Somaliske menn vil samarbeide med barnevernet: – Vi må få vekk frykten

Det siste året har det somaliske miljøet i Skien tatt initiativ til å samarbeide med barnevernet.

Nå sitter Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow på den ene siden av møtebordet hos barnevernstjenesten. De er fra foreningen Wadajir og fra moskeen Telemark islamsk trossamfunn.

På motsatt side sitter familieveileder Tina Johansen og saksbehandler Luul Elmi.

Mennene vil blant annet hjelpe til med å rekruttere fosterhjem, besøkshjem og støttekontakter blant somaliere.

De har også forslag til hvordan etnisk norske fosterfamilier som har et norsksomalisk barn boende hos seg, kan få kulturopplæring.

Mennene mener det er betryggende og skaper tillit at en fra deres egen kultur er på innsiden av barnevernet:

– Det betyr veldig mye, sier Abdirahman Hasan, styreleder i foreningen Wadajir.

Hasan sikter til norsksomaliske Luul Elmi. Han tror folk tenker at hun er en som forstår dem, en de kan stole på og spørre om råd.

– Vi håper vi kan få til noe sammen med barnevernet, sier han.

[ Naive mennesker lures inn i fosterhjemsoppdrag ]

Foreningen Wadajir jobber for inkludering og integrering og vil forebygge misforståelser mellom barnevernet og innvandrermiljøet.

De blir ringt til av folk i kriser, som vil ha hjelp med en barnevernssak eller som trenger hjelp til å forstå brev fra det offentlige.

– Det var derfor vi startet foreningen. Vi vil hjelpe folk med å tilegne seg kunnskap for å leve i Norge, forklarer Omar.

Blir kontakta privat

Elmi begynte i barnevernet i Skien for et knapt år siden. Ganske raskt etter at hun hadde startet i jobben, inviterte det somaliske miljøet i byen henne og barnevernsleder til å holde et informasjonsmøte.

– Jeg er den jeg er med utseendet mitt. Jeg oppfattes nok som mindre farlig å snakke med, sier hun.

Elmi er født og oppvokst i Skien med somaliske foreldre. Hun har master i pedagogikk, er ansatt som saksbehandler og har saker med både etnisk norske familier og minoritetsfamilier.

På informasjonsmøtet ville somalierne blant annet vite hvorfor hun vil jobbe i barnevernet.

Barnevernslederen la merke til at forsamlingen lyttet oppmerksomt da Elmi snakket.

– Det var henne de ville høre mest på, ikke meg! Hun ble «highlight of the night», sier Kari Honerød og smiler.

Folk har fått med seg at Elmi er i barnevernet. Hun sier hun blir kontaktet privat av somaliere som vil snakke om en barnevernssak eller en frykt de har.

– Folk ringer til og med fra Somalia og vil at jeg skal hjelpe dem, sier hun.

Elmi kan flytende somali, men i jobben er hun påpasselig med å snakke norsk. Hun bruker tolk dersom det trengs.

– Det er fordi jeg ikke skal forvirre om hva som er min rolle. Jeg er saksbehandler i barnevernet, ikke en somalier, sier hun.

[ Beate vet hvor vondt det er å bli fratatt barna sine. Nå hjelper hun andre i samme situasjon ]

Møte med ministeren

Når barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) holder innspillsmøte om minoritetskompetanse i barnevernet denne uken, skal barnevernslederen i Skien fortelle hvordan de rekrutterer ansatte med minoritetsbakgrunn og hvordan de bruker kulturkompetansen.

I Skien barnevernstjeneste har 14 ansatte bakgrunn fra andre land, blant annet Pakistan, Iran, Eritrea, Kongo, Irak, Kosovo, Somalia.

Det at de ansetter minoriteter, er rekrutterende i seg selv, mener barnevernslederen.

– Skal vi være en relevant tjeneste må våre ansatte gjenspeile de som bor her i kommunen, sier hun.

Honerød mener det er et stort pluss å ha Elmi i staben, selv om det ikke er etnisiteten hennes som gjorde at hun fikk jobben.

– Hun gjorde et veldig godt intervju da hun ble ansatt, sier hun.

Honerød mener Elmi har et innenfra blikk. Hun forstår hva folk i den somaliske kulturen blir redde for. Hun ser ting andre ikke ser og er god på å se hva som er god hjelp.

– Det gir trygghet i befolkningen og kan legitimere jobben barnevernet gjør. Hun ufarliggjør oss, sier Honerød.

[ Dømt for hets mot ansatte i barnevernet: – Denne gangen var kommentarene så utrolig drøye  ]

Men det kan også være en slagside. Saksbehandlere med minoritetsbakgrunn kan oppleve press fra miljøet i enkelte saker.

– Noen kan bli beskyldt for å være på barnevernets side. Det kan bli tøft privat. Vi er oppmerksomme på det og har prosedyrer for ivaretakelse, sier Honerød.

Hun mener de heller ikke må gå i fellen og tro at de er en kultursensitiv tjeneste bare fordi de har ansatte med minoritetsbakgrunn.

– Vi er aldri sterkere enn det svakeste leddet, poengterer hun.

– Må tørre å be om hjelp

Inne på møterommet fortsetter samtalen mellom mennene og de to ansatte fra barnevernet.

Mennene mener tilliten til barnevernet kunne vært bedre. De kjenner folk som frykter barnevernet, og de ser hvor galt det kan gå.

– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde. I stedet kommer de til et land hvor det ikke er Nav og hvor barnet ikke får det bra. De må tørre å få hjelp i stedet for å reise, sier Abdirahman Hasan.

Siidali Omar fra foreningen og Abdirahman Hassan Adow fra Telemark islamsk trossamfunn nikker enige til det han sier.

Vil arrangere seminar

På møtet kaster de ut forslag til hvordan de kan samarbeide.

Abdirahman Hasan tar ordet. Han har bodd i Norge siden han var ni år, studerer til å bli byggingeniør og har et barn på to år.

Han mener folk i det somaliske miljøet ikke vet så mye om fosterhjem og hvilke positive utfall det kan ha for et barn.

– Kanskje somaliere kan få vite mer om hvordan de kan bli en fosterfamilie og hva som kreves? foreslår han.

[ Mor i barnevernssaken til norsk ambassade: – Ikke avfei det som fiksjon, jeg levde denne historien ]

Mennene sier at de gjerne vil hjelpe til med å rekruttere. I tillegg har de forslag til hvordan etnisk norske fosterfamilier kan lære mer om kultur hvis de får et norsksomalisk barn inn i familien.

De snakker om halal-mat, feiring av Eid og hvordan norske familier kan lære mer om å stelle hud og hår og få tak i de riktige produktene.

Mennene vil også vite hva som er prosessen når barnevernet får en bekymringsmelding. De lurer på om familier kan ha med seg støttepersoner i møter og om de kan bruke kulturtolk.

Tina Johansen, som har vært opptatt av kultursensitivt arbeid i mange år, forteller at barnevernet godtar at støttepersoner er med i møter, men at enkelte minoritetsfamilier ikke ønsker det.

– Det kan handle om tabu og skam, sier hun.

Mot slutten av møtet blir de enige om å arrangere et seminar sammen. Johansen lurer på om mennene kan forhøre seg om hva folk vil vite noe om.

– Tror dere folk vil møte opp? spør hun.

– Ja ja, vi bestiller pizza! utbryter Hasan muntert.

Da vil folk komme til seminaret, det er mennene sikre på.

[ «Anna» fra Ukraina ber venner dra til andre land enn Norge: – Når jeg forteller vår historie forstår de hvorfor ]