Nyheter

Hvordan står det til med matsikkerheten i Norge?

Klimaendringene truer stadig matforsyningene i verden. I fremtiden vil Norge kunne måtte belage seg mer på egenproduksjon, og mindre på import, tror NIBIO-forsker.

I Storbritannia er bønder bekymret for at landet ikke klarer å produsere nok mat. Store værforandringer har gjort at grønnsaker fra Sør-Europa har blitt vanskeligere å få tak i, og landets selvforsyningsgrad er ikke høy nok, mener britene. Og flere butikker har innført begrensninger på antall tomater og agurker hver kunde kan kjøpe.

Også i Norge sliter Bama med å levere nok frukt og grønt. Særlig er det spanske tomater som er mangelvare.

Om noen uker kommer de norske cherrytomatene, kan Bama fortelle. Og det vil bedre situasjonen.

Men hva er egentlig situasjonen i Norge?

Mye fisk, lite bær

– Det er den selvforsyningsgraden som er et uttrykk for det, sier Arne Bardalen.

Han er spesialrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi, og forteller til Dagsavisen at det opereres med litt forskjellige tall når det snakkes om i hvilken grad Norge dekkes av egen matproduksjon.

Arne Bardalen er spesialrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi.

– Tallet som vanligvis brukes er 46 prosent. Det er andelen av de kaloriene vi spiser som er basert på norsk produksjon.

Men, sier Bardalen, det tallet inkluderer import av kraftfor til husdyra.

– Uten er vi nede på 39 prosent, som er et sammenslått tall på tvers av matvaregrupper.

For ser man på de ulike matvaregruppene, varierer selvforsyningsgraden mye, sier Bardalen:

Ikke helt overraskende er fisk en av matvarene vi produserer mye av. Der er vi 80 prosent selvforsynte. Når det kommer til husdyrprodukter som melk og kjøtt, er vi oppe i mer enn 90 prosent.

Grønnsakene dekker vi 46 prosent av selv, mens når vi spiser frukt og bær, er kun 6 prosent av det fra Norge.

Det tror Bardalen at kan forandre seg i fremtiden.

Klimaforandringer truer matforsyningen

– Kan vi i Norge i fremtiden måtte klare oss mer på egenprodusert mat?

– Ja, svarer Bardalen kontant.

Han forteller om ulike forhold som kan påvirke matproduksjonen i verden negativt. Klimaendringer, vannknapphet, forringing av jordsmonnet. Og nedbygging av matjorda.

– Det er mange forhold som på peker på at det kan bli vanskeligere å produsere mat i verden, sier Bardalen.

Men forholdene slår ut ulikt. Spesielt klimaendringene treffer land i sør hardere enn nordligere områder som Norden.

– Så det betyr at når det blir vanskeligere å produsere mat i sør, vil det til og med være mulig å produsere mer mat i nordlige områder som Norge. Det gjør at det blir enda viktigere å ta vare på jorda i Norge, for å produsere til oss selv, sier han:

– Men også når andre får det vanskeligere bør vi sørge mer for egen matforsyning og ikke konkurrere med andre om maten.

Må være forberedt

I fjor skrev NIBIO en rapport om klimarisikoen i verdikjeder. Der så de på hva som utgjør trusler for matproduksjonen. Én ting ble helt klart for forskerne:

En kan ikke utelukke at dramatiske hendelser som påvirker matforsyningene kan skje.

– Som vi har lært de siste åra, etter pandemien og krigen, og mer dramatiske hendelser knytta til matproduksjon som jo følger av klima, må vi være forsiktige med å utelukke at de mest dramatiske hendelsene faktisk kan skje. Selv om det er lite sannsynlig, sier Bardalen.

Derfor må myndighetene være forberedt, sier han. En ting er tomater og agurker. En annen ting er kornet.

– Svikt i kornforsyningene ville vært det mest alvorlige for norsk matsikkerhet. Det er også derfor at Stortinget har bestemt at vi skal starte et arbeid med å etablere et beredskapslager for korn i Norge, forteller Bardalen.

Norge hadde et slikt, men det ble avviklet i 2003. Etter Berlinmurens fall fulgte en periode med avspenning i verden.

– Myndighetene anså det som lite sannsynlig at vi ville havne i en krigslignende situasjon der vi ble avstengt fra å kunne kjøpe kornvarer på verdensmarkedet. Norsk matberedskap siden da er bygd på en forutsetning om at Norge alltid vil kunne kjøpe det vi trenger, fordi vi har kjøpekraft.

Både pandemien og krigen i Ukraina har vært øyeåpneren som har satt i gang planene om et nytt beredskapslager, ifølge Bardalen.

– Ta vare på jorda og bøndene

Så, må vi bare belage oss på at det blir mindre guacamole og salsa på norske kjøkkenbord?

Det kan hende, sier Bardalen.

– 65 prosent av maten som importeres kommer fra EU-området. Frukt, bær og grønnsaker fra det sørlige Europa. Det er et av de områdene i verden som vil bli ganske sterkt ramma av både tørke, som vi så nå sommeren i fjor, når ekstrem tørke ramma jordbruket i Sør-Europa, men også episoder som i Italia, med snøvær og kulde i vintersesongen som førte til at det også da ble tomme hyller i Norge.

Bardalen tror at klimaet vil ramme den tradisjonelle importen til Norge.

– Samtidig så er det jo mulig å dyrke flere grønnsaker i Norge. Vi kan dyrke mer bær, vi har arealer og klima som gjør det mulig. De delene av året der det kan bli vanskeligere å importere ferske grønnsaker fra andre deler av verden, kan vi måtte klare oss med norskproduserte, lagringssterke grønnsaker.

Avslutningsvis forteller NIBIO-forskeren at når han holder foredrag, pleier han å oppsummere hva det viktigste for norsk matsikkerhet er, med to punkter.

– Punkt én er å ta vare på landbruksjorda. Punkt to er å ta vare på bøndene. Om vi ikke beholder jordarealene, og uten bønder til å drive jorda, da blir det ikke produsert mat. Det er et godt budskap, og det sier noe om hva dette dreier seg om sånn egentlig.

Mer fra Dagsavisen