Navn i nyhetene

Nordmenn bør sole seg som i syden

Norge er på andreplass i verden i dødelighet av føflekkreft. Dette er grepene du kan gjøre for å unngå det.

---

Hvem: Ingrid Stenstadvold Ross

Hva: Generalsekretær i Kreftforeningen

Hvorfor: Gradestokken nærmer seg 30 flere steder i landet, og nordmenn er svært dårlig på å beskytte huden mot sola.

---

I mai la Kreftregisteret fram tall for 2022. De viste at nærmere 500 flere nordmenn fikk føflekkreft i 2022 enn i 2021, og kreftypen er den hudkreften som tar flest liv. Norge er på andre plass i verden i dødelighet av føflekkreft, og hudkreft er den fjerde største kreftformen for begge kjønn i Norge.

Hvorfor tror du nordmenn er så redd for å ikke bli brune?

– Det er faktisk flere som sier de er i sola fordi det er behagelig enn for å bli brune. Men det er nok også mange som føler seg vel av å få litt farge. Når sola først kommer, så skal vi maksimere det. Det er lett å forstå, men det er litt synd at det å være i sola for mange er så tett koblet sammen med å bli brun. Det er masse velvære i å være nyte sola, samtidig som man passer på at man ikke får for mye sol.

Ingrid Stenstadvold Ross er generalsekretær i Kreftforeningen.

Det er jo veldig deilig å sitte i sola, bør vi ikke benytte enhver anledning til å gjøre det?

– Vi bør nyte sol og varme, og være masse ute. Vi bør kose oss når det er sol og sommer sånn som det er nå. Men man skal også gjøre det med tanke på å beskytte huden sin. Vi bør trekke oss litt inn i skyggen når sola står det sterkeste. Det kan også være lurt å kle på seg litt når det er sterk sol, og selvfølgelig huske å smøre seg nok og ofte.

Burde vi kanskje hatt bedre parasoll-kultur i Norge?

– Ja! Det finnes ikke noe deiligere enn å sitte i varm skygge. Det er bare noen få dager i året det er så varmt at du kan nyte varmen i skyggen. Det er god følelse. Å trekke litt inn i skyggen reduserer risikoen for hudkreft.

Er det godt nok lagt opp til å nyte skyggen på uteserveringer og områder i Norge?

– Nei, det er ikke det, og vi håper egentlig at flere som planlegger uteområder tenker på dette. Særlig de som tegner uteområder i barnehager og skoler. Det bør være mulig å leke ute, men i skyggen.

Oslo 20220620. 
Folk koser seg i solen under en nydelig sommervær på Operastranda i Oslo.
Foto: Javad Parsa / NTB

Hva tror du skal til for å endre nordmenns holdninger til soling?

– Jeg tenker at vi kanskje kan bli litt mer inspirert av folk i sørlige land. De har litt mer trening i å ha mye sol, og tar ofte en siesta midt på dagen. De trekker inn under parasollene for å spise lunsj, og er i skyggen når sola er på sitt sterkeste. Det er noe vi bør la oss inspirere mer av. Det er faktisk litt mer vanlig å bli solbrent når vi driver med uteaktiviteter som trening, hagearbeid eller er på uteservering, enn når målet er å sole seg. Da glemmer folk fort at de kan bli solbrent. Her er det viktig at vi endrer vaner om sommeren. Vi bør alltid ha med oss en tube med faktor 30 eller høyere, og smøre oss flere ganger. Ta med solhatt og solbriller, og noe lett tøy til å dekke seg med. Dette er gode solvaner som jeg håper folk tar med seg inn i sommeren.

Hvis man trener ute i sola – si spiller fotball, og svetter – bør man egentlig smøre seg med sunblock da?

– Sunblock er egentlig et utdatert uttrykk, ingen solkrem beskytter 100 prosent. Man bør smøre seg før man går ut, og smøre seg flere ganger. Man bør bruke faktor 30 eller høyere, Når man er aktiv og svetter må man smøre seg minst hver annen time, og du skal bruke mer solkrem enn du tror, en hel håndfull solkrem til hele kroppen.

Er man trygg så lenge man ikke blir solbrent?

– Det er en god start å ikke bli solbrent, men det er både det å bli solbrent og det å være i mye intens sol som øker risikoen for hudkreft, uavhengig av om man blir solbrent også. Huden glemmer ikke at den har fått solskader. Hudcellenes DNA får skader, og det kan etter hvert utvikle seg til kreft. De fleste tilfeller av hudkreft skyldes for mye UV-stråling fra sol eller solarium. Det betyr at vi har et kjempe potensial i å forebygge hudkreft.

Bærum 20230604. 
Sol og varme på Kadettangen.
Foto: Frederik Ringnes / NTB

Er vi i verdenstoppen for hudkreft, eller er det verre i Tyskland og Australia?

– Vi er blant topp fem i antall som får hudkreft, og dessverre nummer to i andelen som dør av hudkreft. Australia og New Zealand ligger helt på topp i forekomst. Dette er en virkelig ikke en topp vi ønsker å være på. Veien ut av dette er å jobbe for at vi nordmenn får langt bedre solvaner. I tillegg må det gjøres mer på regulering av solariumsbruken i Norge.

Hvem er mest utsatt for å få hudkreft?

– Jo lysere hudtype du har, jo mer utsatt er du, men alle bør fokusere på gode solvaner, og beskytte huden. Det kan få oss ned fra hudkrefttoppen.

Over til de faste spørsmålene. Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er mest lykkelig på pene varme sommerkvelder med gode venner rundt bordet. Gjerne så sent at trosten synger. Det synes jeg er helt fantastisk. Det er mye gode samtaler og latter på de fineste, sene sommerkveldene.

Pandemien er for tiden i en rolig fase, ifølge FHI, som sier sommerens smittebølge har passert toppen. Her fra Sørenga i Oslo tirsdag denne uka. 
Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer veldig lite. Jeg bruker mest tid på å prøve å lære av de feilene jeg gjør. Jeg ser meg ikke veldig mye tilbake i angrer, og prøver å se framover.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg tror kanskje det var min mormor. Hun var en veldig intelligent og klok dame som hadde veldig mye tid, og bodde vegg-i-vegg med meg da jeg var liten. Jeg var mye sammen med henne. Hun satte dype spor i livet mitt, og jeg tenker fortsatt på henne hver eneste dag.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har lest mange bøker, men hvis jeg skal være helt ærlig så er det de gode ungdomsbøkene som fikk meg til å lese mye da jeg var ung. Frøken detektiv, som jeg tror jeg leste alle utgavene av. Jeg pløyde meg gjennom et titalls av dem. Jeg vil rette en stor kudos til barn- og ungdomsforfattere som klarer å fange leserhjerter tidlig.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre. Da ville jeg brukt tiden i heisen til å snakke om det viktigste for kreftpasientene og deres pårørende. Vi trenger en ny kreftstrategi i Norge. Jeg hadde effektiv brukt den tiden med statsministeren for å beskrive hva jeg synes han skal gjøre for kreftsaken.

Mer fra Dagsavisen