Nyheter

Slottet viser vei: Åpner opp for rullestolbrukere

Slottet skal bli mer tilgjengelig for rullestolbrukere og andre med funksjonsnedsettelser. – Bra, men i hvilken som helst gate kan du fortsatt finne eldre bygg som ikke er tilgjengelige for oss, påpeker rullestolbruker Cato Lie.

– Slottet er en eiendom som omfattes av intensjonen om at offentlige bygg skal være universelt utformet, forteller Guri Varpe, kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff.

– Statsbygg har derfor startet et kartleggings- og evalueringsarbeid for å se på hvilke ytterligere tiltak som kan gjøres på Slottet for at bygningen skal bli mer tilgjengelig for alle.

Så langt har Statsbygg identifisert 44 aktuelle tiltak.

– Alle er mindre arbeider som blant annet går ut på å senke dørterskler, øke lysstyrke i korridorer og trapper, snu dører og å installere et nytt HC-toalett, forteller seniorrådgiver Gjermund Jappée i kommunikasjonsstaben i Statsbygg.

– Selv slike enkle tiltak kan ha stor betydning, sier Cato Lie, som er seniorrådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Cato Lie foretrekker å rygge når han skal komme seg opp bakken til hovedinngangen på rådhuset i Oslo fordi den er bratt og brosteinsbelagt. – Da blir det litt mindre slitsomt for en med manuell rullestol, forteller Lie.

– Lovkrav til bevaring

Det er om lag 50.000 rullestolbrukere i Norge, går det fram av NAVs oversikter for utlån av hjelpemidler. Det er omtrent like mange som det er innbyggere i Moss kommune.

Både i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift er det tatt hensyn til rullestolbrukerne.

«Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak», heter det i plan- og bygningsloven.

«Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte», står det å lese i byggteknisk forskrift, også kjent som TEK17.

Men ikke sjelden kolliderer disse kravene med andre krav, så også når det gjelder Slottet.

– Fordi Slottet ble oppført i 1849 stilles det strenge lovkrav til bevaring av Slottet som kulturminne, og det er derfor en del tilretteleggingstiltak det ikke vil være mulig å gjennomføre, forteller kommunikasjonssjef Guri Varpe.

– Dette er også grunnen til at de av gjestene våre som trenger bistand til å bevege seg, ikke alltid kan ha samme bevegelsesmønster som øvrige gjester.

Rullestolbrukere og andre «som ikke har mulighet til å bevege seg i trappeløp» får derfor bruke heisene som finnes på Slottet når det åpnes for publikum i sommersesongen, opplyser Varpe. Slottet har også egne verter som hjelper besøkende som ikke kan være med på de ordinære omvisningene der.

Noen ganger holder det ikke med gode intensjoner. – Denne rampen innebærer bare en marginal forbedring. Den er så bratt at her kommer jeg med ikke opp alene, sier Cato Lie.

– På Byantikvarens liste

Rådhuset i Oslo er om lag 100 år yngre enn Slottet, og ble tatt i bruk i 1950, men også der møter Cato Lie og andre rullestolbrukere utfordringer.

– I bakken opp til hovedinngangen er det brostein, og du får ikke opp farten i en manuell rullestol på brostein. Det er derfor slitsomt å komme seg opp der, men vi vil jo bruke hovedinngangen, forteller Lie.

Spesialkonsulent Line Merethe Alfheim ved Rådhusets forvaltningstjeneste, forteller at rullestolbrukere som vil besøke rådhuset, har flere muligheter.

– I dag er det lagt til rette for rullestolbrukere å ankomme rådhuset både fra hovedinngangen i borggården og fra sjøsiden til møteromssenteret, sier Alfheim.

– Fra hovedinngangen kommer man videre rett inn i rådhushallen. Skal man bevege seg mellom etasjene er heis tilgjengelig, men det er behov for bistand fra sikkerhetsbetjenter.

– Fra sjøsiden kommer man rett inn i møteromssenteret, der det er etablert en lett tilgjengelig heis opp til garderoben.

Samtidig erkjenner Alfheim at rådhusets alder, byr på utfordringer.

– Vi er opptatt av å legge til rette for alle brukergrupper og har gjennom årenes løp gjennomført tiltak for å bedre tilgjengeligheten. Det er imidlertid noe krevende da rådhuset er et gammelt bygg og står på Byantikvarens gule liste.

