsliv, ledelse og menneskelige ressurser ved Teesside University International Business School i Storbritannia.
– Dette reduserer behovet for pendling, noe som kan tappe de ansatte for energi. De ansatte kan også føle seg mer komfortable i varmen hjemme når de kler seg uformelt.
For ledere er det også forretningsmessig fornuftig å endre arbeidsdagen som følge av klimaendringene. Varmerelatert ubehag påvirker jobbprestasjoner og produktivitet negativt. Og det vil kunne øke sykefraværet.
Nye lover
Selv om det er bedriftenes ansvar å beskytte arbeidstakerne, er Abraham og Soomro enige om at lovgivningen må spille en rolle og raskt legge til rette for endringer.
– Når er det for varmt til å jobbe, og hvorfor har vi ikke flere regler om dette? spør journalistene i Euronews, og minner om i fjor sommer, da Storbritannia for første gang ble varslet om ekstrem hete. Da ba den britiske fagforeningen GMB om at det så snart som mulig ble vedtatt en lov om «for varmt til å jobbe» for å beskytte arbeidere mot å bli tvunget til å jobbe under brennende, helsefarlige temperaturer.
Til tross for GMBs oppfordring finnes det fortsatt ingen regler i Storbritannia som definerer hvor varmt det må være på en arbeidsplass før en arbeidstaker med rette kan be om å bli sendt hjem, selv om det finnes et anbefalt minimum.
Overraskende nok er land som er mye mer vant til høye temperaturer, ikke særlig bedre forberedt, til tross for den risikoen ekstremvarmen utgjør for trivselen vår. På EU-nivå finnes det ingen felles regel som definerer den maksimalt tillatte temperaturen på arbeidsplassen. Men noen land har innført egne regler: I Frankrike, Italia, Portugal, Tyskland og Spania har allerede fått på plass nye lover for klimastyrte arbeidsutfordringer, skriver Euronews.
[ – Hvert år er det branner i Hellas, og regjeringen gjør ikke nok for å forebygge brannene. ]
Helse-Norge på ballen
Da varmen slo til i Oslo tidligere i sommer var Helse-Norge tidlig ute og advarte folk mot å bli for varme og dehydrerte. Særlig eldre er utsatte ved hetebølger.
– De er mer utsatt for skader og i verste fall død, skriver Helse-Norge på sine nettsider.
---
Helse-Norges råd for å unngå oppheting og dehydrering
- drikk rikelig
- bruk lette, luftige og lyse klær
- dusj eller bad i kjølig vann, eventuelt legg våte håndklær på huden
- opphold deg i kjølige rom
- reduser fysisk aktivitet
---