Mimir Kristjánsson: – Gi fattige folk mer penger nå

Nav har publisert en fersk rapport, en såkalt omverdensanalyse, som viser at det stadig blir flere pensjonister, uføre og AAP-mottakere som lever under fattigdomsgrensen i Norge.

Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt og medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener det kun er én løsning for å sikre minstepensjonister og trygdemottakere et verdig liv – og det er å øke ytelsene.

I 2021 hadde 44 prosent av husholdninger med vedvarende lavinntekt ikke råd til helt vanlige ting, som å kjøpe helt nødvendige ting eller ta seg en ukes ferie.

Det skal ikke være sånn at ytelsene i velferdsstaten er under fattigdomsgrensen.

—  Mimir Kristjánsson, Rødt-politiker

– Det skal ikke være sånn at ytelsene i velferdsstaten er under fattigdomsgrensen, og vi mener at de bør økes nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som kommer snart. Det er det fullt mulig å gjøre på flere måter, sier Mímir Kristjánsson til Dagsavisen.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) skriver til Dagsavisen at ytelsene vil bli økt i trygdeoppgjøret i mai. Les hele hennes svar her.

[ Lønna til de som tjener best vokser langt mer enn blant lavtlønte. ]

Dramatisk økning

Kristjánsson peker på det store oppsiktsvekkende tallet i den ferske Nav-rapporten, som er at andel uføre på lavinntekt er doblet på ti år. I rapporten står det at i de ti siste årene har andelen med lavinntekt blant AAP-mottakere økt med ti prosentpoeng.

I husholdninger der hovedinntektsstaker er uføretrygdet, har andelen med årlig lavinntekt mer enn doblet seg, fra 12 prosent i 2010 til 26 prosent i 2021. Siden 2012 har inntekten til husholdningene der hovedinntektsstaker er uføretrygdet, vokst saktere enn inntekten i befolkningen totalt.

– Det tyder på at de uføre og eldre, altså folk på permanente ytelser i Norge, blir fattigere og fattigere. Det er en dramatisk utvikling, sier Mímir Kristjánsson.

– Det har aldri vært meningen at du skal bli rik av å gå på uføretrygd, men det er heller ikke meningen at du skal leve i fattigdom resten av livet bare for at du ble syk. Men tallene viser altså at har du minstepensjon eller blir uføretrygdet, er du fattig resten av livet, med mindre det skjer noe helt dramatisk med ordningen, sier Kristjánsson.

[ Håvard fikk finansministeren på døra etter å ha skrevet Facebook-innlegg ]

Dystre utsikter

I Nav-rapporten pekes det på koronapandemien, en pågående krig i Ukraina og høye energi- og råvarepriser som årsaker til de store økonomiske utfordringene i tiden. Og det fryktes at de vil strekke seg lang tid framover og prege arbeids- og velferdspolitikken kanskje helt mot 2035. I verste fall kan det resultere i mer fattigdom og ulikhet som igjen vil gi risiko for økt polarisering og lavere tillit til myndighetene.

Dette har man visst om lenge, og det er blitt gjort fint lite.

—  Mímir Kristjánsson

– I januar fikk vi den sjokkerende rapporten fra Fafo som avslørte at ytelsene fra Nav er så lave at de fleste som sto i matkø hadde fått ytelser og til og med var blitt fulgt til matkøene av Nav-ansatte. Og på NRK Debatten var det en dame som fortalte at Frelsesarmeen hadde hjulpet henne å betale tannlegeregningen, sier Kristjánsson.

– Da er det noe alvorlig galt i velferdsstaten hvis folk som havner på trygd skal være nødt til å motta veldedighet for å ha råd til å spise. Men dette har man visst om lenge, og det er blitt gjort fint lite, fortsetter han.

[ Klassesamfunnet er overalt, også i Norge ]

Kutt i regningsbunken

Nå mener han altså bestemt at trygdeytelsene bør økes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som kommer snart.

– Det er én veldig enkel ting å gjøre for å motvirke fattigdom, og det er å gi fattige folk mer penger. Øke satsene. Vi vet hva minste uføretrygd er, det er 250 000 kroner, altså under fattigdomsgrensen. Vi vet hva en minstepensjon er, den er også under fattigdomsgrensen. Så vi har godtatt at de som mottar disse ytelsene, skal leve under fattigdomsgrensen bare fordi de er syke og gamle. Men staten kan gjøre mye for å bedre situasjonen. Og det bør de gjøre nå, snarest, sier Kristjánsson.

Han ramser opp en rekke tiltak som ville hjelpe godt på økonomien til dem som har det trangest: reduksjon av prisene på egenandeler i helsevesenet, på kollektivtrafikk, tannhelse og så videre.

– Hvis prisene bare fortsetter å øke og det ikke skjer noe med ytelsene er dette sjanseløst, da drar vi vekk en grunnplanke fra velferdsstaten. Det er helt uholdbart, sier Mímir Kristjánsson.

– Men det er spennende å se hvor lenge regjeringen vil velge å holde fast på dagens ordning til tross for at vi vet at også deres egen partiorganisasjon krever økte ytelser.

[ Hege gruet seg til å søke jobb da hun kom ut av fengsel. Så møtte hun Silje i Nav ]

[ Matprisene kan stige ennå mer i mai måned ]

[ Ingen dialekter mobbes så mye som denne ]