Dette skjer med kroppen når den utsettes for ekstremvarme

Ekstremvarmen kommer krypende nærmere og nærmere oss, og nylig ble det satt ny varmerekord. Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) var snittemperaturen globalt 17,24 grader fredag 7. juli, som er 0,3 grader over den forrige rekorden fra 16. august 2016. Vanligvis pleier jordens gjennomsnittstemperatur å variere mellom 13 til i underkant av 17 grader.

De høye temperaturene skyldes den varmeste juni-måneden som noen gang er registrert, melder FN – organet verdens metriologiske organisasjon (WMI). Juni var litt over 0,5 grader over gjennomsnittet for 1991-2020, og knuste den forrige rekorden fra 2019.

To måter kroppen kjøler seg ned på

Hvordan takler kroppen vår den ekstreme varmen?

– Kroppen vår har en innbygd termostat som passer på at kroppstemperaturen vår ligger mellom 36,5 og 37,5 grader, sier Anette Hylen Ranhoff til Dagsavisen.

Hun er professor ved Universitetet i Bergen og overlege i geriatri. Geriatri er læren om sykdommer som opptrer i forbindelse med menneskers aldring etter omtrent 65-årsalder.

For at temperaturen i kroppen ikke skal gå over normalen, settes det i gang to mekanismer for å kjøle oss ned, forklarer hun.

1. Vi begynner å svette.

– Kroppen slipper ut væske som skal fordampes fra huden, og da blir man avkjølt, sier Ranhoff.

For at svetten skal fordampe, er det en stor fordel at det er tørt i lufta.

– Det er bedre om det er varmt, men tørt, i luften enn høy luftfuktighet. Ved høy luftfuktighet vil ikke svetten fordampe på samme måte, og vi får ikke den ønskede nedkjølingen.

2. Blodårene utvider seg.

– Da avgir kroppen mer varme fordi blodet får en større overflate for avkjøling, forklarer hun.

[ Nordmenn bør sole seg som i syden ]

– Kan kollapse

Det er særlig tre helseskader som kan oppstå i forbindelse med hete, forklarer Ranhoff:

1. Heteslag

– Kroppstemperaturen stiger ukontrollert og personene kollapser. Kan være svært alvorlig og dødelig. Er særlig sett i forbindelse med sterk fysisk aktivitet i ekstrem varme, for eksempel ved maratonløp og utmarsjer i militæret. Sjelden i Norge, sier hun.

2: Hjerte-kar-hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag

– Slike hendelser kan øke i forbindelse med hetebølger, og kan være alvorlige. Rammer særlig personer med hjerte- og karsykdommer eller de som har disposisjon for det, sier Ranhoff.

3: Dehydrering

– Dehydrering er mangel på væske. Det kan være alvorlig og gi nyresvikt, slapphet, fall og i verste fall føre til besvimelse/kollaps. Det rammer særlig eldre og er ganske vanlig ved hetebølger, sier overlegen til Dagsavisen.

[ Må kutte ned på matlagingen: – Forventer at regjeringen tar grep ]

---

Slik takler du varmen

Hjelpeorganisasjonen Røde Kors har utarbeidet ni råd for hvordan man kan takle høye temperaturer. Her er deres tips:

• Hold deg i skyggen på de varmeste dagene.
• Drikk vann ofte, selv hvis du ikke føler deg tørst.
• Pass på de aller yngste, eldre, og kronisk syke familiemedlemmer og naboer – små, syke og gamle kropper tåler høye temperaturer dårligst.
• Oppsøk hjelp hvis du føler deg dårlig og får symptomer på overoppheting – som hodepine, svimmelhet, forvirring, høy kroppstemperatur og kvalme.
• Hjelp andre med symptomer på overoppheting eller dehydrering til å kjøle seg ned, få i seg vann, og søke akutt hjelp hvis de trenger det.
• Sjekk værmeldingen før du legger dagsplanen! Hvis du skal jobbe ute, trene mye eller gå i fjellet om sommeren er det viktig at du tar lange pauser når dagen er på sitt varmeste.
• Vær forsiktig når du bader – bad ikke alene, og overvurder ikke dine egne svømmeevner.
• Hvis du føler deg for varm innendørs, så kan en luftetur i skogen, en tur på biblioteket, eller et besøk på museum eller kjøpesenter være en god måte å kjøle seg ned på.
• Hold soverommet så kjølig som mulig, det gir bedre hvile og tåleevne i heten.

Kilde: Røde Kors og NTB.

---

[ – Når diagnosen endelig kommer, opplever mange å ikke få noe hjelp ]

Ta vare på de eldre

Hos noen fungerer ikke nedkjølingsmekanismene så godt. Eldre og personer med hjerte- og karsykdommer er som nevnt over mest utsatt for helseskader ved varmebølger, og den vanligste helseskaden er dehydrering.

– Dette skjer når kroppen fordamper svetten, men så klarer man ikke å drikke nok.

Nyrene hos eldre mennesker har en viktig oppgave med å regulere væskebalansen i kroppen, og greier ikke å holde nok på væsken for å unngå dehydrering. I tillegg bruker mange hjertesyke vanndrivende medisiner.

Å drikke rikelig når man er ute i varmen er viktig for ikke å bli dehydrert.

– Vi må se til de eldre når det er varmt, sier Ranhoff. Pass på at de får avkjøling med utlufting, lette klær og at de får i seg mer væske.

Sterk fysisk aktivitet må det også advares mot når temperaturene begynner å bli ukomfortabelt høye, fordi aktivitet i musklene produserer varme, forklarer overlegen.

– Akkurat nå trenger ikke den norske befolkningen å engste seg mye over å kunne få helseskader ved hetebølger. Men med klimaendringene så er det antatt at det kommer til å bli oftere og mer intense hetebølger også i Norge, sier Ranhoff.

[ Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet ]

[ Ola Svenneby går hardt ut mot skolebyråden: – Jeg er dypt sjokkert ]