Hun var «Varsleren» i Birgitte-saken: – Jeg har sagt det hele tiden. Denne mannen er farlig

– Jeg er ikke noe glad i å snakke om meg selv. Jeg vil snakke om saken. Så jeg var i tvil om jeg skulle stille opp i en podkast, sier Grete Strømme.

Den tidligere politisekretæren og nå privatetterforskeren opplevde en hardt tilkjempet seier denne uka, da den 52-årige Karmøy-mannen Johnny Vassbakk ble dømt for drapet på Birgitte Tengs i 1995.

Uka før domsavsigelsen kom fjerde og siste episoden i podkastserien om Grete Strømme, «Varsleren», fra podkastprodusentene Svarttrost.

– Grete Strømme har betydd mest av alle for utfallet av Birgitte Tengs-saken, mener Bjørn Olav Jahr, den prisbelønte journalisten som i 2015 skrev boka «Hvem drepte Birgitte Tengs?», og nå er ansatt hos Svarttrost. Han har vært konsulent på serien om Grete Strømme, som er laget av Kari Hesthamar, prisbelønt radiodokumentarist og podkastskaper.

Gjennom fire episoder forteller de om Grete Strømmes lange kamp for å få omgjort dommen mot Tengs’ fetter og finne rett gjerningsmann.

– Hele varsler-historien til Grete Strømme er oppsiktsvekkende i lys av det som skjedde denne uka, da Vassbakk ble dømt. Hun møtte så mye motbør underveis. Hun har lidd mye overlast, slik mange varslere gjør, sier Kari Hesthamar.

Bakgrunn: Kollapset i retten da han fikk dommen

«Frie tanker fra en politisekretær»

Grete Strømme var nyansatt sekretær ved Haugesund politikammer da navnet til mannen som nå er dømt for Tengs-drapet, dukket opp i registret over straffesaker, og fattet hennes interesse. Hun lagde en konfidensiell rapport til politiet om mannen som en mulig gjerningsmann. Rapporten har Bjørn Olav Jahr senere karakterisert som ett av de viktigste dokumentene i Birgitte Tengs-saken, og omtalt den i sin bok fra 2015.

Men Strømmes arbeid ble ikke godt mottatt i første omgang, daværende politimester i Haugesund karakteriserte det som «useriøst» og «frie tanker fra en politisekretær». Etterforskningen konsentrerte seg rundt Tengs’ fetter, som i 1998 ble dømt for drapet.

– Jeg fant denne mulige gjerningsmannen i registrene i 1996. Jeg fulgte rettssaken i lagmannsretten i 1998, og konkluderte at dette som er fremlagt i bevisførselen, tilsier at fetteren ikke har drept Birgitte. Men at materialet som var fremlagt i saken pekte i retning min «kandidat», sier Grete Strømme.

[ Faren ble dømt for drap på stemoren: – Hvordan kunne min elskede far gjøre noe så grusomt? ]

Etter å ha varslet retten om mannen som nå er siktet, ble Strømme høsten 1998 anmeldt til politiets særskilte etterforskningsorgan for brudd på taushetsplikten. Saken kom opp for retten i 2001, og hun ble frifunnet.

– Etter at jeg varslet lagmannsretten om mannen som nå er dømt, ble jeg nærmest stemplet som kriminell. Det var tungt. Jeg ble fremstilt som «kontormedarbeideren som snoket i politiets registre». Jeg gjorde jo ikke det. Jobben min hos politiet var å gå gjennom dokumenter og lage oppføringer i strafferegistret. Politiet hadde jo bedt publikum om hjelp i etterforskningen av Birgitte Tengs-saken. Den oppfordringen tok jeg på alvor. Jeg holdt øynene åpne i mitt arbeid etter noe som kunne hjelpe politiet med å oppklare Birgitte Tengs-saken.