Men nå er det like fullt ting på gang.

– I forbindelse med en omfattende utvendig rehabilitering av Oslo rådhus, er det bevilget midler for å bedre tilgjengeligheten og atkomsten til rådhuset. Arbeidet med dette er under planlegging og skal startes opp inneværende år, opplyser Alfheim.

Denne rampen fungerer heller ikke. Den er for bratt til at Cato Lie klarer å forsere den i sin manuelle rullestol.

– 70 prosent er vernet

Også ved Universitetet i Oslo (UiO) er gamle bygg er en utfordring når det skal legges til rette for rullestolbrukere og andre med funksjonsnedsettelser.

– UiO har omkring 100 bygninger. Rundt 70 prosent av disse er vernet, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ingeborg Kang Jørgensen ved Eiendomsavdelingen til UiO.

– Noen er helt tilgjengelige for rullestoler, mens andre har en mer begrenset tilrettelegging. Gamle og lite tilpasningsdyktige bygninger gir tekniske begrensninger, derfor er det ikke alle steder det er lov til å tilrettelegge for universell utforming, fortsetter Jørgensen.

I alle bygge- og rehabiliteringsprosjekter ved UiO er likevel universell utforming (UU) inkludert.

– I tillegg gjennomfører vi flere rene UU-prosjekter hvert år, som for eksempel å installere automatiske døråpnere og nye atkomstramper, som pålagt av Kunnskapsdepartementet. Vi gjør også mindre oppgraderinger og tilpasninger når vi får innmelding om akutte behov, opplyser Jørgensen.

– Er det bygg hvor rullestolbrukere fortsatt trenger bistand fra andre for å kunne komme seg inn og ut?

– Dette er tilfelle i flere av de eldre bygningene, svarer Jørgensen.

Her er derimot alt gjort på riktig måte. Hellingen er så slak at Cato Lie enkelt kommer seg til inngangsdøra i bygget.

– Utfordringene er mange

«7 prosent av offentlige bygninger i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede», står det å lese i regjeringens handlingsplan for universell utforming for perioden 2015–2019.

– Jeg holder en del foredrag, og når jeg ber tilhørerne gjette på hvor stor andel av disse bygningene de tror er tilgjengelige, er det typiske svaret rundt 30 prosent, forteller Cato Lie.

– Jeg tror også at andelen er høyere nå enn den var da denne handlingsplanen kom, for det skjer mye. Ikke minst gjør Statsbygg en stor innsats for å oppgradere byggene sine, inkludert ambassader i utlandet. Oslo kommune har også store ambisjoner på dette området.

Men fortsatt er det ting som kan bli bedre, konstaterer Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

– Vi i FFO jobber for å få på plass en forskrift om universell utforming for eksisterende bygg, som også omfatter publikumsbygg i privat eie, opplyser Lie.

– Det er dessuten slik at mange tror at de ikke kan gjøre noe for å bedre tilgjengeligheten til verneverdige bygg, men lovverket er likestilt når det gjelder vern og tilgjengelighet, og enkle tiltak kan ofte bidra til at alle kan benytte seg av byggets fasiliteter, påpeker Lie.

– Hvilke tiltak er spesielt aktuelle for at rullestolbrukere skal kunne besøke de samme byggene som alle andre?

– Utfordringene er mange og handler om å tilrettelegge inngangspartiet, heisløsning, dørbredder og toalettfasiliteter for rullestolbrukere. Vi bidrar gjerne med råd i ulike prosjekter, svarer Lie.

– Dette handler også om hvordan bygg mangler god tilrettelegging for blinde/svaksynte og hørselshemmede, fortsetter han.

– Hva kan gjøres med det?

– For hørselshemmede handler det om gode høyttaleranlegg og møtelokaler med teleslynge, mens blinde og svaksynte må ha mulighet til å orientere seg i og utenfor bygget. De kan være avhengige av ledelinjer for å finne fram.

Trapper som denne i eldre bygg, stenger rullestolbrukere ute. – Vi i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon jobber for å få på plass en forskrift om universell utforming for eksisterende bygg, som også omfatter publikumsbygg i privat eie, forteller Cato Lie.

Mer fra Dagsavisen