Nyheter

Derfor får du mer elektrisk støt nå

Har du opplevd å få elektrisk støt idet du skal ta på et dørhåndtak, eller gi noen en klem? Fysiker Andreas Wahl og fysikkprofessor Are Raklev forklarer hvorfor.

Det elektriske støtet er litt ubehagelig, men på ingen måte farlig. Kanskje blir du litt forsiktig neste gang du skal ta på et dørhåndtak? Faktisk bør du gjøre det motsatte.

– Hvis du tar på en relativt spiss gjenstand, så vil du merke det elektriske støtet. Det er fordi mye strøm kommer ut gjennom et lite område. Det store trikset er å ta på dørhåndtaket med hele håndflata, i stedet for å pirke borti med fingeren først, sier fysikkprofessor Are Raklev fra Universitetet i Oslo.

Derfor får du støt

Elektriske støt oppstår fordi du bærer på et overskudd av positiv eller negativ elektrisk ladning. Når du tar på en gjenstand med mindre positiv eller negativ elektrisk ladning, får du et elektrisk støt, forklarer Raklev.

Fysikkprofessor Are Raklev.

Det som skjer når du tar på et dørhåndtak, er at atomene i dørhåndtaket trekker elektronene til seg, og når elektorene flytter på seg, kjenner du det elektrisk støtet.

Et annet triks for å unngå støt, er å ta på dørhåndtaket med for eksempel et nøkkelknippe først.

Men hva er det som gjør at vi tiltrekker oss flere elektroner?

– Statisk elektrisitet kan oppstå når materialer gnis mot hverandre, sier Wahl.

Mer støt med ull

Jo mer du gnir på et materiale, som en ullgenser, jo flere elektroner samler du opp, og jo større er sjansen for et elektrisk støt.

Materialene har ulik evne til å samle opp elektroner. Både ull og hår på hodet trekker lettere til seg elektroner, enn for eksempel bomull.

– Materialer langt unna hverandre på det som kalles den triboelektriske skalaen øker effekten. I den ene enden av skalaen finner vi materialer som lett gir fra seg elektroner, i den andre enden materialer som lett tar imot elektroner. Sånt blir det gnister av, sier Wahl.

– Klassikeren er å gni en ballong mot håret på hodet, hvis du har hår. Da blir håret elektrisk og reiser seg, sier Raklev.

Wahl forklarer at ballongen lades negativt, altså med et overskudd av elektroner.

– Mens håret ditt blir positivt ladd med et underskudd av elektroner. Håret står til værs, og strekker seg mot den ladde ballongen, sier Wahl.

Fysiker, programleder og vitenskapsformidler Andreas Wahl hadde en egen forestilling i 2016 om elektrisitet. Her fra forestillingen.

Et miniatyr lyn

Et annet sted der mange har opplevd elektrisk støt er på trampolinen.

– Hvis du vil unngå elektrisk støt på trampolinen, kan du hoppe med gummistøvler, men det er kanskje ikke like gøy, sier Raklev.

Det som skjer på trampolinen er at gnisningene fra materialene gir deg ekstra mange eller ekstra få elektroner, og du blir elektrisk ladd.

– Vi sier gjerne at vi «er statiske». Når vi berører et dørhåndtak eller et annet menneske, hopper en hel haug med elektroner samlet den ene eller andre veien. Vi kjenner det som et støt, sier Wahl.

Hvis det er mørkt, er det faktisk mulig å se elektronene.

– Da kan vi attpåtil se at elektronene varmer opp lufta i et lite lysblink, en gnist. Gnisten er en miniatyrvariant av lynet fra himmelen, sier Wahl.

Oftere om vinteren

Hvor ofte du får elektrisk støt, henger sammen med hvor tørt det er i lufta. I Norge er lufta aller tørrest på våren, men også om vinteren og sommeren. På høsten er det gjerne med fuktighet i lufta.

– Når det er fuktig i lufta blir det vanskeligere for ladningen å flytte seg fram og tilbake, sier Raklev.

– Betyr det at det er litt mindre sjanse for å få elektrisk støt hvis du bor ved kysten på grunn av luftfuktigheten?

– Ja, mest sannsynlig. Hvis du bor i en tropisk regnskog får du neppe elektrisk støt, sier han.

Andreas Wahl forklarer at den tørre lufta er dårlig på å lede strøm.

– Da får de statiske ladningene mulighet til å bygge seg opp i større grad. Håret står lettere til værs i tørr vinterluft. Og vi får lettere støt, sier han.

Mer fra Dagsavisen