Fra 2005 jobbet hun for Birgitte Tengs’ fetter, etterhvert som prosessfullmektig, krevde innsyn i saksdokumentene og begjærte saken gjenopptatt. Etter mange års kamp i rettssystemet ble fetteren i 2021 frikjent for alle anklager og for det sivile erstatningskravet mot seg.

– At Birgittes fetter omsider fikk den høyst urettmessige sivilrettslige dommen opphevet 4. november i fjor, er blant annet Grete Strømmes store fortjeneste. Det samme kan sies om tiltalen Jonny Vassbakk ble satt under. Jeg håper virkelig hun en dag får lønn og anerkjennelse for alt strevet, kommenterer Bjørn Olav Jahr til Dagsavisen.

– Det var har vært en lang kamp for å få politiet til å etterforske sakens materiale og mannen som nå er dømt, sier Strømme til Dagsavisen.

Navnet til Grete Strømme har dukket opp med jevne mellomrom i omtalen av Tengs-saken gjennom over 25 år. Først nå forteller hun sin historie for podkasten fra Svarttrost.

– Jeg har omtrent ikke vært i media. Mens jeg jobbet for fetteren, lå jeg veldig lavt. Jeg har alltid tenkt at fakta i saken skal tale for seg. Fokus skal ikke være på meg, sier Grete Strømme til Dagsavisen.

– Hun er opptatt av saken, og liker ikke oppmerksomhet rundt seg selv. Hun måtte tenke seg litt om før hun ble med. Det kan være en ekstra belastning å bli eksponert på denne måten. Men vi driver ikke med overtaling, forteller Kari Hesthamar.

– Det er enorm interesse for disse sakene blant lytterne. Både Tengs-saken og Baneheia-saken er store historiske saker som tilfeldigvis er blitt rullet opp på samme høst. Grete Strømmes frivillige innsats har vært helt avgjørende for utfallet av Birgitte Tengs-saken. Frivilliges dugnadsinnsats har vært avgjørende også i Baneheia-saken. Det er skremmende med tanke på rettssikkerheten, mener Hesthamar.

Det er det jeg har sagt hele tiden. Denne mannen er farlig.

—  Grete Strømme

Svarttrost har også laget en ti-episoders podkastserie, «Tabbene i Tengs-saken», der det kom en bonusepisode denne uka som oppsummerte dommen og saken.

– Podkast kan ta opp i seg mange nyanser av en sak. Vi har brukt så mange episoder vi mente saken trenger. Dokumentar på lyd er godt egnet til å nyansere framstillinger. Og podkast når et annet publikum. Før jobbet jeg med radiodokumentaren i P2. Den hadde et visst publikum, men podkast krysser grenser og finner nye lyttere, forteller Kari Hesthamar.

Hvordan var det å høre på seg selv gjennom fire episoder?

– Forferdelig! sier Grete Strømme og ler litt.

– Men jeg må si det er flott at Svarttrost mente min stemme var interessant nok til en hel podkast.

[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]

Kritikk for ensidig fremstilling

Podkasten har også møtt kritikk. «Denne podkasten burde kanskje aldri vært publisert» skrev Bergens Tidende i en anmeldelse av «Varsleren» sist uke. Avisens podkastanmelder roser jobben Grete Strømme har gjort i Birgitte-saken, men mener at «et seriøst produksjonsselskap kan ikke la henne få spekulere fritt for åpen mikrofon», og skriver: «Måten historien fortelles på er svært problematisk. Det er utelukkende Strømmes perspektiv som presenteres. Hun stilles ingen kritiske spørsmål. Det er ikke tatt inn andre kilder».

Grete Strømme kommenterer:

– Jeg kjenner godt til detaljene godt etter å ha gransket saken i flere år på vegne av fetteren. Jeg forteller mitt syn på faktiske opplysninger. I grunnloven er ytringsfriheten begrunnet med sannhetssøken. Jeg er sannhetssøkende, og vil løfte fram det som kan gi svar på hva som skjedde med Birgitte. Så er det Svarttrost som vurderer hva de vil ta med i podkasten.

