EU kan åpne for mer statsstøtte for å svare på USAs pakke

Fra første januar trådte USAs gigantiske støttepakke (IRA) i kraft. 370 milliarder dollar i skattelette for å investere i grønn energi, er i ferd med å lokke europeisk industri til USA. EU planlegger nå et svar. Mandag og tirsdag møtes EUs finansministre.

Fredag sendte EUs konkurransekommissær, Margrethe Vestager, et brev til finansministrene der hun lufter tanken om å gjøre den midlertidige ordningen permanent. Hun ber i brevet, som Euractive skriver om, å få de første reaksjonene fra finansministrene på et slikt forslag under møtet denne uken.

[  Milliarder å tjene dersom Yara investere mer i USA ]

Omfatter Norge

Disse lettelsene i statsstøttereglene vil omfatte Norge som endel av EØS-avtalen. Norge er allerede i dialog med EU om dette. Utfordringen fra USA var tema på den middagen som statsminister Jonas Gahr Støre, presidentene Emmanuel Macron og Ursula vom der Leyen hadde i Paris før jul, får Energi og klima bekreftet. Over taffelet i Paris ble det understreket at dette handler om å beskytte de indre markedet i EU som Norge er en del av gjennom EØS.

Det som Vestager foreslår, vil gi EUs medlemsland muligheten til lettere å subsidiere fornybar energi og gjennomføre skate- og avgiftslettelser som selskaper i strategisk viktige sektorer som det er en risiko for kan flytte virksomhet til land utenfor EU.

[ – Knekkebrødkuren er som et mutert koronavirus som dukker opp igjen og igjen ]

Høy aktivitet

Det er akkurat det siste man frykter skal skje på grunn av USAs støttepakke kalt IRA.

EUs kommisær for det indre marked Thierry Breton har besøkt flere av de landene som nå frykter at industrien vil flagge ut, slik som Polen, Spania og Belgia. Kommisjonen har dette høyt på agendaen. Det er ventet at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kommer med flere detaljer når hun taler til World Economic Forum i Davos, som holdes fra 16. til 20. januar.

Saken fortsetter under videoen

Undergraver indre marked?

Hvordan EU skal møte utfordringen fra USA splitter medlemslandene. En rekke økonomisk svakere medlemsland ønsker seg fond på EU-nivå. Mens de som er nettobidragsytere til EU, er lite lysten på flere fond eller at EU skal låne mer penger.

Under det midlertidige regelverket er det allerede i EU utbetalt 670 milliarder euro i støtte. Pengene Brukes til å demme opp for høye energipriser og virkningen av bortfallet av russisk gass. Men dette er ujevnt fordelt. Tyskland, med sin store støttepakke, står for over 50 prosent, Frankrike for 24 og Italia for 7 prosent. De 24 andre medlemslandene «deler» resten.

Forskjellen i støttenivå mellom medlemslandene er en utfordring for det indre markedet. Kritikken av den tyske støttepakken gikk nettopp på at Tyskland undergravde prinsippet om like konkurransevilkår i EUs indre marked.

Åpningen for å gi de medlemslandene muligheten til å bruke mer på nasjonale ordninger støttes av Tyskland og Frankrike.

[ Årets beste måling for Arbeiderpartiet ]

På toppmøtets bord

Handelskrigen over Atlanteren blir et hett tema på EU-toppmøte 9. og 10. februar. Dette ble diskutert uformelt under desembertoppmøte. EUs svar på IRA er en sak som kommer til å dominere dagsorden for det svenske EU-formannskapet dette halvåret.

[ SV-topp uenig med partiledelsen om Nato-strategi – håper på støtte på landsmøtet ]

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ «R.I.P Henry»: Her gjør Mads Ousdal sin beste TV-rolle (+) ]