Nyheter

Rødt vil øke fribeløpet på AAP til 1G

Partiet fremmer et forslag for Stortinget, der de ber om en gjennomgang av alle avkortingsreglene i dagens Nav-system.

Onsdag la det digitale fagtidsskriftet Arbeid og velferd, som utgis av kunnskapsstaben i Nav, fram en forskningsartikkel som tar til orde for å omlegge hvordan man avkorter arbeidsavklaringspenger (AAP) opp mot arbeidsinntekt. I dagens system avkortes AAP for antall arbeidstimer man jobber ved siden av ytelsen.

I forskningsartikkelen har man sett på effekten det vil ha på ytelser dersom man endrer til en avkorting beregnet ut fra hva man tjener i jobben ved siden av AAP-ytelsen, sammenlignet med dagens ordning som regnes ut fra antall timer man jobber. Resultatet i studien viser at en endring i ordningen slår godt ut for dem som har lav inntekt ved siden av AAP, mens de som har høy inntekt vil tape på omleggingen.

Mímir Kristjánsson i partiet Rødt sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, og mener forskningsartikkelen peker på flere endringer i dagens system, men at hovedpoenget uansett må være at de som går på AAP må få beholde mer av pengene de tjener ved siden av ytelsen.

– En slik endring som forskningsartikkelen foreslår, om å avkorte i faktisk inntekt og ikke basert på antall timer man er i jobb, er bra for dem som har lav inntekt i jobben sin ved siden av AAP. Når det avkortes i ytelsen time for time, blir det urettferdig hvis AAP-mottakeren jobber et sted der de tjener nesten ingen ting, sier Mímir Kristjánsson til Dagsavisen.

– Av de som har lav inntekt i jobben ved siden av AAP, anslår forskerne at endringen vil bety fem tusen kroner mindre i måneden i avkorting, i snitt. Det er store utfall man kan få, ved å innføre små endringer. Folk snakker til de er blå i trynet om at folk må jobbe, mens man på den andre siden sitter og regner time for time og krone for krone, og straffer folk som er trygda eller mottar AAP hvis de jobber, fortsetter Kristjánsson.

– Må øke fribeløpet

Når AAP-ytelsen blir avkortet mot arbeidstimer, slik som i dag, reduseres ytelsen med et fast kronebeløp for en viss stillingsprosent – uavhengig av hva den faktiske lønnen er. Avkortingen avhenger av tidligere inntekt, ettersom dette brukes til å beregne størrelsen på AAP-ytelsen. Dermed vil mottakere med en relativt lav lønn og relativt høy tidligere inntekt, få høy avkorting og dermed også dårligere betalt dersom de jobber. I tilfeller der lønna er lavere enn ytelsen, vil det derfor ikke lønne seg å jobbe.

Tirsdag er det avgivelse på et forslag partiet Rødt har i Stortinget, der de vil foreslå et fribeløp i AAP. Kristjánsson sier at Rødt kommer med mange endringsforslag, men at økningen av fribeløpet er det aller viktigste, for å utjevne forskjellene i AAP-ytelsene.

– AAP-mottakere har ikke noe fribeløp i det hele tatt, men også for uføre er det altfor lavt. Tidligere var det på 1G, men det har blitt redusert i flere omganger, til vi nå er nede i 0,4 G. Det er hoved-urettferdigheten som gjøres overfor mottakere av Nav-ytelser, mener han.

– Vi ser i rapporten at en slik justering fra avkorting mot timer, til avkorting mot lønn, kan slå negativt ut for enkelte AAP-mottakere. Hva tenker du om det?

