Nesten en av ti unge mellom 12 og 20 år har selvmordstanker, viser «Hvordan har du det egentlig?» – en ny og dyster rapport fra organisasjonen Mental Helse. Den viser at stadig flere unge, særlig unge jenter, rapporterer at de sliter med angst og depresjon. Men hva kommer det av? Hjerneforsker og stipendiat ved OsloMet Sandra Klonteig forsker på unge kvinners psykiske helse gjennom bruk av teknologi som måler hjerneaktivitet.
– Det er vanskelig å si helt sikkert hva denne økningen kommer av, men internasjonale studier viser at den samme utviklingen skjer særlig i andre vestlige land. Noen studier peker på økt skolestress, sosiale medier og kroppspress. Selv regner vi med at psykiske lidelser er sammensatt, og håper å kunne finne ut mer om involverte mekanismer gjennom å måle hjernens aktiviteter, sier Sandra Klonteig til Dagsavisen.
Teknologi
Til Dagens Medisin forteller Sandra Klonteig at drømmen er at legen eller psykologen i fremtiden kan måle hjerneaktiviteten din mens du gjør ulike oppgaver.
– Dermed kan de bruke dette i tillegg til mer tradisjonelle måter å sette diagnoser på, slik som selvrapportering og kliniske observasjoner, sier Klonteig, og forklarer at det i dag kan ta et par uker før man vet om personer med depresjon har effekt av antidepressiva.
Hun mener et drømmescenario ville være om legene kunne bruke informasjonen fra hjernen til å avgjøre hvorvidt du responderer på behandling, altså før du selv opplever endring.
– Dette vil kunne være motiverende for pasienten og også nyttig i et samfunnsperspektiv dersom det bidrar til et mer treffsikkert behandlingstilbud, sier Klonteig.
[ Innførte firedagers-uke: Resultatene var over all forventning ]
Kompleks sykdom
Om det stemmer at økningen av angst og depresjon er størst blant jenter, eller om jenter bare er flinkere til å si ifra, er Klonteig usikker på.
– Det finnes lite forskning som kan si med sikkerhet hvorfor økningen skjer, nye tall fra Norge viser også en økning av selvrapporterte plager hos gutter, sier Klonteig.
– For å finne ut mer kan vi se nærmere på hvordan vi måler psykiske lidelser. Dette dreier seg ofte om veldig komplekse følelser som måles via selvrapportering eller kliniske observasjoner. Men i min doktorgrad bruker vi teknologi som måler hjerneaktivitet for å undersøke mekanismer relatert til psykiske lidelser. Vi tenker at det finnes sammenhenger mellom symptomer som ikke nødvendigvis «holder seg innenfor» diagnoser, slik som angst og depresjon. Sånn sett tror jeg på et mer sammensatt svar, og håper nye målemetoder kan bidra til nyansering og kanskje fange opp fler, for eksempel de som har vansker med å snakke om psykiske plager.
I laboratoriet på OsloMet tester hun ulike teknologier som måler blikket vårt og hvor vi fokuserer, hvor blodet strømmer i hjernen og EEG, som måler hjernebølger.
– Teknologien måler «skyggene» av hva som skjer inne i hjernen vår mens vi gjør ulike oppgaver knyttet til følelser og oppmerksomhet, forklarer hun. Slik undersøker hun om de kan fange opp endringer i mekanismer med betydning for utvikling og opprettholdelse av angst og depresjon.
– Vi tror man kan fange opp endringer i mekanismer før man ser endringer i klinisk uttrykk, sier Klonteig.
[ Splittet i synet på filmen om barnevernet ]
Strukturelle forskjeller
Men det er ikke kun hjernens aktivitet som påvirker hvordan psykisk sykdom utvikler seg. Klonteig viser til informasjon fra undersøkelser gjort av Ung Data om at sosiale forhold også spiller inn når det gjelder psykisk helse..
– Der ser man at sammenhenger mellom unges psykiske helse og familiens økonomi, relasjoner til foreldre og venner, mobbing er alle faktorer som spiller inn.
– Det finnes også data som viser at de som sliter psykisk mistrives i lokalmiljøet. Da må vi spørre oss: er det den psykiske helsen som gjør at man tolker lokalmiljøet som dårligere? Eller er det lokalmiljøet som påvirker de unges psykiske helse? Eller er det noe annet? Det er viktig å skille mellom sammenhenger og kausale forhold. Det finnes mange påvirkningsforhold mellom to fenomener der det ene kan føre til det andre eller at andre faktorer spiller inn. Som regel henger dette sammen i et komplekst samspill, så noe enkelt svar finnes ikke, sier Sandra Klonteig.
[ Husk dette neste gang du skal ta på et dørhåndtak ]
Kvinnehelse
Hjerneforskeren mener det er behov for mer fokus på kvinnehjernen i forskningen. Til tross for at kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning har det aller meste av helseforskning foregått på menn. Hun forteller at blant laboratoriedyr er det stort sett hanndyr som er blitt brukt i forsøk, og at det har gitt overraskelser når medisiner er blitt tatt i bruk.
– Det har historisk vært vanlig standard å ekskludere hunnrotter og hunnmus i forskingen for å få en kontinuitet i resultatene. Når man så tar forskningen over til mennesker viser det seg at kvinner har mer uforutsette bivirkninger av medisiner, kanskje fordi medisinene ikke er blitt testet på hunndyr. Det betyr at vi vet mindre om kvinners helse, mindre om sykdom og bivirkninger hos kvinner, sier Sandra Klonteig.
[ Mener mellommåltider er roten til alt ondt. I alle fall for folkehelsa ]
[ Hvilket år ble Kvikk Lunsj lansert? Prøv deg på påskequizen ]