Kari Hesthamar svarer på kritikken fra Bergens Tidende slik:

«Heile premisset for denne serien er nettopp å fortelje frå ein varslar sitt perspektiv».

«I 27 år har politi, påtalemakt og media hatt denne mikrofonen, i ei sak der det no er veldokumentert at det har vore enorme manglar og rot i etterforskinga, og der det blei pressa fram ei falsk tilståing i jakta på ein gjerningsmann. «Spekulasjonane» til Grete Strømme er ikkje lause, gitt den dokumentasjonen som har kome fram og DNA-funnet på Birgitte si strømpebukse. Alle som er kritisert i serien har fått moglegheit til tilsvar, noko dei færraste av dei nytta seg av» kommenterer Hesthamar i e-post til Dagsavisen.

Saken er ikke over

Strømme forteller at hun ble overrasket da Vassbakk i september 2021 ble siktet for drapet på Birgitte Tengs. Da hadde hun lenge jobbet med andre saker som privatetterforsker. Hun fulgte spent med mandag denne uken da dommen falt og Vassbakk ble dømt til 17 års fengsel. Det avgjørende var DNA-sporet som ble funnet på Birgitte Tengs’ strømpebukse.

– Jeg var slett ikke sikker på at bevisene var nok til domfellelse. Jeg tenkte at det kunne ende med frifinnelse. Da jeg hørte opplesningen av dommen, tenkte jeg: Ja, det er det jeg har sagt hele tiden. Denne mannen er farlig. Det forsto man ikke i de årene han var tiltalt og ble dømt for andre forhold. Han ble tatt på med silkehansker. Det er en tragedie at han ikke ble stoppet før.

Den dømte 52-åringen har anket tingrettens dom, slik at dommen ikke er rettskraftig.

Og for Grete Strømme er Birgitte Tengs-saken ikke over.

– Jeg er ikke ferdig med Tengs-saken. Absolutt ikke, sier Strømme.

– Opp mot politikerne vil jeg følge opp problemene fetteren og jeg hadde med å få innsyn i alle dokumenter. Og jeg mener det trengs mer etterforskning. Vi må fortsette å endevende Birgitte Tengs-saken. Jeg hjelper gjerne bistandsadvokatene med å gå gjennom materialet for å se hvilke etterforskningsskritt som må kreves utført videre, sier Grete Strømme til Dagsavisen.

---

Birgitte Tengs-saken

* 17 år gamle Birgitte Tengs ble drept på Karmøy 6. mai 1995. Hun var blitt tatt kvelertak på og blitt utsatt for massiv vold mot hodet. Ifølge obduksjonen døde jenta av hodeskadene hun var påført.

* Drapsofferets fetter ble to år etterpå pågrepet og senere tiltalt for drapet. Han ble dømt i Karmsund herredsrett (tingretten), men frikjent for straff i Gulating lagmannsrett i 1998. I en sivil straffesak ble han dagen etter frifinnelsen kjent skyldig og dømt til å betale erstatning til Birgitte Tengs’ foreldre.

* 1. september 2021 pågrep politiet en mann i 50-årene på Haugalandet og siktet ham for drapet på Birgitte.

* Mannen ble også siktet også for drapet på Tina Jørgensen i Stavanger i 2000. Denne siste siktelsen frafalt politiet 31. oktober 2022.

* Mannen, som er fra Karmøy, var tidligere blant dem som ble avhørt i drapsetterforskningen, men som politiet ikke fulgte videre opp etter at fetteren til Tengs var pågrepet og siktet.

* 17. oktober 2022 kom tiltalen mot den nå 52-årige mannen, for drap under skjerpende omstendigheter. De skjerpende omstendighetene er foruten den massive volden offeret ble utsatt for, også en voldtekt.

* 4. november frifant Agder lagmannsrett fetteren til Birgitte Tengs i erstatningssaken.

* 6. februar ble den 52-årige mannen dømt i Haugaland og Sunnhordland tingrett til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs. Dommen er anket. (NTB)

---