– I modellen som forskerne presenterer, blir det sånn. De legger til grunn et provenynøytralt opplegg (som ikke påvirker statens inntekter, journ.anm.), innenfor den ordningen vi har i dag. I forlaget vårt, vil vi ha mindre avkorting enn vi har i dag, for ikke å ende med å ta mye fra de som har høy inntekt ved siden av AAP. Det er uansett et tak i dagens system, på hvor mye en kan tjene, som regulerer det. Men der forfatterne av forskningsartikkelen først og fremst ser på fordeler og ulemper med inntektstavkorting opp mot timeavkorting, er vi mest interessert at folk skal få jobbe ved siden av – uten å tape penger – hvis de har overskudd til det, sier Kristjánsson.

---

Hva er AAP?

  • Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra Nav
  • Du kan maksimalt få 66 prosent av inntekten din inntil 6G, som tilsvarer 441 449 kroner.
  • AAP blir fastsatt på grunnlag av den pensjonsgivende inntekten du hadde i året før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent
  • Målet er med AAP er at du sammen med Nav skal avklare mulighetene dine for å beholde eller komme i arbeid.
  • Hvis du har rett til sykepenger og grunnlaget er to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G) eller mer, må du bruke opp sykepengeretten din før du har rett til AAP. Hvis sykepengegrunnlaget ditt er lavere enn 2 G, kan du velge mellom sykepenger og AAP
  • Hvis du mottar sykepenger for en deltidsstilling på inntil 60 prosent, kan du ha rett på både sykepenger og reduserte AAP
  • Hvis du jobber, vil NAV per i dag redusere utbetalingen din på AAP ut fra hvor mye du jobber, altså antall timer, og ikke hva du faktisk tjener på arbeidet
  • Hvis du jobber mer enn 60 prosent, får du som hovedregel ikke utbetalt AAP

Kilde: Nav.no

---

Kan gi helsefordeler

At folk kan fortsette i arbeid og holde kontakt med arbeidslivet mens de utredes for uføretrygd, har en rekke positive ringvirkninger, mener han.

– Det er samfunnsøkonomisk fornuftig, og bidrar til bedre helse og mental helse. Fra før brukes denne ordningen med inntektsavkorting for uføre og trygdede. Det må gå an å lempe på dette for AAP-mottakere. Å øke trygd og ytelser, er dyrt for staten. Men denne løsningen får staten ganske billig, for å gi folk slack til å skaffe seg inntekt på egen hånd. Enten du er på AAP eller trygd, må det å holde kontakten med arbeidslivet være superbra. Men hvis vi har ting i vårt system som gjør at det straffer seg, eller ikke lønner seg, er det fullstendig mot sin hensikt. Vi har i dag en arbeidslinje som gjør at trygda folk skal tape uansett, sier han.

Avkortingen av Nav-ytelser er ikke den eneste måten AAP-mottakere taper penger på, dersom de ønsker å jobbe i tillegg til at de mottar ytelser fra Nav.

– De må betale skatt også. Dermed kan avkortingen ende på 100 prosent for folk som får lav inntekt, folk har ikke råd til å jobbe. Legger du til det at mange har oppstartskostnader i forbindelse med å begynne i jobb, som til drivstoff og bompenger, så lønner det seg ikke.

Ønsker human arbeidslinje

Størrelsen på hva du mottar i AAP-ytelse beregnes ut fra inntekten du hadde før du ble syk.

– Mange på AAP hadde høyere lønn før de ble syke, enn de får når de søker seg ut i arbeid igjen etter sykeperioden. Dermed blir ordningen til et ikke-insentiv for å gå tilbake til jobb. Der har de som har høy lønn i jobben ved siden av, en fordel. Og vi mener at den gruppen ikke bør tape på en omlegging av systemet. Derfor mener vi at man bør kunne tjene ganske mye, før Nav bryr seg.

I dag finnes det et fribeløp for uføretrygdede, men ikke for mottakere av AAP.

– At man skal kunne jobbe en del uten å avkortes i trygd er et viktig og bra prinsipp. Det styrker det vi kan kalle en human arbeidslinje, der man belønner fattige mennesker som klarer å skaffe seg inntekt. Det må som sagt økes til 1G. Det er ingen grunn til at det skal være lavere for AAP enn for uføretrygd, påpeker Kristjánsson.

---

Kort om rapporten

  • I dag reduseres AAP mot antall arbeidede timer som mottakerne rapporterer til NAV annenhver uke. Rapporten peker på særlig én ulempe med dagens system; det kan gi lave insentiver til å jobbe ved lav timelønn, ettersom reduksjonen i AAP kan bli større enn hva du tjener på å være i arbeid
  • I forskningsartikkelen peker forfatterne på at hvis insentivene til å jobbe skal opprettholdes, burde avkortingen være lavere basert på arbeidsinntekt enn for arbeidstimer. Dette skyldes at mange mottakere har liten eller ingen inntekt før AAP, og kan forvente å tjene mer ved en fulltidsstilling
  • De skriver også at sammenlignet med dagens avkorting for uføretrygd, der trygden blir avkortet med om lag 66 øre per krone arbeidsinntekt over 0,4 G, burde avkortingen av AAP være lavere. Spesielt burde avkortingen per krone arbeidsinntekt være lavere
  • Av hensynet til å gi mottakerne insentiver til å jobbe noe i det hele tatt, burde det også på AAP være et fribeløp, skriver de i rapporten.

Kilde: arbeidogvelferd.nav.no

---

Vil endre rapporteringen

Alle som per i dag mottar AAP, må levere et meldekort to ganger i måneden, der de må rapportere antall timer de har jobbet. Og ytelsen blir utbetalt to ganger per måned. Det mener partiet Rødt, er mot sin hensikt.

– Det henger jo ikke sammen at AAP utbetales to ganger i måneden, og ikke én gang per måned slik som trygd og ordinær lønn. Også sier man til en haug syke mennesker at de må levere meldekort hver uke. Hvis ikke, får du ikke penger, da er det verst for deg. Det systemet har en rekke negative ringvirkninger for helsa, og det koster masse arbeidskraft, og det at du må rapportere hver bidige time om du jobber et sted, gir et mentalt press, for om du gjør en feil får du ikke penger. Vi ønsker at alle med AAP heller får et A-kort som arbeidsgiver sender inn. Det er et mye mer effektiv rapporteringssystem, i tillegg til at det vil frigjøre arbeidstid og – kapasitet for de som mottar AAP, sier Kristjánsson.

Han sier partiet har et ønske om at Stortinget nå går gjennom alle avkortingsreglene for de som mottar AAP eller trygd.

– Det er så mange avkortingsregler, at til og med jeg som jobber med det, lærer noe nytt hver dag. Derfor må vi gå gjennom alle avkortingsforslagene. For eksempel er det sånn at hvis du er ufør og mannen din mottar en bonus på jobb, så kan du miste barnetillegg. Et annet eksempel er hvis du er delvis ufør og delvis arbeidsløs, da får du ikke ytelser tilsvarende femti–femti, da avkortes i stedet arbeidspengene mot uførepengene. Å øke fribeløpet er åpenbart en måte å avbøte det på også. Det skal bli spennende å se hva de andre partiene i komiteen sier om forslagene våre. Vi må bort fra den misforståtte frykten for at syke mennesker skal få en krone for mye. Er alt maset om at det skal lønne seg å jobbe bare hykleri, eller vil de også at det skal lønne seg å jobbe for trygda folk?, undrer Kristjánsson.

---

Dette mener Rødt

  • Fribeløpet for AAP-mottakere må økes fra 0,4G til 1G
  • Avkortingsreglene for alle Nav-ytelser må gjennomgås
  • Rapporteringssystemet for AAP-mottakere må endres, slik at ikke mottakerne selv må sørge for rapporteringer til Nav
  • Utbetalingssystemet for AAP-mottakere må endres, slik at også AAP-mottakere får månedlige utbetalinger

Kilde: Rødt

---

Mer fra Dagsavisen